LUFTFART

Ekstremvær bidro til at flyet styrtet rett etter avgang

Begge om bord omkom i ulykken i Meråker i 2018.

Det var dette småflyet av typen Van's RV-6 som havarerte i Meråker 7. november 2018.
Det var dette småflyet av typen Van's RV-6 som havarerte i Meråker 7. november 2018. Foto: SHT
24. apr. 2020 - 05:15

Begge om bord omkom da et småfly av typen Van's Aircraft RV-6 havarerte like etter å ha tatt av fra Øian flyplass i Meråker i Trøndelag 7. november 2018.

Den sentrale årsaksfaktoren var meget spesielle værforhold, ifølge rapporten fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) som kom mandag.

Denne dagen ble det satt temperaturrekorder på Vestlandet med over 19 grader samtidig som det var frost på bakken og kraftig inversjon i Meråker-området, det vil si at temperaturen stiger med høyden. Hovedfunnet i undersøkelsen presenteres slik:

– Beregninger har vist at det kan ha oppstått kraftige fallvinder og rotorer ved Øian flyplass denne dagen. SHT finner det sannsynlig at fartøysjefen kort tid etter avgang, i det han begynte en sving til venstre, uforvarende kom inn i dette værfenomenet og mistet kontrollen over flyet. Dette skjedde i lav høyde slik at det ikke var mulig for fartøysjefen å redde seg ut av situasjonen.

Oversiktsbilde av vraket med politiets sperrebånd rundt.
Les også

To døde i mikroflyulykke: Nå vil havarikommisjonen ha opprydding i ukultur og stilltiende aksept for regelbrudd

Vindskjær 

Flyet hadde ingen ferdsskriver, noe som heller ikke er påbudt, men derimot et nettbrett med navigasjonsprogrammet Skydemon som SHT har lastet ned data fra og brukt i undersøkelsen. I tillegg finnes det øyenvitner til ulykken og et foto fra cockpit like før avgang, som blant annet viser at vindpølsa på flyplassen henger rett ned.

Dermed er det sannsynlig at flyet tok av med lite eller ingen vind, men fløy inn i et luftlag med en betydelig medvindskomponent under utklatringa. Ut fra værinformasjonen som forelå, var ikke dette noe flygeren kunne forutse ville skje.

Fra den ene rapporten fra Meteorologisk institutt. <i>Foto: MET</i>
Fra den ene rapporten fra Meteorologisk institutt. Foto: MET

SHT har fått to analyser av været på ulykkesdagen fra Meteorologisk institutt, inkludert en rapport fra en ekspert på fjellbølger.  

Den meteorologiske analysen for denne dagen viser at det var sannsynlig at det kunne oppstå rotorer og «wind shear» i nærheten av Øian flyplass grunnet de spesielle værforholdene kombinert med fjellformasjonene sørøst for Meråker.

Dette bekreftes delvis også av observasjoner fra et annet privatfly som på oppfordring fløy fra Værnes mot Meråker for å se etter ulykkesflyet, og som måtte snu på grunn av kraftig turbulens.

SHT fremmer ingen sikkerhetstilrådinger i denne saken, men påpeker at opplysningene som kommer fram vedrørende de spesielle værforholdene egner seg som undervisningsmateriale i flyklubber.

Dette Cessna 560 Encore-flyet, produsert i 2003, ble såpass skadet at det ikke var regningssvarende å reparere det.
Les også

Dramatisk på Oslo lufthavn: Mistet kontrollen, men kom seg ut av stup kun 50 meter over bakken

Neppe teknisk svikt

Øian flyplass har en 592 meter lang gresstripe som går nord/sør, ligger 308 meter over havet og er omkranset av tett skog. Treffpunktene på trærne viser at flyet traff skogen i en stilling delvis over på ryggen og 40 grader nese ned, og følgelig trolig var helt ute av kontroll.

Det ble gjort grundige undersøkelser av motor og propell etter at det ble funnet tegn på at motoren ikke leverte full effekt. Konklusjonen er at dette var et resultat av at flyet kom over i en unormal flygestilling og ikke var et resultat av feil ved motoren. Dette underbygges av en vitneobservasjon av det som tilsynelatende var en normal avgang.

Det ble gjort illevarslende funn i drivstoffsystemet. Slangen, som er koblet til drivstoffinntaket og skal være så fleksibel at den bøyes av tyngdekraften, var for stiv. Selv om dette neppe bidro til ulykken, mener havarikommisjonen at selvbyggermiljøet bør sette i verk tiltak for å hindre at gamle, stive slanger gir problemer med drivstofftilførselen på tilsvarende fly.

Fartøysjefen var til daglig kaptein i Widerøe og hadde mer enn 20 års erfaring som Dash-8-pilot i tillegg til at han hadde utsjekk på flere småfly. RV-6-flyet hadde han kjøpt et halvt år før ulykken og loggført 31 timer med. Passasjeren var hans bror.

Van's Aircraft RV-6 er et lavvinget småfly i aluminium produsert som selvbyggerprosjekt. Dette ble amatørbygget i 1996.

Et lignende RV-4 styrtet på Hamar i september 2017 og kostet to liv. Dette flyet steilet under innflyging, og SHT mener en medvirkende årsak til at dette kunne skje var at flygeren manglet kompetanse på denne flymodellen. Ifølge rapporten hadde fartøysjefen kun fløyet to 25-minutters turer før han erklærte seg familiarisert på RV-4.

Det var dette Mi-8AMT-helikopteret som havarerte under innflyging til Kapp Heer-basen 26. oktober 2017.
Les også

Barentsburg-ulykken: Alle åtte kunne evakuere helikopteret, men omkom i sjøen

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.