Drammen henger seg på trenden urban gondolbane

Hvis alt går etter planen kan drammensere i 2023 velge luftveien når de skal reise mellom Drammen jernbanestasjon og Konnerud senter. En gondolbane skal på ti minutter frakte reisende i en fart på 7,5 m/s opp og ned den 3,5 kilometer lange strekningen.

Bak prosjektet står Strømskog Eiendom, Selvaag Bolig og Drammen Kommune Eiendomsutvikling.

Tidligere i våres holdt TU en direktesendt frokostpodkast om gondolplanene i Drammen, der prosjektleder i Strømskog Eiendom, Joachim B. Hansen, svarte på spørsmål fra den nysgjerrige TU-duoen Odd Richard Valmot og Jan Moberg.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Her får du se illustrasjonene fra prosjektet og svar på noen bonusspørsmål vi har stilt Hansen i etterkant av frokostpraten.

Les også

Hurtigladerne mangler fortsatt kortterminal – han tror kundene helst vil bruke app

60 meter over bakken

Prosjektlederen forteller at banen har to sløyfer som drives av hver sin motor. I den første sløyfen, som går fra Marienlyst stasjon til Haukåstoppen, trekker motoren med en effekt på 500 kilowatt. Motoren i den neste strekningen, med landingsstopp på Konnerud senter, kjører med en effekt på 300 kilowatt. 

Banen er en såkalt «detachable tricable», som betyr at den har tre vaiere. To av dem er stillestående stålvaiere med en diameter på 5,3 cm. Den tredje er en drivvaier på 4,6 cm. Strekkstyrken på vaierne er på 600 Newton per kvadratmeter.

Når gondolkabinene kommer til et stoppested, hektes de av og kjører inn i en egen sløyfe der de kan senke farten og stoppe helt. Når kabinene akselerer av og på ved stoppene vil effektbelastningen øke noe, som gir gondolbanen en totaleffekt på 800 kilowatt, forteller Hansen.

– Mange er kanskje bekymret for om vaierne kan ryke?

– Det er to bæretau, slik at hvis det ene ryker, vil det andre holde kabinene oppe, dette er robust, svarer Hansen.

Seks master av stål som står på betongsåle skal holde banen oppe. På det høyeste punktet henger passasjerene i vaieren som ruller over en mast på 60 meter, på det laveste er det 35 meter ned fra toppen av masten til fast grunn. 

Les også

Fagforening reagerer på Yara-planer: – Å gå med ræva først inn i fremtida

Lades om natten

Gondolbanen er av samme type som som den planlagte banen på Voss, som skal åpne i juli 2019. Leverandøren, det italienske selskapet Leitner Ropeways, har erfaring med taubane helt tilbake til 1888. Da etablerte gründeren Gabriel Leitner et selskapet som spesialiserte seg på taubane til bruk for materialtransport. I 1908 var selskapet med på å bygge den første passasjerbanen i Sentral-Europa, «Kohlernbahn» i Bolzano, i Italia.

• Se video av en bane tilsvarende gondolbanen som skal bygges i Drammen nederst i artikkelen. 

Hver av de 27 kabinen har plass til 30 personer. Totalt vil 4000 passasjerer i timen kunnes fraktes opp og ned. Kabinene vil være energieffektive med ledlys, forteller Hansen. En mulig løsning for varme og kjøling er et varmepumpesystem, men det er ikke bestemt enda.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Energieffektivisering og avkarbonisering: Denne strategien blir anerkjent som den smarteste

– På natten vil kabinene gå inn i en garasje på Haukåstoppen for vedlikehold og lading, sier han.

Selvkjørende ringbuss

Hansen forteller at de ville sette opp en ringbuss som skal kjøre folk til stoppet på Konnerud senter.

– Siden vi er i 2023 eller 2024 når banen er åpner, så har vi kanskje selvkjørende ringbuss? spør Hansen.

De tre landingsstasjonene skal bygges i massivtre og ha et areal på mellom 1000 og 2000 kvadratmeter. I stoppet på Haukåstoppen som bygges i tilknytning til et skisenter, planlegges det å få opp et utendørs amfi, et naturobservatorie, et konferansesenter, samt en restaurant.

Totalkostnaden er på 600 millioner kroner. Hansen forteller at de starter anbudsprosessen så fort reguleringsforslaget er vedtatt. Det blir etter valget til høsten. 

Les også

Kanadisk kjernekraft­industri: Vil gi teknologi­hjelp til norsk kjernekraft

Gondolbaner i Norge

I Norge fikk vi vår første gondolbane i 1928, Krossobanen, som var en gave fra Norsk Hydro til innbyggerne på Rukjan. Banen er fremdeles i drift, og frakter turinteresserte fra Rukjan til Hardangervidda.

I Bergen går Ulriken taubane opp 1138 meter til byens høyeste fjell, Ulriken. Totausbanenbestår av to kabiner med plass til 15 personer uten lodd og 12 personer med lodd. I 1974 omkom fire personer da en av gondolene falt ned som følge av at trekktauet røyk, og nødbremsen ikke fungerte, skriver NRK.

Gondolbanen som åpner i juli på Voss, som er lik den som planlegges i Drammen, skal kjøre en strekning på 2000 meter fra Voss Stasjon og ender på Hangurstoppen. Med ni kabiner skal den frakte opp til 1069 personer i timen. 

Les også

Skal bruke opptil 300 mill. på midlertidig signalanlegg