Når forhandlerne på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow diskuterer støtte til fattige land som vil rammes hardt av klimaendringene, er det snakk om støtte i milliardklassen.
Rike land lovte i 2009 å sikre 100 milliarder dollar i året til klimatiltak i fattige land, et løfte som ikke ble innfridd innen fristen i fjor.
Men de reelle kostnadene knyttet til klimaendringene vil være langt høyere, ifølge utkastet til FN-rapporten som nyhetsbyrået AFP har fått tilgang på.
Rapporten er del to av FNs klimapanels (IPCC) hovedrapport og handler om konsekvenser av klimaendringene.
Den første delrapporten, som fikk mye oppmerksomhet da den ble offentliggjort i august i år, dreide seg om naturvitenskapen som danner grunnlaget for kunnskapen om den globale oppvarmingen.
Høyere enn antatt
Klimaendringenes pris vil stige som følge av matmangel, flomrammede byer, dødelige hetebølger og massemigrasjon, ifølge FN.
– Kostnadene knyttet til tilpasning er betydelig høyere enn tidligere anslått, heter det i utkastet til sammendrag av den 4.000 sider lange rapporten.
Temperaturen på kloden har allerede steget om lag 1,1 grader sammenlignet med førindustriell tid, noe som fører til mer ekstremvær. Og utslippskuttene som så langt er vedtatt, er ikke nok til å begrense oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader, som fastsatt i Parisavtalen.
Tiltakene som så langt er planlagt for å tilpasse samfunnet til oppvarmingen, er heller ikke tilstrekkelige.
– De nåværende avtalene for å finansiere tilpasning holder ikke med tanke på det antatte omfanget av klimaeffektene, heter det i rapporten.
Titalls milliarder
Planer om utslippskutt som så langt er vedtatt av verdens land eller meldt inn til FN, tyder fortsatt på at vi er på vei mot om lag 2,5 grader.
Innen 2050 kan det bli behov for en billion dollar årlig til klimatilpasning, ifølge et av scenarioene i rapportutkastet.
Ved 2 graders oppvarming kan de årlige kostnadene i Afrika alene komme til å øke med flere titalls milliarder.
Mange forskere, inkludert flere som har arbeidet med rapporten, mener funnene burde kommet fram før klimatoppmøtet i Glasgow, ifølge AFP.
Det ti år gamle løftet om å årlig bidra med 100 milliarder dollar innen 2020 – nå utsatt til 2023 – var ment å sikre sårbare land midler til grønn omstilling og klimatilpasning.
– Virkelig utdatert
Løftet som virket sjenerøst for ti år siden, framstår mer stakkarslig i dag, hevder økonomen Rachel Cleetus i Union for Concerned Scientists.
– Disse 100 milliarder dollarene er virkelig utdatert, sier hun til AFP.
Hun sier man må opp billioner av dollar, ikke milliarder.
Mohamed Adow, som er sjef for tankesmia Power Shift Africa i Nairobi, sier løftet ikke engang skraper i overflaten av det som egentlig trengs.
Stigende havnivå
Utkastet til FN-rapporten viser hvordan nærmest alle deler av samfunnet vil rammes som følge av økende temperaturer.
I den lavtliggende byen Guangzhou i Sør-Kina vil anslåtte tap nå en kvart billion dollar årlig uten tiltak – blant annet tiltak mot flom – ved 20 centimeters økt havnivå.
Med 2 graders oppvarming er det ventet at havnivået kan stige nesten dobbelt så mye.
I det verst tenkelige scenarioet vil ødeleggelsene i Guangzhou få en årlig prislapp på over en billion dollar. Andre lavtliggende byer som Mumbai, som har færre ressurser, vil også oppleve lignende ødeleggelser.
I snitt vil 2,7 millioner mennesker i Afrika bli fordrevet årlig innen midten av århundret, blant annet som følge av dårligere avlinger og hetebølger som svekker produktiviteten og helsevesenet, ifølge utkastet.
Forsikring mot en kjent hendelse
Finansiering av klimatilpasning kan sees på som investeringer i unngåtte kostnader i framtiden, ifølge FNs klimapanel.
– Det å investere i klimatilpasning er som å forsikre seg mot en kjent hendelse, sier Brian O'Callaghan ved University of Oxford, som nylig deltok i arbeidet med en annen FN-rapport om klimatilpasning.
Flere har tatt til orde for en IPCC-rapport som gir en samlet oversikt over behovene for tilpasning.
– Vi må ha mål om å få en vurdering av de potensielle kostnadene knyttet til både tilpasning og utslippskutt, sier Max Puig, sjefforhandler fra Den dominikanske republikk.
På klimatoppmøtet COP26 har utviklingsland blant annet i Afrika bedt om at det skaffes til veie minst 650 milliarder dollar årlig til klimatilpasning fra og med 2030.
