Tallene kommer fram i kontantstrømanalysen for Nordøyvegprosjektet, som ble presentert for samferdselsutvalget i fylket 30. mars. Kontantstrømanalysen viser driftseffektene for fylkeskommunen som følge av gjennomføringen av veiprosjektet, med den informasjonen som er tilgjengelig i dag.
Det skriver fylkeskommunen på sin hjemmeside.
Fylkestinget har tidligere bedt om at fylkeskommunedirektøren legger fram en fullverdig kontantstrømanalyse for Nordøyvegprosjektet. Dette med basis i grunnlaget som ble lagt fram for politikerne i desember 2018, justert opp med de tallene for ekstra inntekter og lavere utgifter som er kjent per i dag.
Viktigst: Lavere lånerente
I presentasjonen til samferdselsutvalget skriver fylkeskommunedirektøren at «gjennomføringa av prosjektet har gått etter planen og med rimeleg sikkerheit innanfor vedtatt kostnadsramme».
Kontantstrømanalysen som er laget i år viser at Nordøyvegprosjektet påvirker driften i fylkeskommunen i mindre grad enn det som ble antatt i 2018. Det skyldes at flere forhold er positivt endret sidan 2018, og det aller viktigste er lavere lånerente.
«Rentenivået dei siste par åra har vore rekordlågt. Lågare renteutgifter gir ein betydeleg lågare belastning på drifta enn tidlegare anslått. I tillegg har byggkostnadsindeksen utvikla seg annleis dei siste åra enn føresett i 2018», skriver fylkeskommunedirektøren.
Mer usikkert framover i tid
Fylkeskommunedirektøren kan med stor sikkerhet si at Nordøyvegprosjektet påvirker driften av fylkeskommunen i 2023, det første hele driftsåret, med 52,1 millioner kroner. Men det er mer usikre tall for årene framover:
«Den største usikkerheita framover i tid er om det kan leggast til grunn at vi har sparte hurtigbåtkostnader knytt til Nordøyvegruta. Grunnen er at det vil bli endringar i inntektssystemet frå 2024. I tillegg er nivået på ny femårig rentekompensasjonsordning for ferjeavløysingsprosjekt usikkert. Det kan bli både høgare eller lågare enn vi har lagt til grunn her. Framtidig rehabilitering av vegen vil også påverke kontantstraumen», skriver fylkeskommunedirektøren.
Easee-gründeren med batteri-satsing: – Elbillading har vi gjort nok av
