Hun hadde ikke Google på sin side, Julie Brodtkorb, da det for ganske nøyaktig et år siden ble kjent at hun skulle bli ny leder i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
Det manglet ikke på søketreff når 2600 entreprenører landet rundt googlet den nye lederen i medlemsorganisasjonen sin, men treffene var enten oppslag om hennes privatliv i sladderpressen, eller saker hvor hun uttalte seg som kvinnepolitisk leder i Høyre.
– Det var nok ikke akkurat dét anleggsgutta så for seg at skulle lede dem, sier hun i dag.
Derfor startet hun med å reise rundt til medlemsbedrifter i hele landet så fort hun tiltrådte i stillingen for åtte måneder siden. Hun ville introdusere seg selv, og høre hva de ønsket og forventet av henne og MEF.
– Jeg følte veldig at holdningen både ute og her på back office var slik: «Ok, nå har vi henne. Vi får ta det vi har, og så får vi lære henne det hun trenger». Og det har de virkelig gjort!
Selv entreprenøren som hilste henne velkommen til Vadsø med setningen «Æ har da for faen sagt æ ikke vil ha nåkka besøk av dæ!», minnes hun som en god opplevelse:
– Først blir man satt ut, men fy faen hvor herlig! Da vet du akkurat hvor du har ham og kan gå rett på sak! Og når du først får han på ditt lag er han dønn lojal, og ringer om alt som er bra og alt som er dårlig. Tenk om man flere steder hadde vært sånn at man bare sa ting rett ut?
- De tapte kampen om nasjonalmuseet: Bygger likevel anlegget som skal gi dem neste prestisjeoppdrag
Hyler ut
Brodtkorb sitter i den gule sofagruppen på direktør-kontoret hun helst ikke er innom mer enn to dager i uken. Veggene er prydet med svart-hvitt-bilder av anleggsmaskiner. Mellom sofagruppen og vinduet med utsikt rett sør-øst mot Operahuset, står pulten hun plasserer laptopen på når hun er her.
Men det er de tre dagene i uken hun ikke er her hun liker best. Siden medlemmene er ute, er det der hun også mener hun må være. Det var derfor hun la ned hovedkontoret i Oslo da hun startet, og endret navn på dette kontorlokalet til «back office».
For de som sitter her er oppgaven å stille opp for de som jobber ute: Det er anleggsarbeiderne som er øverst i MEF-hierarkiet. Et hierarki som er temmelig annerledes fra det politiske hierarkiet Brodtkorb kjenner godt etter 16 år som aktiv Høyre-politiker, de siste som statsminister Erna Solbergs stabssjef.
– Jeg tror faktisk aldri jeg har hatt en jobb hvor jeg trives så godt. Det kan kanskje høres litt rart ut, for jeg har vært utrolig heldig med å ha spennende jobber før, men det har rett og slett med folka å gjøre. Verdien av å jobbe for og med folk som sier hva de mener er veldig undervurdert. I politikken er prosessene og spillet omtrent like viktig som målet, mens her setter man seg et mål og jobber mot det, og er man uenig hyler man ut på veien. Det er innmari deilig, sier hun.
Allerede etter åtte måneder har hun rukket å bråke såpass mye med sine tidligere partifeller at hun tror medlemmene har forstått at hennes lojalitet nå ligger hos MEF.
- Han er en av sju norske toppeksperter innen prosjektledelse: Dette gjør de beste prosjektlederne (TU Ekstra)
Politikertriks
Tenk om vi skulle ha et entreprenørskap hvor det at du har én ingeniør gjør at du kan få alle typer jobber? DET er farlig, det!
Mest bråk så langt har det vært rundt sentral godkjenning. Da regjeringen ville innføre krav om teknisk fagskole eller ingeniørutdanning for å kunne utføre oppdrag i tiltaksklasse 2 og 3, sto mange maskinentreprenører i fare for å miste sin sentrale godkjenning. De hadde gjerne 20 års dokumenterbar erfaring, men ingen formell utdannelse utover fagbrev.
– Man må ikke havne i den tro at det å ha formell kompetanse på noe er lik å ha kompetanse til å utføre det. Det er derfor fagutdanna folk er viktig. Tenk om vi skulle ha et entreprenørskap hvor det at du har én ingeniør gjør at du kan få alle typer jobber? DET er farlig, det! Du hadde aldri fått lov til å legge et rør i et hus uten å være autorisert rørlegger, så hvorfor i all verden skal du ha lov til å legge vann- og avløpsrør uten å ha noe som helst erfaring med det, sier Brodtkorb.
Da tok hun i bruk kjente politikertriks for å få regjeringen hun inntil nylig hadde vært en del av til å snu. For å få mest mulig oppmerksomhet fant hun et medlem som kunne miste godkjenningen i hvert eneste avisdistrikt, og reiste landet rundt med mål om flest mulig avisoppslag.
