Tall fra forsikringsselskapet If viser at kostnadene til skader etter styrtregn har økt med 800 prosent når man sammenligner perioden 1990-2000 med 2010-1018. Antall skader har økt med tregangeren i løpet av de samme periodene.
Cicero har gjennomført et forskningsprosjekt på oppdrag fra forsikringsselskapet, der norske kommuner rangeres etter hvor godt forberedt de er på framtidas ekstremvær. Rapporten rangerer kommunene etter hvorvidt de har identifisert sårbarheter og tiltak, grad av gjennomføring, og etter hvordan arbeidet med forebygging og sikring er organisert.
Stavanger skårer aller høyest blant norske byer og kommuner. Blant annet er Stavanger den eneste kommunen i undersøkelsen som oppgir at de har benyttet seg av EU-midler til klimatilpasningstiltak.
Vil bygge mur mot havet
I Stavanger kommune må de ikke bare bekymre seg for regnvann. Der er også flom fra havet en påregnelig risiko. En rapport fra konsulentselskapet Cowi Danmark beregner skadekostnadene ved en slik flom for Stavangers del til 11 milliarder kroner.
Den samme Cowi-rapporten anslår et investeringsbehov for Stavanger kommune på flere milliarder kroner fram mot år 2100 dersom klimagassutslippene ikke går ned. I disse milliardene inngår blant annet et 32 kilometer langt flomvern mot havet som skal sikre de mest utsatte områdene i byen.
Beredskapssjef Torstein Nielsen i Stavanger kommune blir i rapporten sitert på at flomvernet ikke er tenkt som en berlinmur mot havet, men som et tiltak som åpner byen mot havet, med grøntområder og turstier.
Nedre Eiker best i klassen
Buskerud-kommunen Nedre Eiker er både flomutsatt og Robek-kommune. Likevel skårer kommunen svært høyt på klimatilpasning i Cicero-rapporten. Nedre Eiker og kommunesenteret Mjøndalen er rammet av flom fire av de ti siste årene. Nå har kommunen blant annet utviklet en egen nettbasert kartløsning som lar dem se hvilke områder som sannsynligvis blir oversvømt.
Som Robek-kommune har Nedre Eiker måttet finne kreative løsninger. Et pumpehus og flomvoller har derfor blitt integrert i en grønn park som klatrevegg og skateanlegg. Dermed er anlegget til både nytte og glede.
Forskjell på store og små kommuner
Cicero-rapporten viser at det er store forskjeller mellom store og små kommuner når det gjelder å avdekke sårbarheter og risiko. 89 prosent av de store kommunene opplyser at de har analysert tidligere ekstremværhendelser i kommunen, men bare 24 prosent av de små kommunene oppgir det samme. Hele 15 prosent av de minste kommunene oppgir at de ikke arbeider med klimatilpasning i dag.
– Det er en helt klar tendens i undersøkelsen at de kommunene som har vært utsatt for ekstremvær er langt mer opptatt av dette arbeidet enn kommuner som så langt har vært forskånet fra dette. Dette betyr at mange kommuner først tar grep når de blir rammet og ikke jobber forebyggende, sier seniorforsker Marit Klemetsen i Cicero.
Dette er de norske kommunene som er best rustet for ekstremvær. Høyest mulige poengsum er 33 poeng:
Her er lista over de best klimatilpassede kommunene:
- Stavanger, Rogaland (31 poeng)
- Nedre Eiker, Buskerud (28 poeng)
- Bærum, Akershus (28 poeng)
- Kristiansand, Vest-Agder (25,5 poeng)
- Arendal, Aust-Agder (25,5 poeng)
- Larvik, Vestfold (25 poeng)
- Nord-Odal, Hedmark (25 poeng)
- Våler, Østfold (24 poeng)
- Sirdal, Vest-Agder (23,5 poeng)
- Søndre Land, Oppland (23 poeng)
- Porsgrunn, Telemark (23 poeng)
- Oslo (22,5 poeng)
- Trondheim, Trøndelag (22 poeng)
- Farsund, Vest-Agder (21.5 poeng)
- Hamar, Hedmark (20 poeng)
- Risør, Aust-Agder (19,5 poeng)
- Asker, Akershus (19,5 poeng)
- Stange, Hedmark (19,5 poeng)
- Klæbu, Trøndelag (19,5 poeng)
- Bergen, Hordaland (19 poeng)
- Gol, Buskerud (19 poeng)
- Fauske, Nordland (18 poeng)
- Voss, Hordaland (17,5 poeng)
- Gausdal, Oppland (17,5 poeng)
- Fjell, Hordaland (17,5 poeng)
