Å skulle erstatte KNM Helge Ingstad med én ny fregatt, vil være økonomisk uforsvarlig.
Det er ett av resonnementene som framkommer i Fagmilitært råd (FMR) som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen leverte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen tirsdag.
– De driftsmessige utfordringene vil bli store dersom Forsvaret må drifte ett unikt fartøy. Det ansees som lite økonomisk forsvarlig å bygge kompetanse, reservedeler og vedlikeholdskonsept for kun ett fartøy, heter det i dokumentet.
Dette er skipet Kongsberg tilbyr for å fylle hullet etter Helge Ingstad
Ønsker en dobling av fregattvåpenet
Derfor anbefales det å anskaffe minimum to nye fregatter, helst fire, slik at det er åtte fregatter i drift når kystkorvettene i Skjold-klassen fases ut.
Tidligere i år besluttet Regjeringen at KNM Helge Ingstad ikke vil bli reparert. Forsvarsmateriell beregnet kostnadene for å reparere fregatten til 12-14 milliarder kroner, mens kostnadene ved kjøp av et nytt tilsvarende fartøy estimeres til 11 til 13 milliarder kroner.
Hittil er det iverksatt kun midlertidige tiltak for å kompensere for at fregattvåpenet nå teller fire skip, ikke fem. Det handler om mer seiling med gjenværende fregatter og logistikkskipet KNM Maud, og levetidsforlengelse av kystkorvettene i Skjold-klassen. Dette er imidlertid ikke noe som holder i lengden:
– Det har vært vurdert å erstatte evnen KNM Helge Ingstad representerte med andre løsninger, basert på en sammensatt pakke av andre kapasiteter. Imidlertid har forsvarssjefen konkludert med at dette ikke vil gi den ønskede effekten, heter det i FMR.
USA skjøt NSM vest i Stillehavet: – Nå må våre motstandere holde seg våkne om natta
Tidligst i 2030
Siden det ikke lenger er mulig å anskaffe fregatter med Nansen-designet, må det anskaffes fartøy i en ny fregattklasse. Den nye fregattklassen må i en periode driftes parallelt med de fire fregattene i Nansen-klassen.
Dette vil gi en krevende driftssituasjon både for Forsvaret og Forsvarsmateriell. Det anbefales derfor at det etableres samarbeid med en sentral alliert nasjon, både med tanke på anskaffelse, drift, vedlikehold og videre oppgraderinger i et levetidsperspektiv, står det i FMR.
Forsvarssjefen anbefaler å anskaffe fra en eksisterende produksjonslinje for å redusere tid og kostnad. Det pekes ikke ut noen konkrete alternativ, annet enn å vise til at «det finnes flere fregattprosjekter som enten er pågående eller er under oppstart hos våre mest sentrale allierte».
Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er det flere eksempler på slike prosjekter hos våre nærmeste allierte. Sjøforsvarets stadig mer tette samarbeidspartner, Tyskland, skal anskaffe seks nye multirollefregatter MKS 180 (Mehrzweckkampfschiff) og er i ferd med å fase inn fire nye F125-fregatter til erstatning for tre fregatter i Bremen-klassen. Storbritannia er i ferd med å få bygget tre Type 26-fregatter hos BAE Systems, mens Babcock nylig ble tildelt oppdraget med å bygge nye og langt rimeligere Type 31-fregatter.
Selv med en slik tilnærming vurderer forsvarssjefen at nye fregatter tidligst vil nå operativ status rundt 2030.
Tilbudet til den kommende norsk-tyske ubåten holdt ikke mål: Nå må Ula-klassen holde ut lengre enn planlagt
