Det er dagen etter stormen på Gartneriet PKM på Fyn i Danmark en mandag morgen i mai.
Det har vært morsdag på søndag, og for en gartner slår morsdagen både julaften og valentinsdag med god margin. Hver dag i den uken sendte Gartneriet PKM opptil 200.000 potteplanter sørover til sydeuropeiske mødre og svigermødre.
Dermed kan man trygt si at gartneriets nye helautomatiske pakkeanlegg til 12 millioner kroner har fått sin ilddåp, etter å ha blitt kjørt inn i løpet av våren.
Det er fremdeles noen innkjøringsproblemer, men alt i alt har det gått greit, forteller produksjonskonsulent Niels Erik Andersson denne mandag morgenen, mens de slapper av etter noen travle uker.
– Anlegget krever fremdeles en hjelpende hånd en gang i blant, men i det store og hele fungerer det greit.
Første UR-robot var til gartneriene
Et gartneri virker kanskje ikke som den mest høyteknologiske bedriften i verden, men faktum er at den første robotarmen fra Universal Robots ble solgt til et fynsk gartneri som urtepottestabler for ti år siden.
UR-roboter må man lete forgjeves etter i pakkeanlegget til PKM. Her er det i stedet to store ABB-roboter som er det åpenbare blikkfanget.
De er utstyrt med en spesiell potteplantegriper, og de to robotarmene løfter opp åtte blomsterpotter av gangen og plasserer dem på hvert sitt rullebånd, før de transporteres over til kvalitetssortering i anleggets visjonssystem.
Hver robot kan i teorien håndtere 2500 potteplanter per time, men helt der er man ikke ennå.
Skal sikre fleksibilitet
Pakkeanlegget skal automatisere pakkingen av de campanulaene og bladkaktusene som gartneriet – et av Danmarks aller største – håndterer over 20 millioner av årlig.
Pakkingen av blomstene har hittil vært en manuell prosess der medarbeidere på skift – herunder vikarer og sesongarbeidere – manuelt først har måttet kvalitetssjekke blomstene, deretter pakke dem i poser eller omslag, sette på eventuelle etiketter, og plassere blomstene i bakker.
Men disse oppgavene er det meningen at pakkeanlegget skal ta seg av i framtiden. Dette tar jobben fra en del sesongarbeidere nå, men det er en nødvendig investering for å sikre gartneriets konkurransekraft, spesielt i forhold til de store hollandske gartneriene som i utgangspunktet har kortere vei – og dermed lavere transportkostnader – til kundene i Sør-Europa, forklarer Niels Erik Andersson.
Dette fører til at PKM lettere kan håndtere de enkelte kundenes ordrer og levere en ensartet kvalitet, pluss at de kan tilføre ekstra verdi til produktet ved for eksempel å tilby skreddersydd etikettering med kundens eget navn.
– Et slikt anlegg gir oss mulighet til å opprettholde en viss fleksibilitet, for det krever litt på timelønnsfronten hvis en medarbeider manuelt må stå og sette etiketter på hver potte. Dessuten er dette ensidig og kjedelig arbeid. Så vi får inn litt fleksibilitet, både i forhold til sesongsvingninger i produksjonen og kundenes ønsker, sier Niels Erik Andersson om anlegget, som er det første i sitt slag i Danmark.
- – Matcher det som er funnet etter Tsjernobyl-ulykken: Robot har funnet smeltet atombrensel i Fukushima-reaktor
Kamera teller antall piksler
Det mest iøynefallende ved pakkeanlegget er de meterlange rullebåndene som transporterer tusenvis av blomster rundt i anlegget. Men hjertet i anlegget er den store kassa der samtlige blomster og planter blir fotografert av et kamera som registrerer antall piksler – en tradisjonell metode for å telle antall farger i kronen til blomsten.
De enkelte kundene vil nemlig ha blomstene på ulike utviklingsstadier, så det er en viktig konkurranseparameter for Gartneriet PKM å kunne levere en ønsket kvalitet.
Dataene til den enkelte planten lagres i en RFID-brikke på undersiden av potten, og den følger planten hele veien gjennom anlegget. Dataene i brikken registreres mot ordreinformasjonene i gartneriets ordresystem, og dette avgjør om planten til slutt skal få en etikett som beskriver typen, og hvordan den skal pakkes. Har en plante ikke den kvaliteten som ønskes, leses det av via RFID-lesere, og den sendes ut på en separat bane.
Men de aller fleste av blomstene sendes videre til pakkeanleggets siste stopp; en helautomatisk etiketteringsmaskin og en like helautomatisk posemaskin som sørger for å pakke hver plante i cellofan eller annen emballasje.
Konkurransen fra Holland
– Nettopp etiketteringsmaskinen gir oss fremdeles noen problemer, forteller Niels Erik Andersson. Det er ganske enkelt problemer med å få etikettene til å feste seg til pottene.
Men når anlegget er helt innkjørt, vil det ha en kapasitet på mellom 20.000 og 50.000 planter i døgnet, avhengig av om PKM kjører med ett eller to skift.
Og Niels Erik Andersson er sikker på at det da skal vise hva det er verd.
– For at et dansk gartneri som oss skal kunne konkurrere med de hollandske gartneriene, må vi i tillegg til å levere en god merkevare, kunne levere en ensartet kvalitet, og i så store mengder at det er attraktivt for kundene. Mange av kundene våre har forskjellige krav til etikettene, men med et slikt anlegg gir det oss noen store fordeler i forhold til å kunne oppfylle kravene deres.
- Nobelprisvinner: Robotene kommer ikke til å gjøre oss arbeidsledige
Hyperspektrale kameraer og kaktusrobot
Gartneriet PKM har allerede investert over ti millioner kroner i det helautomatiske pakkeanlegget, men har allerede sett på andre potensielle automatiseringsprosjekter, forteller produksjonskonsulent Niels Erik Andersson.
Det fynske gartneriet har i flere år brukt roboter andre steder i produksjonen, blant annet stikkroboter til stiklingene av bladkaktusene i gartneriet.
Erfaringene fra dette kan kanskje føre til en ny løsning i form av en robot som kan plukke de skuddene som kaktusene setter når de går i blomst.
– Disse skuddene må plukkes av. Og det er arbeidskrevende, fordi vi ekspederer mellom fire og fem millioner kaktuser bare om høsten. Det er verd å finne ut om man kan få en stikkrobot til å utføre jobben med skuddene, men det virkelig store problemet er kapasiteten, sier Niels Erik Andersson.
Et annet fokusområde er å kunne oppdage eventuelle forekomster av soppinfeksjonen gråskimmel tidligere via visuell inspeksjon.
– Dette er ikke så enkelt med den kamerateknologien vi bruker i dag, men undersøkelsene våre tyder på at hyperspektrale kameraer muligens kunne være en løsning som kan brukes, forteller Niels Erik Andersson.
Med hyperspektrale kameraer kan man komme opp i oppløsninger der tradisjonelle kameraer ikke lenger kan holde tritt.
– Dermed vil man på et tidligere tidspunkt kunne få sortert ut de angrepne plantene, slik at man slipper en ekstra kvalitetskontroll senere i prosessen, sier han.
Artikkelen er opprinnelig publisert på Ing.dk.
