Åmøyfjorden: Årets oljemesse, ONS i Stavanger, har "Innovate" som tema og denne uka fikk leverandører til oljeindustrien, samt Teknisk Ukeblad, oppleve tre innovasjoner i forbindelse med ankerhåndtering. Hele operasjonen som var en demonstrasjon, ble gjennomført på halvannen time – delvis fjernstyrt fra Oceaneerings stand i Hall 7 på ONS.
– Dette viser hvor mye mer effektivt arbeidet offshore kan bli om vi tar i bruk mer fjernstyring fra land, sier forretningsutvikler i Oceaneering, Rune Høyvik Rosnes.
Vanligvis er det bare lov til å ha med 12 gjester ombord på det svært avanserte fartøyet ”Far Sapphire”, men fordi vi bare skulle ut i Åmøyfjorden utenfor Stavanger fikk rederiet dispensasjon fra Sjøfartsdirektoratet til å ta med over 30 gjester. Fartøyet eies og opereres av Solstad Farstad på oppdrag fra oljeselskapene og kostet mellom 650 millioner kroner for 11 år siden.
- Oppdretts-oppfinner: Har kjempet i fire år for å få ødelagt maskinene konkurrenten har solgt
Strenge rutiner
Som alltid er det strenge sikkerhetsrutiner under en slik operasjon. Partnerne har laget en egen manual på over 30 sider med tekniske beskrivelser. Latteren sitter likefullt løst når kaptein Bjørn Hjelvik går gjennom noen av sikkerhetsrutinene, og sier at det er anledning til å røyke på et rom med sofaer innenfor garasjen til ROV-en.
– Hvor mange er det som røyker her, spør han?
Svaret var ingen – og det var nesten så vi lurte på om kapteinen håpet på selskap i røykesalongen.
Selve operasjonen ble utført ved at Oceaneering stilte med en av sine ROV-er. Deep Sea Mooring ville vise Balltecs nye produkt, Riglok, som er utviklet for å frakople ankerkjettingen i løpet av sekunder om det oppstår farlige situasjoner. Nederlandske Vryhof Anchors kunne presentere en ny versjon av et ”haikjeft-anker”, Stevshark Rex.
Global Maritime og Randaberg Industries sto for planlegging og kaianlegg.
- Topper norsk eksport-liste: Kjøpte tysk oljeserviceselskap i vanskeligheter og forvandlet det til fornybarleverandør
Styrt fra messa
I Hall 7 på Oceaneerings stand under ONS-messa, satt ROV-pilot Stig Andresen og noen av hans kolleger og styrte ROV-en som ble senket i sjøen fra ”Far Sapphire”, for å observere hvordan ankeret satte seg i sjøbunnen.
ROV-en er også viktig for å overvåke hvordan kjettingen blir frakoplet og for å finne ankeret når det skal vinsjes opp til fartøyet igjen.
– Bransjen har jobbet med fjernstyring i mange år. Allerede på 90-tallet demonstrerte Oceaneering og Equinor hvordan dette kunne gjøres. Men det er først nå vi har fått pålitelig og kostnadseffektiv kommunikasjonsteknologi som gjør dette effektivt, enten over satelitt eller med 4G, sier Rune Høyvik Rosnes.
Ute i Åmøyfjorden legges den nye versjonen av ”haikjeft”-ankeret ut etter at ankerkjettingen har nådd 160 meter.
CEO i Deep Sea Mooring og nederlandske Vryhof, Wolfgang Wandl, som har 95 prosent av markedet for dreggankere i Nordsjøen, forteller at denne versjonen som har fått navnet ”Stevshark Rex”, er spesialutviklet for å skjære seg ned og sette seg fast i spesielt hard havbunn med "skarpe tenner".
.png){kind=logo}
– Vi har testet den for Statoil på Krafla-feltet og skal nå teste den i Australia, forteller Wandl.
I løpet av sekunder har ankeret satt seg fast. Og prisen på et slikt anker?
– Det varierer med vekten. Det koster cirka 50 kroner per kilo, men dette demonstrasjonsankeret veier bare 7 tonn. Vanligvis kan det veie opp mot 22 tonn, sier Wolfgang Wandl. Og da nærmer vi oss en million kroner.
- - Man blir nok litt preget: Det er tre ting sikkerhetseksperten Marie aldri gjør privat (TU Ekstra)
Nødprosedyre
Etter at ankeret har satt seg fast i sjøbunnen, skal det nye frakoblingssystemet Riglok testes. Dette er utviklet av Balltec og representerer noe helt nytt på markedet. Deep Sea Mooring har en eksklusiv og global samarbeidsavtale med Balltec som allerede har solgt 800 eksemplarer av "låsen" som koster cirka en million kroner per stykk. Den er verifisert for å holde opp til 858 tonn.
– Dette har vi utviklet primært for å unngå farlige situasjoner i forbindelse med boring i arktiske strøk eller der hvor installasjonen kan trues av sykloner, slik vi har opplevd i Australia, forteller utviklingsingeniør Simon Lang i Balltec.
