Alis er et navn som har gått igjen i rapport etter rapport om F-35 – med negativt fortegn.
Vi snakker ikke om noen person, men forkortelsen for «Autonomic Logistics Information System» som nok er blant de mest trøblete delsystemene tilhørende det nye kampflyet, noe som også er erfart i det norske forsvaret.
Nå er Alis i ferd med å erstattes av Odin, som er en forkortelse for «Operational Data Integrated Network». Så gjenstår det å se om nykommeren klarer å leve opp til sin navnebror, den norrøne guden som forbindes med kunnskap og krigføring.
Foreløpig ser det lovende ut. F-35s flernasjonale programkontor (JPO) sendte denne uka ut ei melding om at den første F-35-skvadronen nå er oppe og kjører med den nye hardwaren.
.jpg)
Ferdig om to år
Det er F-35B-fly fra det amerikanske marinekorpset med base i Yuma i Arizona som nettopp er ferdig med en vellykket valideringstesting av Odin. I motsetning til Alis er det JPO selv som leder utviklinga av det nye systemet, selvsagt i samarbeid med Lockheed Martin og Pratt & Whitney.
De første enhetene kan kjøre både Alis og Odin, noe som er tilfellet på MCAS Yuma. Ifølge JPO er målet at Odin skal oppnå første operative evne senest i september 2021 og full operativ evne i desember 2022.
JPO påpeker at det mest iøynefallende med Odin er den reduserte størrelsen. Mens Alis-serverne er på høyde med et menneske, krever ekstra strømforsyning og veier over 800 pund (363 kg), får Odin plass i to «carry on»-kofferter som veier cirka 30 kg hver.
Tidkrevende
Før de norske F-35-flyene ble operative i november i fjor, hadde den operative test og evalueringa (OT&E) avdekket svakheter ved Alis, noe de også var åpne om utad:
– Skal vi klare å oppdatere hyppig nok til å møte framtidens trusler, er vi nødt til å gjøre noe med arkitekturen i Alis, sa daværende kampflydirektør Morten Klever til Teknisk Ukeblad i mai 2019.
Dette er et altomgripende system der alt fra logistikk til operativ flyging og briefing er bygget inn, og det er enorme datamengder som skal gjennom for å understøtte flymaskinen.
Ifølge Luftforsvaret har problemet vært kapasitet, for eksempel hvor lang tid det tar å planlegge en flytur. De store mengdene data skal ikke bare ligge på Ørland, men skal også inn i logistikksystemet, og det går via USA og produsentene som fortløpende skal optimalisere logistikkløsningen.
I fjor fikk Luftforsvaret på plass en løsning som gjør det mulig å filtrere ut dataene som Norge ikke ønsker å dele med andre av nasjonale årsaker. Andre data skal imidlertid deles for å optimalisere logistikkløsningen og bidra til at reservedelene er på plass der flyene er når de behøves.
Tungvint
En total flåteoversikt vil kunne øke modenheten og redusere drifts- og levetidskostnadene.
På papiret skal det eksempelvis være slik at når et fly som nærmer seg det antallet timer der det er sannsynlig at en komponent feiler, sørger systemet for å ha denne komponenten i nærheten så flyet ikke blir stående lenge på bakken. Det er ennå ikke virkeligheten.
– Jeg skal ikke underslå at det er utfordringer. Dette gjelder særlig innenfor den globale logistikkløsningen. F-35 er et nytt system av systemer som utvikles og modnes parallelt med operativ bruk på verdensbasis. Det jobbes hardt og godt mellom nasjonale aktører, det flernasjonale F-35 programmet og leverandørene for å løse de risikoer og utfordringer som oppstår underveis, sa luftforsvarssjef Tonje Skinnarland i september.
Alis har vært en gjenganger i de jevnlige gjennomgangene av F-35-programmet fra amerikansk hold, senest i to rapporter tidligere i 2020.
Amerikanske DOT&E («Director Operational Test & Evaluation») påpekte i januar at Alis, på tross av flere oppdateringer i 2019, forblir ineffektivt og tungvint.
Riksrevisjonen GAO fulgte opp i mai og påpekte at systemet har skylda for betydelige problemer med den daglige drifta av F-35. På dette tidspunktet var det allerede vedtatt å stanse forsøkene på å lappe på problemene og heller ta fram et nytt system.
