Wilhelmsen-konsernet går fra ord til handling og begynner med droner, 3D-printede deler, digital kjemikaliedosering og intelligente tau. Selskapet åpner innovasjonslab for å ta enda flere skritt inn i framtidas shipping.
Med 49 prosent av alle skip over 1.000 bruttotonn på kundelista, har Wilhelmsen et godt grunnlag for teste ut nye konsepter i praksis.
Wilhelmsen Ships Services er et datterselskap i Wilh. Wilhelmsen-konsernet, som er mest kjent for bilskipene de eier og driver i selskapet Wallenius Wilhelmsen.
Wilhelmsen Ship Services har kontorer og lager i 125 land og betjener cirka 26.000 skip i 2.200 havner over hele kloden. De leverer alt fra såpe, kjemikalier og reservedeler til penger, papirer og tjenester. Kjemikaliene produseres i hovedsak i Tønsberg.
-
Trendene på verdens største skipsmesse: – Nye drivstoffløsninger og «digital tvilling» av skip
Fra seil til silisium
Hvert tredje minutt leveres et produkt til et skip, 365 dager i året. Ikke til å undres over at det tenkes effektivisering.
– Vi er i gang med et teknologisk skifte i shipping, sier Kjell Andre Engen, som er ansvarlig for marine produkter i Wilhelmsen.
Endringer skjer over hele linjen – fra hvordan agenter hjelper skip med papirer og praktiske ting, til produksjon av reservedeler til hvordan de kommer om bord på skipet.
Disruptivt moteord
.jpg)
I løpet av høsten vil Ships Services teste leveranser med droner til skip som ligger for anker utenfor Singapore. Det kan også være små forbruksvarer produsert på en 3D-printer i land.
– For et halvt år siden kunne vi ingenting om 3D-printing. Nå kan vi mye, men skal lære oss mer, sier Engen.
«Disruptive technology» - «forstyrrende teknologi» er blitt et moteord for alt nytt, særlig om man kan legge til litt digitalisering, robotisering og Industri 4.0. I Wilhelmsen-gruppen har de innsett at hele shippingbransjen trenger disrupsjon – eller å snu opp ned på ting.
Konsernsjef Thomas Wilhelmsen høster lovord i organisasjonen for å ville ta shipping over i den moderne tid og la de ansatte teste ut ny teknologi og forretningsideer.
- Her er Norge verdensledende: Nå skal vi gjøre det til en milliardindustri
Fra «Lean» til «lyn»
I Wilhelmsen er det snakk om «pretotyping», prøve ut flere nye ting i liten skala raskt og så ta avgjørelsen om det skal jobbes videre med eller forkastes.
Omstendelige prosjekters tid er forbi.
– Vi kan ikke vente 18 måneder på å utrede, evaluerer, rapportere og vente på en eventuell godkjenning i styret. Det tar for lang tid, sier Engen.
Lean-prosjekt blir for tregt. Her skal det gå lynkjapt fra idé til prøving. Googles «Sprint»-metode og kort vei fra idé til prototype benyttes.
Engen viser til tre konkrete prosjekter som det kun tok uker fra idé til gjennomføring.
Case 1: Internet of things
Wilhelmsen har nå installert sensorer på kjelevannet om bord på skipene til noen kunder. Kjelene produserer vanndamp for ulike formål om bord, men krever kjemikalier for å holde de kjemiske forholdene i vannet under kontroll.
Normalt er det en manuell oppgave, både å teste, dosere og kontrollere. Med sensorer, doseringsutstyr og fjernovervåking, kan Wilhelmsen Ships Service gjøre jobben sikrere og mer nøyaktig. Det frigjør mannskap og en vanskelig jobb som i verste fall kan bety kjelhavari og dødtid for hele skipet.
– Vi har gått fra å levere kjemikaliene til å sørge for tryggere drift av en nøkkelkomponent, sier Engen.
Overvåking og styring av komponenter og utstyr vil bre om seg.
Wilhelmsen jobber derfor tett med leverandører av skytjenester – som DNV GLs Verasity, Kongsbergs Kognifai og Aker Solutions skytjeneste.
Case 2: 3D-printer for deler
.jpg)
Wilhelmsen samarbeider med Ivaldi Group i California om å sette opp 3D-printere på sentrale plasser der enkle reservedeler kan produseres. Gruppen ønsker å ha så få reservedeler som mulig på lager. Det binder kapital, krever mye plass og gir utfordrende logistikk.