26. november i fjor fikk hun til og med støtte på lederplass i VG under tittelen «Skrivebordspolitikk», og en uke senere snudde regjeringen.
– Det viste seg at regjeringen ikke så hva det de hadde bestemt førte til. Noen i en etat tenkte at hvis man må ha papirer på ting blir det enklere å oppdage de som jukser, som et tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Vi vil også ta de som jukser, men du gjør ikke det ved å kreve teknisk fagskole for å kunne ta jobbene gutta mine har gjort i 40 år. For å ta jukserne kreves mye tilsyn og økte ressurser til arbeidskrimsentre, sier Brodtkorb.
Lavere stressnivå
Etter regjeringen snudde ble hun oppringt og skjelt ut av flere av de største entreprenørene.
– Jeg skjønner jo at de mente det var helt feil, for om alle mine entreprenører gikk konk eller måtte legge ned på grunn av dette så hadde jo de fått mye mindre konkurranse, sier hun, og smiler oppgitt:
– Jeg må forklare igjen og igjen at om de vil påvirke hva jeg snakker om så er det ingen vits i å ringe meg – da må de melde seg inn i MEF og påvirke hovedstyret. Jeg er ingen konsernsjef som sitter på toppen av en linjeorganisasjon og kommanderer, sier hun, og sammenligner det med et politisk parti: Både MEF og Høyre er medlemsorganisasjoner, hvor landsmøtet og hovedstyret bestemmer hvilke saker som skal prioriteres og hva som er viktigst. Hennes jobb er å få flest mulig av de ballene som sentres til henne inn i mål.
Jeg har innmari mye å gjøre, men det er ingen som bokstavelig talt får kuttet hodet av seg om jeg ikke gjør noe.
Det er mange baller som skal håndteres, men Julie Brodtkorb sier det er sånt hun får energi av. Derfor har hun også tatt på seg å lede både Kringkastingsrådet og representantskapet i Norges Bank i tillegg til MEF, og likevel er stressnivået hennes mye lavere enn da hun var stabssjef ved statsministerens kontor.
– Jeg har innmari mye å gjøre, men det er ingen som bokstavelig talt får kuttet hodet av seg om jeg ikke gjør noe. Det var mye mer dramatisk å måtte håndtere alt fra gisselsituasjoner i Syria til forhandlinger i Stortinget hvor milliardene forsvant om det ble flertall for feil ting, sier hun.
- Rekordfart for rådgivende ingeniører: Omsetningen mer enn doblet på ni år
Fullt hus
Den høye terskelen for hva som er mye å gjøre mener hun kom gradvis etter at hun for åtte år siden ble skilt fra Tore Aksel Voldberg og ble sittende alene med tre barn på 1, 3 og 6 år.
Det var den ene gangen hun husker å ha tenkt «Dette går ikke!» Men det måtte gå, og hun klarte å finne løsninger som gjorde det mulig å kombinere alenemortilværelsen med full jobb.
– Hadde jeg ikke hatt verv og jobb jeg syntes var gøy, så hadde jeg ikke orket det. Det er derfor jeg sier til ungene mine at de må finne seg et eller annet de er sultne på. Har du det innmari moro på jobb og føler at du trengs et sted, da er det så lett å stå opp om morgenen, sier Brodtkorb.
I dag er barna 9, 12 og 14. I tillegg har hun to ungdommer tidlig i 20-årene boende hos seg som hun også omtaler som sine barn.
Gode rammer
Respekt for hverandre er like viktig på jobb som privat, mener Brodtkorb, som opplever at maskinentreprenørene har stor respekt for ingeniørene og at de er glade for at noen andre prosjekterer slik at det finnes masse jobb for dem som utførere:
– Gutta mine er ikke interessert i å gjøre de tekniske beregningene selv, og ingeniørene er ikke interesserte i å grave den grøfta. Hvis begge sider har respekt for at man kan forskjellige ting, er det ikke noe problem. Vi er akkurat like avhengig av hverandre begge parter, sier Brodtkorb, som er opptatt av at prosjektering tillegges nok vekt:
– Prosjektering er ekstremt viktig – bare se på Stortinget! Vi er opptatt av at prosjekteringssiden får gode nok rammer og har kunnskapen som skal til for å prosjektere godt. Det gjør jobben for våre entreprenører veldig mye tryggere og enklere.
Maskinentreprenører havner i en rekke rettssaker med Statens vegvesen grunnet dårlig prosjektering, ifølge Brodtkorb. For eksempel har entreprenører lagt inn anbud på fjerning av masse som er prosjektert til å være helt tørr, men som viser seg å være gjørme.
Når de sier at prisen må endres, svarer Statens vegvesen at de tar det i sluttoppgjøret som kanskje ligger to år frem. Der blir det avfeid.
