– Jeg vet ikke om andre steder der fjordvarme er bygget opp i dette omfanget til et helt sentrumsområde. På den måten var vi et pionerprosjekt. Teknologien var kjent. Det var måten å sette det sammen på som gjorde vårt prosjekt spesielt, sier daglig leder Magne Hjelle i selskapet Fjordvarme AS. Han mener kompetanse på hvordan sjø- og ferskvann kan benyttes til oppvarming og kjøling kan eksporteres til hele verden, og være en del av løsningen på klimakrisen.
Foreløpig har Fjordvarme vært med og utviklet sjøbaserte løsninger i Ulsteinvik, Førde og Sogndal. Nå jobber de blant annet mot Selje kommune som Eid kommune blir slått sammen med fra årsskiftet.
Trykk og kondensering
– Det er en grønn energiform som kan utnyttes alle steder der det er sjø. Det er en måte å få ned CO2-utslippene på. Beveger vi oss mer enn noen kilometer fra sjø, blir det mer ressurskrevende. Da kan bergvarme eller bioenergi være løsningen.
På Nordfjordeid er det gravd 9000 meter med grøfter med rørgater der vann sirkulerer. Sjøvannet pumpes inn i vekslerhus i sjøkanten der energien overføres mellom sjøvann og ferskvann. Sjøvannsledningene er lagt 400-600 meter ut fra land og inntaket er på 40-50 meters dyp. Ved hjelp av høyt trykk og kondensering kan temperaturen fra ferskvannet løftes til høyere nivå. Ute i byggene er det varmepumper som tar energien videre. Systemet brukes også til frikjøling på varme dager.
I dag er over 90 bygg med samlet 57 varmepumpeanlegg knyttet til systemet.
Se bildekarusellen nederst.
God respons
Hjelle forteller at det var det tekniske miljøet ved Nordfjord sjukehus som først kom med en forespørsel til teknisk avdeling i Eid kommune der Hjelle på den tid var leder.
– De jobbet med ENØK-tiltak for å prøve å optimalisere driften. Oppvarming og kjøling med sjøvann var aktuelt, men det ble for ressurskrevende for dem å starte prosjektet alene. Sykehuset ligger 50 meter over havet og et stykke fra sjøen. Etter en tenkepause, bestemte vi oss for å se nærmere på saken, og vi la frem et forslag om forprosjekt til politisk behandling høsten 2000. Det var ikke noe poeng i at prosjektet bare kom kommune og fylkeskommune til gode, så vi inviterte bredt. Interessen var stor, vi inngikk intensjonsavtale med cirka 30 aktører. Det styrket realismen i prosjektet.
I januar 2004 var det første anlegget klart til å settes i drift. I første byggetrinn ble det gravd cirka fem kilometer grøfter og lagt 10 kilometer rør. Det startet med sykehus og fortsatte med videregående skole. Da Operahuset Nordfjord åpnet i 2009, ble det koblet til. Videre er hele skoleområdet østover med idrettsanlegg oppvarmet med energi fra Nordfjorden. Det samme er helsebygg, nye boligområder, samt handelsområdet med kjøpesentre i strandsonen.
Riksantikvaren: Mener Myklebustskipet kan ha vært Norges største vikingskip
Billigere
Da anlegget ble tatt i bruk i 2004, valgte Eid kommune å skille satsingen ut i to selskap. Anlegget skulle eies av det kommunale Eid Fjordvarme KF. Fjordvarme AS skulle drifte anlegget og følge opp videre utbygging, i tillegg til å drive rådgivning til andre kunder. Hjelle gikk selv over for å lede nyetableringen. For cirka fire år siden kjøpte konsulentselskapet Nordplan aksjemajoriteten med 51 prosent. Hjelle har en eierandel på 10 prosent, mens kommunen fortsatt eier 37 prosent. Riksheim Consulting har en mindre eierpost.
Selskapet har i dag fire ansatte. Hjelle sier de jobber med å rekruttere flere, siden de nå også sikter mot rådgivning innen vann- og avløp (VA). Innleide selskaper innen fagområdene varme og kjøl, elektro, rør og automasjon gjør selve utbyggingsjobben. Hjelle nevner selskapene Øen Kuldeteknikk og Moderne Varme som sentrale i utbyggingen av varmepumpesentraler på Nordfjordeid.
– Kommunen har bestemt at innsparingen skal komme kundene til gode. De får tilgang til fjordvarme til gunstig pris, og kan spare cirka 50 prosent sammenliknet med direkte strøm.
– God erfaring
Det siste tilskuddet til fjordvarme er vikingsenteret Sagastad som åpnet i mai. Bygget henter energi både fra fjordvarme og fra solceller på taket.
– På varme dager er bygget selvforsynt med energi, og vi har også levert strøm fra solcellepanelet tilbake til strømnettet, sier daglig leder i det kommunale eiendomsselskapet Eid Industrihus KF, Svein Otto Melheim.
Han sier erfaringen med fjordvarme er god etter 15 år med drift.
– De fleste kommunale bygg er knyttet til fjordvarmesystemet, styrt gjennom en felles driftssentral. Det fungerer veldig bra. Det gir en vesentlig reduksjon i driftsutgiftene. Dagens byggekrav stiller strenge krav til inneklima i blandt annet offentlige bygg, der det kan bli stilt krav om kjøling. Dette systemet er gunstig på den måten at det virker to veier, i motsetning til fjernvarme som kun er oppvarming.
Starten på solcelle-utvikling
Solcellene er trolig bare starten på en utvikling.
– Sagastad er det første kommunale bygget med solceller. Det legges allerede videre planer. I forbindelse med planleggingen av et nytt omsorgsbygg ligger det inne en opsjon på solcelleanlegg.
Melheim sier solcelleanlegget gjør at de korter inn nedbetalingstiden på bygget med syv år, siden de får grønn rente fra Kommunalbanken i et samarbeid med Enova.
– Selve solcelleanlegget er en investering på 300.000 kroner. Anlegget produserer 10 kW/t med full produksjon, mens bygget har et variabelt forbruk på cirka 7-15 kW/t. Det er også mulig å bygge ut solcelleanlegget videre.
Knekken på A-blokka: – Stor kunst