Noen produkter går unna som hakka møkk og i stort volum, mens andre kan være kritiske, men sjelden etterspurt. Det er i slike tilfeller 3D-print kan spare både frakt (tid og miljø) og kostnad.
Et digitalt lager tar liten plass.
Wilhelmsen vil ha samarbeid med fabrikanter av originaldeler (OEM) for å sikre kvalitet på delene. Ivaldi Group har teknologi for «additiv» produksjon, også kalt 3D-printing.
Tester har vist at noen produkter kan lages på ett døgn, mot 4-12 uker om det må bestilles fra produsent.
– Vi begynner å 3D-printe i Singapore i løpet av sommeren. Det blir en mikrofabrikk. Vi må høste erfaring før vi kan skalerer opp og utvide til flere havner, sier Engen.
Singapore har cirka 130.000 skipsanløp i året, det vil si at et skip kommer eller drar hvert andre-tredje minutt. Bare noen få går rett til kai, resten ligger på reden og venter.
Ett av de første produktene er testsett for vannkvalitet fra kjeler. Det er forbruksvarer det går mye av og som Wilhelmsen selv har utviklet og selger jevnlig.
DNV GL og Ivaldi jobber sammen med å utarbeide prosedyrer og måter deler kan godkjennes på. Det er også noen avklaringer rundt patenter og immaterielle rettigheter som må på plass.
Wilhelmsen vil om et drøyt halvår også teste 3D-print i metall. I Nederland har Damen Shipyard gått sammen med partnere for å produsere klassegodkjente 3D-printede propeller på 1,3 meter i diameter. De vil bruke en bronselegering og Wire Arc Additive Manufacturing-metode (WAAM).
Case 3: Intelligente tau
For halvannet år siden ble tauselskapet Timms kjøpt opp. Selskapet med over 200 års historie, etablert i 1772, er i ferd med å ta et skritt inn i en digital verden. Beslutningen tok ikke lang tid. Ideen ble lansert for noen uker siden og presentert på Nor-Shipping. Potensielle testrederier ble bedt om å ta kontakt.
– Det tok ikke lang tid før vi hadde fem rederier på lista, sier Engen.
Ideen er å gjøre tauene intelligente, det vil si at de selv «melder fra» om belastningen er for stor eller om det er slitt og må byttes ut.
Wilhelmsen er i gang med å teste sensorer.
Problemet er å finne solide sensorer som tåler røsk og strekk og å bli herjet med et utall ganger. De første tauene med sensorer fra norske Hugg AS er testet.
Målet er å teste tau på skip i løpet av desember, et drøyt halvår etter at ideen ble lansert på Nor-Shipping.
Big data
Alle skip har plikt til å ha en agent i den havna de skal besøke. Skipsagenten skal sørge for at alt praktiske er på plass, fra los, taubåt, laste- og lossemannskap, dokumenter og tollpapirer til velferd for mannskapet og penger i rett valuta. I tillegg til Wilhelmsen er det bare et fåtall store agentselskap med representasjon i alle kroker og kriker. I de fleste havner er det mindre, mer lokalt baserte agenter.
Ikke til å undres mener Wilhelmsen at det for kunden er en klar fordel å ha et stort agentselskap med seg i alle havner.
.jpg)
– Vi sitter på en stor menge data og kunnskap om hvert enkelt skip og rederi. Ved å systematisere og høste av «big data» kan vi skreddersy bedre agenttjenester, sier Marius Johansen. Han er ansvarlig for forretningsutvikling og markedsføring av gruppens agenturtjenester.
– Bare på de to årene jeg har vært i Wilhelmsen har det skjedd en stor teknisk omveltning, fra interne datasystemer til moderne skybaserte tjenester, åpne for kunder, sier Johansen.
Drone-agent
Rent konkret har Wilhelmsen fått oppmerksomhet rundt sitt droneprosjekt. Nok en gang blir Singapore testarena. Der ligger det til enhver tid hundrevis av skip for anker og venter på å komme til havn. Det går en strøm av småbåter til og fra skip og kai med dokumenter, penger, medisiner, deler og annet skipene trenger.
