DNV GL, tidligere kjent som Det norske Veritas, sier at de beklager dersom de har sertifisert nordkoreanske slaver i Polen.
De understreker samtidig at det strides om arbeiderne faktisk kunne karakteriseres som tvangsarbeidere.
Amnesty mener at DNV GLs sertifisering kan ha lagt til rette for og legitimert grov utnyttelse av sårbare mennesker.
– Kan ha legitimert grov utnyttelse
Bakgrunnen er Teknisk Ukeblads reportasjer som har avslørt flere forhold, blant annet at norske skip har blitt bygget ved hjelp av nordkoreansk arbeidskraft, og at Det norske Veritas over flere år har delt ut om lag 140 sveisesertifikater til nordkoreanske arbeidere.
Ifølge Leiden University i Nederland er disse arbeiderne å regne som tvangsarbeidere.
– Amnesty er mildt sagt svært overrasket og undres veldig over hvilke kriterier som ligger til grunn for Veritas' sertifiseringer, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty, til Teknisk Ukeblad.
Hun mener det burde være åpenlyst at man ikke kun kan se på om en arbeider teknisk og faglig sett kan gjøre en bestemt type jobb.
– Veritas må jo også ha et blikk for det større bildet og den virkeligheten resten av verden forholder seg til. Som sertifiseringsinstans har Veritas et stort ansvar. I denne saken kan Veritas' sertifisering av de nordkoreanske arbeiderne ha legitimert og lagt til rette for grov utnyttelse av sårbare mennesker, noe som er et menneskerettighetsbrudd.
– Det får en jo til å stille spørsmål om hva annet som finnes der ute, sier hun.
Beklagelse med forbehold
Teknisk Ukeblad har spurt administrerende direktør i DNV GL Maritime, Knut Ørbeck-Nilssen, om sertifiseringen av nordkoreanerne.
Han forklarer at DNV GL normalt ikke sjekker nasjonalitet.
– Vårt hovedfokus er skipets sikkerhet. Det vil si at det er bygget etter våre klassekrav. Det innbefatter at vi sjekker kvaliteten på sveiser. Sveiserne må bevise at de har de rette kvalifikasjoner til å utføre de ulike sveiser og på ulike steder. Det gjøres i en organisert prosess på verftet, eksempelvis 10 og 10 sveisere. Vi kontrollerer kvalifikasjonene til hver og en som skal jobbe på skipet med vår klasse, sier han.
Ørbeck-Nilssen forklarer at verftet har en liste over godkjente sveisere, enten de er ansatt direkte eller via underleverandører.
84809_51_33%25201110180858.jpg)
– De som tidligere er godkjent av oss, trenger ikke ta ny test, sier han.
Direktøren sier videre at forholdene som nå er kommet frem, kan være en påminnelse for DNV GL.
– Vi beklager dersom vi har vært med på det som kan se ut til å være slavearbeid. Dette kan være en god påminnelse om at vi må se nærmere på arbeidsforhold og verdier. Vi skal følge de samme etiske verdier og standarder uansett hvilke land vi opererer i. Oppdager vi mistenkelige forhold, plikter vi å melde i fra. Men det er ikke alltid vi vet hvilken nasjonalitet en fagarbeider har, sier han.
– Vi sa ikke nei
I forbindelse med kritikken fra Amnesty, sier kommunikasjonsdirektør i DNV GL, Per Wiggo Richardsen, at de anerkjenner Amnestys rolle og deres rett til å kritisere.
– Dersom det i etterkant av denne saken viser seg at påstandene medfører riktighet vil vi selvfølgelig vurdere om vi burde gjort ting annerledes, sier han.
– Vi respekterer også at Amnesty mener vi burde ha sagt nei allerede første gang vi så et nordkoreansk pass. Det gjorde vi ikke, sier han og viser til begrunnelser de har gitt Teknisk Ukeblad.
Han trekker blant annet frem at ikke alle er enige i at nordkoreanerne ved verftet var tvangsarbeidere.
– Kritikken forutsetter at alle nordkoreanerne, som har jobbet ved det aktuelle verftet i Polen, er bundet til slavelignende kontrakter og at dette er utnyttelse av sårbare mennesker. Dette er en påstand som verftet selv tilbakeviser. De har også tatt rettslige skritt for å tilbakevise påstandene, sier han.
Richardsen sier videre at de gjennom sitt arbeid i Polen – både ved utstedelse av sertifikater og revisjoner av arbeidsmiljø ved verftet – ikke har funnet noe som bekrefter påstanden om ”utnyttelse av sårbare mennesker”.
– Det er verftets ansvar å følge Polens gjeldende lover og regler hva gjelder arbeidsforhold. Og det er polske myndigheters ansvar å se til at utenlandske arbeidere oppholder seg lovlig i Polen.
– For oss vil det ikke være riktig å gjøre forskjell på vegne av nasjonalitet, ved eksempelvis å ikke utstede sertifikater til faglig dyktige sveisere fra Nord-Korea. Som TU er kjent med, er det heller ikke alltid at nasjonalitet er kjent når sertifikatene blir utstedt, sier han.