– Når våre entreprenører legger inn et anbud må de kunne ta som gitt at det som står prosjektert er det de skal gi pris på. Da må prosjekteringen være riktig. I tillegg må Statens vegvesen slutte å bruke entreprenøren som en bank. Det er det de gjør, når de legger all risiko over på entreprenøren istedenfor å bli enige om en ny pris ved en gang forutsetningene i prosjekteringen viser seg å være feil. For dette er jo håndfaste greier! Enten er jorda tørr, ellers er den våt. Det er enkelt å se, sier hun.
- Ekspertene vil bygge veier som tåler det nye våte klimaet: Andre trasévalg, høyere bruer og dypere grøfter
Kontrakter og samarbeid
Rettstvister med Statens vegvesen blir dyre for små aktører. En entreprenør på Sørlandet mente Vegvesenet skylte dem 118 millioner kroner. For å kunne kreve inn pengene måtte de sende fakturaen, og to måneder senere fikk de en momsregning på 48 millioner.
Da må de fleste små entreprenører låne penger til momsen for å ikke bli slått konkurs, samtidig som det kan ta opptil fire år i rettsvesenet før de eventuelt får tilbake pengene. Det går ikke likviditetsmessig.
– Det er et kjempeproblem for oss. Selv når entreprenørene foreslår forhandlinger for å unngå konkurs, sier Vegvesenet i flere tilfeller nei. Her bør det være mulig å få til kontrakter og former for samarbeid som gjør at man blir enige før man havner i rettsvesenet. Det er bare tapere i dette systemet i dag, sier Brodtkorb.
Tendensen mot større kontrakter gjør også at de små aktørene presses:
– Jeg satt i regjering da vi skapte Nye Veier, og jeg synes fremdeles det er en god idé: Man trenger store kontrakter på de største totalentreprisene. Men det som ikke går, er om alle går samme vei. Det som da kommer til å skje er at det bare blir jobb til de store hovedentreprenørene, og om ikke byggherre setter krav til hva som står i kontraktene med underentreprenørene kan vi oppleve at arbeidsforholdene blir dårligere og at de presses så mye at det er null margin igjen, sier Brodtkorb.
Hun eksemplifiserer med en snøbrøytingskontrakt i Troms som var priset så lavt fra hovedentreprenør at de små entreprenørene mente det var umulig å ha skift på vakta og dermed kjøre forsvarlig.
– Mange av våre medlemmer opplever at slike store kontrakter gjør at de bare får et ekstra ledd mellom seg og Vegvesenet som gjør arbeidsforholdene vanskeligere for dem. Her har BaneNor en annen holdning: De har bedt oss fortelle dem hva det er viktig at de pålegger hovedentreprenørene å ha med i kontraktene med underentreprenørene. Bare den holdningen gjør at vi blir positive, sier Brodtkorb.
Nå trenger vi at politikerne ikke bare babler om at det er yrkesfagenes år, men at de faktisk gjør noe.
Skryter av LO
Og så skryter den tidligere Høyre-politikeren uhemmet av LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, som hun i MEF har mange felles saker med.
– Det er sikkert flere som blir overrasket av at jeg skryter av ham, men virkelig, altså! Han både forstår og er interessert i vår bransje og våre saker. Han er opptatt av at vi skal ha gode arbeidsforhold, at vi må få tatt de som jukser, og at det satses på yrkesskolene så vi får nok fagfolk ut, sier Brodtkorb.
Hovedbudskapet de to kjører sammen akkurat nå er at det trengs flere skoleplasser på anleggsteknikk.
– Man skulle jo tro at politikerne forsto at rekordbevilgninger over NTP fører med seg et behov for flere anleggsteknikere, men vi har altfor få skoleplasser! Samtidig får lærestedene mer i støtte per elev på heste- og hovslagerfag enn på anleggsteknikk. Det skjønner jeg ingenting av. Du må ikke være rakettforsker for å skjønne hva vi trenger mest av i framtida av de to. Nå trenger vi at politikerne ikke bare babler om at det er yrkesfagenes år, men at de faktisk gjør noe, sier Brodtkorb.
Det første hun mener de må gjøre er å sette konkrete mål i læreplanene:
– I dag står det for eksempel at du skal ha «befatning med» maskin. Ingen hadde godtatt om det sto i læreplanen på allmennfag at du skal ha befatning med matematikk og engelsk. Her må det være krav til et visst antall timer opplæring, for det er livsfarlig å måtte begynne å lære disse ungdommene å kjøre graver og hjullaster på anlegg med folk den dagen de blir lærlinger.
Engasjementet lyser ut av henne, og vi tror på Julie Brodtkorb når hun sier at hun faktisk synes dette er «himla gøy» å jobbe med. Hun kaller seg selv nerd fordi hun faktisk heller vil sitte en lørdag kveld og lese dokumenter til møter i Norges Bank enn å se film eller gå ut og ta en pils.
– Man føler jo at andre tenker «stakkars deg», men så er det jo ikke stakkars meg. Jeg har tatt på meg alt dette frivillig fordi jeg koser meg med det, og når du gjør ting du synes er veldig moro får du gjort veldig mye!