Riglok kan fjernstyres ved at det sendes et akustisk signal til en hydraulisk sylinder som sørger for at piggene som holder kjettingen, går ut av sylinderen og åpner opp for at ankerkjettingen kan slippes ned til bunnen.
Men ”haikjeft”-ankeret er ikke tapt av den grunn. Det er utstyrt med en kjetting som går opp til en undervannsbøye.
På demonstrasjonen i Åmøyfjorden ble dette forenklet ved at man hadde festet ankeret i en ekstra stålvaier i fartøyets andre vinsj.
– I virkeligheten krever dette en ny operasjon hvis man har blitt tvunget til å løse ut kjettingen. Da må et fartøy hente det ved hjelp av en krok eller bruke en ROV som griper kjettingen og sørger for at den blir festet til vinsjen slik at fartøyet kan dra ankeret opp igjen, forteller Wolfang Wandl.
Så med andre ord: En operasjon på norsk sokkel er ikke så lettvint som den vi fikk demonstrert. Det kan ta dager for et fartøy å komme seg ut på et felt og værforhold virker inn på hvor lang tid man trenger på ulike operasjoner.
- 6 råd fra eksperten: Ja, du skal ha bilde på CV-en (TU Ekstra)
Færre offshore
Men uansett vil stadig mer fjernstyring fra land medvirke til at inspeksjoner, vedlikehold og reparasjoner tar kortere tid med færre folk ombord.
Steffan Lindsø er direktør for nye teknologier i Oceaneering og sier at selskapet nå har rigget seg med et kontrollsenter på land som kan ta en lang rekke oppdrag på norsk sokkel.
– I prinsippet trenger vi ikke egen bemanning på båten, men ofte vil det være nødvendig å ha en eller to som kan ta seg av teknisk vedlikehold om nødvendig. I dag er det gjerne langt flere som følger med på et oppdrag og som kanskje bare jobber 20 prosent effektivt av den tida de er ute, sier Lindsø.
Fordi man nå kan komprimere data med egen software via 4G blir mulighetene større for å gjøre stadig mer av jobben fjernstyrt fra land. Under ONS lanserte Oceaneering en ny pumpe som med kraft fra en arbeidende ROV tar unna det første borekakset som legger seg i en haug rundt borehullet. I dag må dette fjernes med eget fartøy.
– Vi har klart å fjerne en hel båt med utstyr, sier Lindsø.
Går for tregt
Flere av leverandørene som jobber med å utvikle utstyr for mer fjernstyring mener oljeselskapene fortsatt endrer seg for tregt når det gjelder arbeidsprosesser.
– Jeg vil vel kanskje si at oljeselskapene er for tilbakeholdne og at de ikke presser nok på for å endre de spesifikke kravene som gjelder til ulike operasjoner. Ved utlysning av nye kontrakter er det ofte så mange spesifikke krav om båttyper, kraner, bemanning og for eksempel bølgehøydetoleranse. Fokus burde være å få jobben gjort mest mulig effektivt og spille på lag med leverandørindustrien for optimale løsninger, sier forretningsutvikler Rune Høyvik Rosnes til TU.
Demonstrasjonen i Åmøyfjorden ble gjort nettopp for å vise representanter for oljeselskaper og leverandører at en ankerhåndteringsoperasjon kan gjøres raskere med ny teknologi og fjernstyring fra land.
- Tror på ubemannet oljeproduksjon innen 2022: Slik ser Aker BP-ingeniørene for seg fremtidens plattform
Mer samarbeid
For eksempel er det slik i dag at hvert oljeserviceselskapselskap ofte har flere spesialister på hver brønn når noe må skiftes eller vedlikeholdes, i tillegg til representanter fra oljeselskapet.
– Med fjernstyring kunne vi samordnet for eksempel vedlikeholdet av undervannsinstallasjoner. Fire-fem oljeselskaper kan benytte seg av ett og samme fartøy og koble seg fortløpende opp mot egne operasjoner. Enhver riggoperasjon er stor og omfattende, men nå har vi gjort en pilot sammen med Aker BP der det viser seg at posisjonering av riggen kan gjøres like effektivt fra land på kortere tid med ROV-er og færre surveyour-ansatte ombord. Vi har allerede gjort 10-12 slike operasjoner i Mexicogolfen.
– Er det også motstand mot dette i servicebransjen fordi det gir færre arbeidsplasser på sikt?
– Det er det nok til en viss grad. Jeg husker hvordan Helge Lund ble utfordret når han ville innføre roboter offshore. Det er fortsatt litt for lett å gjøre ting på gamlemåten i denne industrien, sier Rune Høyvik Rosnes.
Det neste store utviklingstrinnet for Oceaneering er ferdigstillelsen av sin Freedom ROV. Selskapet har brukt 60.000 timer på utviklingen av denne batteridrevne ROV-en, men den er klar til å ta arbeidsoperasjoner i løpet av neste år, gjerne fra ”en garasje” under vann.
Vedlikehold: Vil spare milliarder med fjernstyrt robotkjempe
