Vi hører ordene sagt stadig oftere: Elektrifisering og digitalisering. Det er fordi stadig mer av energibruken vår blir elektrisk og fordi stadig flere oppgaver løses digitalt, altså ved hjelp av teknologi som automatisering, robotisering og kunstig intelligens.
Vi snakker her om to svært store endringer i samfunnet vårt og i måten vi skal rigge oss framover.
Batterifabrikker
Nå foregår det flere dragkamper både i Norge og i Norden. Med elektrifisering blir det behov for økt produksjon av litium-ion-batterier. Ordførere og næringssjefer kjemper nå om å få fabrikker og dermed mange arbeidsplasser til sine industriområder.
Men elektrifisering er langt mer enn flere batteri i biler, ferjer og sykler. Elektrifisering handler om å produsere, lagre, frakte og fordele strøm bedre og grønnere.
Digitalisering handler om måten vi får flyten i dette på. Måten vi ved hjelp av datateknologi, og kunnskap, får utnyttet energien vi har på best mulig måte.
Mindre utslipp, mindre varmetap
Når vi erstatter en bensinmotor med en elektrisk motor, forurenser vi mindre. I tillegg utnytter vi energien bedre, da mindre av energien blir til varme. I fjor var mer enn halvparten av alle nye biler her til lands en elbil. Ingen andre land omstiller seg så raskt.
Pendlere over Trondheimsfjorden har for lengst blitt vant til å reise med elektrisk ferje. Regjeringen jobber nå med en strategi for å få enda større fart på grønn omstilling og digitalisering i maritim sektor. Det handler om hva slags kunnskapshull som må fylles, hva vi må forske mer på.
På NTNU forsker vi også på elektrisk drevne fly. På korte avstander vil batteridrift kunne være løsningen. På lengre reiser er det mest fremtidsrettede alternativet å erstatte bensinmotoren med en elektrisk motor. Den kan drives av hydrogen som blir elektrifisert ombord.
Alt henger sammen med alt
Det skjer altså mye for å erstatte bensin og dieselmotorer med elektriske løsninger. Det er ventet at behovet vil øke betydelig i årene som kommer.
Det betyr at vi må bli flinkere til å utnytte strømmen vi produserer, vi må produsere strøm på nye måter og vi må kunne transportere strømmen fra a til b. I tillegg må styre når vi bruker strøm og lage systemer for at vi deler på overskuddsstrøm.
Et framtidsbilde
Ser vi 10 til 20 år fram i tid, vil det trolig stå en elektrisk bil i oppkjørselen til mange av oss. Nye hus bygges med energieffektive løsninger. Kanskje med solceller på taket eller med egen vindmølle. Ved hjelp av såkalt blokk-kjede-teknologi kan huseier selge overskuddselektrisitet fra hus eller bil til nettselskapet sitt, eller kanskje til idrettshallen like i nærheten.
Se for deg en smart elbillader som ikke bare lader bilen, men selger strøm fra batteriene når det er til minst hinder for deg selv. Ved å kjøpe og selge strøm kan digitaliseringen føre til at du får billigere driftstoff (dvs el) og du hjelper hele strømnettet samtidig.
Ved hjelp av digitale løsninger styres både produksjon, forbruk, fordeling og transport av elektrisitet. Det betyr også systemer for styring av lys, varme, og alle de elektriske apparatene vi omgir oss med. De vil kunne koples sammen og samhandle digitalt.
Vi snakker da om tingenes internett. Her er markedet på verdensbasis forventet å nå 50 milliarder gjenstander i 2030. Alle dingsene våre har en stand by-knapp som trekker strøm. Om lag 10 prosent av strømforbruket i husholdningene i Europa, går til standbyforbruk.
Vi må bli like flink til å slå dem av som til å slå dem på. Dersom alle disse skrur seg av automatisk når de ikke er i bruk, kan det medføre store besparelser i CO₂-utslipp.
Strømnettet må tåle økt trafikk
Det strømnettet vi har i dag er ikke dimensjonert for å frakte 50 prosent mer elektrisitet.
Det blåser ikke like mye hele tiden. Det er heller ikke sol hver dag. Det betyr at energien fra vindmøller er solceller varierer. Det gir helt andre utfordringer enn ved produksjon av vannkraft. Her kan vi ved hjelp av vann i magasinene, sørge for bortimot konstant mengde vannkraft å lage strøm av.
Behov for nye fagfolk
Skal vi lykkes med det grønne skiftet, trenger vi arbeidskraft som skjønner koplingene mellom strømproduksjon, lagring, transport og bruk. Vi trenger fagfolk med datakunnskap nok til å kunne utvikle, utnytte og styre energibruk.
For å kunne bidra til å hjelpe storsamfunnet starter vi til høsten et nytt treårig studium. Vi planlegger også å kunne bygge dette studiet ut med to år til.
Studieprogrammet heter nettopp Elektrifisering og digitalisering. Dette bør være noe å tenke på for nysgjerrig ungdom med interesse for teknologi og bærekraftige løsninger. Det er vel neppe noen ulempe at jobbmulighetene vil være mange i årene som kommer.