Mye av den transporten vil Wilhelmsen erstatte med droner. Hvert år håndterer skipsagentene rundt 75.000 havneanløp verden rundt. Wilhelmsen har ikke tallfestet hvor mange anløp som kan håndteres med droner.
Det er lite tvil om at det er mye å spare, både i tid, drivstoff, mannskapsressurser og dermed penger.
– Sikkerhetsmessig er det også bedre. Det er risikofylt å klatre opp og ned leidere langs skutesidene, sier Johansen.
I løpet av høsten skal det gjøres noen pilotforsøk med droner til bulk- og containerskip. De har store, åpne flater der droner kan lande trygt.
– Vi vil teste på skip med dedikerte helikopter-landingsplasser eller store, åpne dekk. Da er det trygt for alle parter. Men vi skal kunne lande på millimeteren. Da er det ingen begrensninger. Men først må vi få erfaring, ser Johansen.
Dronen det er gjort forsøk med hittil, har en lastgrense på 5 kg. Men det finnes droner med kapasitet på 80-100 kilo. I Sykkylven på Sunnmøre utvikler en liten produsent, Magic Innovation, en drone som skal løfte 225 kg.
– Det viser at teknologien er i ferd med å modnes. Jeg tipper at vi om noen år kan vi bytte mannskap med droner, sier Johansen.
Digital offiser
Inge Andre Sandvik er hentet inn til moderselskapet Wilhelmsen Holding som «Chief Digital Officer». Han har fått oppgaven med å drive frem endringer i det maritime industrikonsernet.
.jpg)
– Det som skjer nå de to-tre neste årene, vil sette spor 20-30 år framover, sier Sandvik. Han har bred erfaring fra en rekke IT-tunge bedrifter, deriblant Telenor, Opera, Oracle, Compaq og PWC.
– Det er et generasjonsskifte på gang, fra gamle skreddersydde softwareløsninger for hvert enkelt rederi til åpne nettbaserte skyløsninger, drevet av kundebehov og ikke bare det som er best for et rederi, sier Sandvik.
Han påpeker et helt åpenbart effektiviseringspotensial:
– Alle dokumenter produseres digitalt. Likevel kreves det at dokumenter printes ut og signeres. Det må vi bort fra. Her er det mulig at blockchain-teknologi kan bidra til at sikkerheten ivaretas, sier Sandvik.
«Lærlinger»
Wilhelmsen innser at de ikke kan finne på alt innomhus. Til tross for at de har ansatt fire digital traineer.
– Vi hadde plan om å ansette to, men fikk så fantastisk mange gode søkere så vi doblet, sier kommunikasjonsrådgiver Marius Steen.
De fire er nå engasjert i hvert sitt prosjekt og bidrar med kunnskap på tvers av avdelinger.
– Vi må bort fra silotankegang og jobbe på tvers innad i Wilhelmsen-gruppen og i shipping for øvrig, sier Sandvik.
Han mener interessen for traineestillingene viser at shipping er i ferd med å bli mer teknologiorientert og dermed spennende arbeidsplass for nye grupper.
– Det trenger denne bransjen, sier Sandvik.
Laboratorium og bransjeansvar
Steen og Sandvik viser vei ut av rederiets store bygg på Lysaker og over i et annet bygg. Også det et Wilhelmsen-bygg. Etter flere runder med nedbemanning og omorganisering, er kontorplassbehovet mindre. To etasjer i nabobygget er innredet og klargjort til et innovasjonssenter.
I mai ble «Maritime Innovation Lab» formelt åpnet. Selskapet Marsec-XL er første leietaker. DNV GL, Aker BP, Kongsberg Digital og andre sentrale bedrifter er invitert med i lab-prosjektet.
– Vi tar et bransjeansvar. Her tilbyr vi rimelig kontorplass til oppstartsbedrifter og mindre selskaper som vil jobbe mot maritim næring. De får et miljø og lettere tilgang til bransjen, en form for «soft landing», sier Sandvik.
Han håper at de andre store maritime selskapene blir med.
Selv om leietakerne ikke får formell tilknytning til Wilhelmsen, vil konsernet ha øyne og ører åpne.
– Vi kan hjelpe de beste som vi mener har potensial ut i verden via vårt nettverk, sier Sandvik, og legger til med et lurt smil:
– Og så deler vi kantine.
Det er mange oppfinnelser og ideer som er skissert, tegnet og notert på servietter opp gjennom tidene.
