.jpg){kind=small}
42 prosent av ingeniør-arbeidsgiverne tror det generelle arbeidsmarkedet for ingeniører i Norge vil bli bedre de neste tre årene.
I 2016 svarte kun 17 prosent det samme.
Optimismen er størst i privat sektor.
Det viser ingeniørorganisasjonen NITOs årlige kartlegging av behovet for ingeniører.
– Lysning
– Det er en liten lysning i tunnelen, men lysningen er litt lenger frem enn akkurat i dag, forteller NITO-president Trond Markussen.
Han tolker det som et tegn på at noe kan være i ferd med å snu. Samtidig legger han til at den jevne ingeniør opplever det gjerne ikke slik i dag. Fortsatt får organisasjonen daglig saker som handler om nedbemanninger og omstilling.
Markussen er likevel optimistisk på vegne av de som studerer for å bli ingeniør, og han mener tallene støtter dette.
– Vi ser at det er et mulighetsrom for de som begynner på sin utdanning, og er ferdig utdannet om tre til fem år. De kan ha noen større muligheter enn i dag, sier han.
Samtidig er ikke alle arbeidsgiverne like optimistiske, selv om det var verre i fjor. Undersøkelsen viser at 16 prosent tror arbeidsmarkedet vil bli trangere de neste tre årene – mot 48 prosent i 2016.
– Kuttingen er gjort
Experis Engineering er en av de største innen rekruttering av ingeniører og konsulenttjenester i Norge. Også de kjenner igjen optimismen.
– Det er kjempegøy å se det så tydelig. Det sammenfaller med det vi ser om hvordan året har startet, sier Bjørn Christian Bjørnsen, divisjonsdirektør i Experis Engineering.
– Også vi synes ting begynner å lysne, sier han.
Han tror det skyldes at mange selskaper de to siste årene har kuttet mange medarbeidere.
– Kuttingen er gjort, man føler det. Det er hovedgrunnene til at mange føler at det ikke blir verre, at det blir det bedre, sier Bjørnsen og kaller det et mentalitetsskifte.
.png){kind=logo}
– Det er en følelse av at nå er man gjennom, sier han og understreker at dette er generelt og ikke gjelder alle bransjer.
IKT og bygg
Arbeidsgiverne melder om størst behov for ingeniører innen IKT og bygg i NITO-undersøkelsen.
– IKT handler om digitalisering, robotisering, automatisering, alle disse teknologiske buzzordene, som kommer inn overalt. Du får ikke gjennomført dette uten at du har ingeniører som kan være med og levere på dette, mener NITO-president Trond Markussen.
At arbeidsgiverne er mer optimistiske, tror Markussen kan skyldes at mange opplever at bunnen er nådd, samtidig som det snakkes og skrives mye om dette.
I tabellen under finner du en oversikt over hvilke typer ingeniører virksomhetene tror de vil få mest behov for i løpet av de neste tre årene:
- Ble fratatt dagpengene på grunn av studier: Nå kan han juble for regelendring
- Jernbane, vei og strømforsyning.
Bjørnsen i Experis tror ikke 2017 vil bli veldig spennende for ingeniører på jakt etter jobb i oljebransjen, men han har tro på muligheter på litt lengre sikt. Han refererer blant annet til Aker Solutions melding om økt etterspørsel etter såkalte front-end ingeniørtjenester i forbindelse med siste resultatfremleggelse, som kan indikere et økt aktivitetsnivå senere.
Arbeidsmarkedet for ingeniører er sterkest i byggebransjen og innen samferdsel og infrastruktur, ifølge ham.
– Byggebransjen har vært sterk på Østlandsområdet lenge, og det ser ut til å fortsette, sier Bjørnsen.
Også trekker han frem rekruttering knyttet til store poster på statsbudsjettet.
– Jernbane, vei og strømforsyning. Der brukes det store midler over statsbudsjettet. Det har vært mye rekruttering knyttet til dette, sier han og viser til at de store, statlige byggherreorganisasjonene har vokst.
- Jon Reidar sa opp fast jobb for å bli ingeniør i 2013: Så kom oljekrisen
- Paradoks
I undersøkelsen kommer det også frem at flere arbeidsgivere opplever at de sliter med å få tak i ingeniører med rett kompetanse. Dette til tross for at det er mange arbeidsledige ingeniører.
Nesten hver tredje arbeidsgiver i Norge synes fortsatt det er vanskelig å skaffe ingeniører.
NITO-president Trond Markussen mener dette er paradoksalt.
– De sliter med å finne den kompetansen som de trenger, forteller Markussen.
Han mener NITO må ta dette til seg.
– Hvis det er behov for ingeniører, og hvis det samtidig er arbeidsledige ingeniører, da må vi se på hva vi kan gjøre, sier Markussen.
- Ekstra (abo): Feil valg i oppstartsfasen sender gründere til skifteretten. Ekspertens 10 råd kan forhindre det
Må se på nøkkelferdigheter
NITO-presidenten tror årsakene kan være at flere arbeidsgivere fort tenker at for eksempel en ingeniør med petroleumsbakgrunn ikke er relevant, uten at man analyserer nøkkelferdighetene til personen.
– Arbeidsgivere må være bevisst på å lese CV og søknad nøye. De må se etter om det er noe som kan være så nærliggende at det er verdt å ta en prat. I flere tilfeller vil det være mulig med internopplæring for å få dem i gang i ny jobb, selv om de ikke sitter på akkurat hele den kompetansen som etterspørres, mener han.
Han utfordrer arbeidsgiverne til å være enda tydeligere i sine utlysninger på hva de har behov for.
Samtidig mener han ingeniører som søker jobbene kan bli enda bedre på hvordan deres kunnskap vil kunne møte arbeidsgivers behov.
Kommunene sliter mest
Fortsatt er det kommunene som sliter mest med å finne kvalifiserte ingeniører, ifølge undersøkelsen
- Det er synd at kommunene fortsatt sliter med å finne kompetanse, når det er arbeidsledige ingeniører i markedet, mener NITO-presidenten.
Han mener det nærmest burde være løp-og-kjøp for kommunene.
- Når det er ledig ingeniørkompetanse, så burde de benytte muligheten, mener han.
