I januar landet SpaceX sin romkapsel Dragon på Jorda med en noe spesiell last: 12 flasker Chateau Petrus årgang 2000 og 320 avleggere fra vinstokker til druene cabernet sauvignon og merlot. Da hadde de først gått i bane rundt Jorda i 14 måneder, lagret inne i Den internasjonale romstasjonen (ISS).
Hensikten? Å finne ut hvordan planter kan takle ekstreme situasjoner, og hvordan deres egne forsvarsmekanismer kan utnyttes til å klone mer hardføre varianter.
– Fraværet av tyngdekraft kan være den ultimate stresstesten, og det vi lærer av dette eksperimentet kan forhåpentlig omsettes til å gjøre landbruket bedre rustet for å takle påkjenninger fra klimaendringer og sykdom, sa administrerende direktør Nicolas Gaume i Space Cargo Unlimited, på en pressekonferanse i forrige uke.
Romvinen smakte mer modent
Anledningen var at et ekspertpanel bestående av 12 personer skulle få blindsmake flaskene som hadde vært i verdensrommet, opp mot samme vin lagret i en vanlig vinkjeller. Og det var altså ikke hvilken som helst vin de hadde valgt ut - hvis du finner en flaske av Chateau Petrus 2000 under 45.000 kroner, kan det betegnes som et godt kjøp målt ut fra markedsverdi. Bakgrunnen for at akkurat Petrus ble valgt, var at forskerne ønsket en vin med solide strukturelle egenskaper, og som var dominert av én druesort, i dette tilfellet merlot.
Egentlig er det totalforbud mot både alkohol og glass inne på ISS, men forskerne fikk dispensasjon da de forseglet flaskene i spesialdesignede stålkapsler.
– Vinen som ble lagret i en vinkjeller var akkurat slik du forventer at den skulle smake, sa Decanters Bordeaux-korrespondent Jane Anson til eget nettsted, etter at hun, som en av de 12 utvalgte, fikk prøve 3 centiliter av hver vin.
Romvinen virket to til tre år eldre, konkluderte hun. – Det var flere blomsteraromaer, og tanninene fremsto litt mykere og mer utviklet. Men jeg smakte bare én flaske som har vært i verdensrommet, så jeg kan ikke garantere at det ikke er flaskevariasjon, sa Anson.
Professor Philippe Darriet, fra ønologiavdelingen ved forskningsinstituttet i Villenave-d'Ornon, oppsummerte smaksprøvenotatene fra alle deltakerne slik: – Begge vinene ble enstemmig ansett for å være svært gode, noe som betyr at et 14 måneders opphold på den internasjonale romstasjonen ikke har gjort skade.
Og det var kanskje det viktigste med denne delen av testen: Vinen ble ikke ødelagt av de ekstreme forholdene.
Ytterligere analyser av den kjemiske og biologiske utviklingen i vinen pågår i laboratoriet, og et av formålene er å forstå mer av aldringsprosessene i vin, for eventuelt å bli i stand til å regulere dette på nye måter, og ved hjelp av stimulanser kunne modne en vin betydelig raskere.
Kan plantene tilpasse seg?
Potensielt viktigere er det å forstå hva som skjer med planter ved omskiftelige ytre påkjenninger. Som tu.no tidligere har omtalt, endrer klimaendringene verdens vinkart, og noen av verdens klassiske vinområder tar i bruk nye druetyper for å gå fremtiden i møte.
Direktør Nicolas Gaume opplyser at de utfører genomsekvensering av vinstokkavleggerne som har
tilbrakt 14 måneder i verdensrommet, for å avdekke eventuelle endringer i DNA, og få indikasjoner på hvordan plantene kan tilpasse seg nye forhold. Han sier selv at de foreløpige funnene er oppsiktsvekkende. Hele studien ønsker de etter hvert å publisere i et vitenskapelig tidsskrift.
Vinstokk-avleggerne som ble sendt ut, ikke bare overlevde reisen, de vokste også raskere enn dem som ble igjen på Jorda. Og dette på tross for begrenset tilgang på lys og vann. Plantene er såkalte «vine canes» - ett år gamle skudd fra vinstokker som har utviklet et barklag og er base for knopper som danner nye skudd, blader og drueklaser.
Biolog Dr. Michael Lebert ved Friedrich Alexander-universitet i Tyskland deltar som konsulent i prosjektet, og han er overbevist om at eksperimentet kan bidra til å klone fram mer motstandsdyktige planter.
Matproduksjon og sykdommer
Kommersiell romfart får stadig nye anvendelsesområder, og et av Space Cargo Limiteds mål er å omsette fordeler fra mikrogravitasjon til levedyktige kommersielle satsinger på Jorda.
I denne fasen av prosjektet samarbeider de med selskapet Mercier: De skal nå klone plantene som har reist rundt med Den internasjonale romstasjonen, i håp om å forske seg fram til mer resistente planter ved å utnytte naturlige forsvarsmekanismer som er blitt tvunget fram av de ekstreme forholdene.
Space Cargos prosjekt Mission Wise gjennomføres i seks faser, og deler av forskningen gjøres i samarbeid med NASA. Det er et mål at funnene skal kunne gi store deler av matindustrien ny kunnskap om ernæring og smak, og i tillegg bidra med ny innsikt til forebygging av nevrodegenerative og kardiovaskulære sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer.
Denne champagnen er lagret på 60 meters dyp i Atlanterhavet. Kan det kjennes på smaken?
