Mange norske TV-tittere har allerede fått med seg de første episodene av BBC Earths fantastiske naturserie «Seven Worlds, One Planet». Den siste episoden fra Afrika vises torsdag, 26. desember, klokka 22:00 på BBC Earth.
BBC har gjennom veldig mange år jobbet helt i fronten av teknologiutviklingen for å filme natur og bringe den inn på TV-skjermen så realistisk som mulig. I denne serien har de kommet flere skritt videre.
Det eneste mange kanskje savner i serien, er at sir David Attenborough er til stede i naturen og viser oss den, men at det er hans stemme som kommenterer serien er en veldig god trøst. Den adlede 93-åringen jobber fremdeles med tv-serier, men bare fra studio.
TU har intervjuet BBCs Colin Jackson, som har 24 års fartstid hos den britiske kringkasteren.
Nå har den svært teknologiinteresserte droneeksperten jobbet i mer enn fire år med prosjektet som dokumenterer natur på syv kontinenter. Det er kanskje dronefilmingen, mer enn noe, som setter preg på den nye serien og gjør den til noe vi aldri har sett maken til.
Mange års erfaring
– For oss har bruken av doner vært litt av en reise de siste årene. Vi begynte med såkalte octocoptre i 2012, men de var svære og vanskelig å kontrollere. Etter hvert kom mer vanlige droner og overtok. I starten var ikke de så enkle heller, og ble bygget på forespørsel. Men de siste årene har droneteknologien modnet, og ting er blitt enklere. Dette har også med kamerateknologi å gjøre. Det har kommet svært gode kameraer som er mindre, lettere og enklere å fly rundt med i små droner, sier Jackson.
Forenklingen av dronene, og de nye kameraene, har gjort at BBC kunne trene opp flere dronepiloter i teamene som filmet på forskjellige kontinenter. I tillegg leide de inn piloter på freelance-basis.
Også helikopter
– Bruken av droner har gitt oss muligheter som helikoptre manglet. Vi har benyttet helikoptre også, men det krever en helt annen planlegging. Fordelen med å filme fra helikopter er at vi kan ta med tungt kamerautstyr og fly langt - slik som da vi filmet en enorm ansamling av hvaler i Antarktis.
– Men når vi filmer, skjer det stadig noe uventet, og med droner kan vi reagere raskere. Det at vi kan fange situasjonene ovenfra gir serien et helt nytt perspektiv. Vi kan komme svært nær dyr som ellers er vanskelig tilgjengelige, sier han.
Dronene har åpnet en helt ny verden for naturfotografene. Det å filme under trekronene i jungelen kunne de tidligere bare gjøre ved å heise opp kamerafolk mange titalls meter i tau. Det begrenset adkomsten til ett punkt over bakken. Dronene, derimot, kan fly rundt under tretoppene og filme der det skjer noe.
Opptil 8K
Når de fløy droner brukte filmteamene kameraer som kunne fange video i 4K eller 5,2K.
– De siste årene har utvalget av kameraer med ulike oppløsninger gått litt «bonkers», sier Jackson og mener at utvalget er blitt veldig stort.
BBC har benyttet et DJI Zenmuse X5S-kamera hengt opp i en treakset gimbal, en stabilisator.
– Kameraet har en svær 20,8 MP sensor i Micro 4/3 format, og det er lett. Påmontert dette kameraet med opphenget kommer hele dronen så vidt under fire kilo. Det inkluderer batteriet som gjør at dronene får en flytid på rundt 20 minutter.
Andre kameraer som teamene bruker på bakken og fra helikopter filmer i opptil 8K, også med HDR-dynamikk.
– Vi filmer med det beste utstyret vi får tak i, og det gjør at vi har det beste råmaterialet når vi skal produsere episodene, både nå og for fremtiden. Vi leverer en lang rekke utgaver når vi senere selger serien til ulike kunder rundt om i verden.
I tillegg til ulike optiske kameraer benyttet teamet som produserte eposiden fra Europa termiske kameraer for å filme ulver om natta.
Avansert optikk
Det er ikke bare kameraene som er spesielle. Teamene har også tilgang til veldig avansert optikk.
I en spesiell episode hvor de filmer albatrosser i Sør-Georgia ser det nesten ut som om de filmer foreldrenes nebb gjennom kyllingens øyne.
– Ja det ser nesten slik ut, men det skyldes at vi har benyttet et helt nytt objektiv som nylig er blitt tilgjengelig. I tillegg er albatrosser, som ikke har noen naturlige fiender, svært tillitsfulle og nysgjerrige. De lar oss komme helt innpå, men vi har alltid med eksperter som sørger for at dette skjer på dyrenes premisser. Her kunne vi filme 15 cm unna nebbene deres, men det ser det ut som om vi berører dem.
Når de filmet fra helikoptre, kunne de ha med mye tyngre utstyr. Bare objektivet som de benyttet da de filmet hvalene, en Canon CN 20, med en fokal-lengde på opptil en meter veide alene nesten 7 kilo.
– I tillegg må kameraet og objektivet henges opp i en avansert gimbal som stabiliserer bildet og hindrer vibrasjoner fra helikopteret og bli overført. Den som filmer sitter inne i helikopteret og styrer alt via en skjerm, sier han.
Juleønske
Når vi spør Colin Jackson hva han ønsker seg til jul, er han ikke i tvil. Han ønsker seg mer energitette batterier slik at dronene kan være lenger i luften.
– Når vi filmer på verdens utposter er det alltid med så få mennesker som mulig. Vi kunne jo teoretisk hatt to droner som vekslet på jobben, men det er logistikkproblemer med dette når vi er så få. Når det er en som flyr, må vi lande dronen for å bytte batteri og det pluss flytid opp og ned tar ofte ti minutter. Da kan Kodak-øyeblikket være over. Så det må bli bedre batterier på ønskelisten. Det får jeg neppe i år, men det kommer nok, sier han.
Sir David er med
Seven Worlds, One Planet blir selvfølgelig ikke den siste naturserien BBCs Natural History Unit skal produsere. Planleggingen av neste serie «Green Planet» er allerede i gang og den skal også kommenteres av sir David.
Det britiske naturfilmikonet har produsert og kommentert naturfilmer siden 1954. Det blir ikke det samme uten han.
