Det er uklart hvilken regjering Norge har når vi snart tar helg. Kanskje sitter Arbeiderpartiet igjen og styrer, mens Senterpartiet går alene ut i valgkampen.
Hvorfor? Det er ikke lett å forstå. Sp snakker om kraftkabler, Acer og strømpris, men man krangler om, handler ikke om dette. Sp nekter å si hvilke konkrete punkter i direktivene som gjør så vondt for dem.
Mens regjeringspartiene diskuterer i lukkede rom, får andre boltre seg i avisspaltene.
«Blandet meg ikke bort i den debatten»
En av dem er Fellesforbundets leder Jørn Eggum, som ifølge VG tar et «kraftfullt strømoppgjør med eget Arbeiderparti».
Men hvis man leser hele intervjuet, ser man at Eggum slett ikke protesterer mot de tre direktivene Ap nå vil innføre.
Tvert imot sier Eggum at «jeg blandet meg ikke bort i den debatten. Sp har andre argumenter for å kjøre sitt løp».
Eggum bruker i stedet anledningen til fortelle hva han synes Ap bør vedta på landsmøtet i april. Og der er han på linje med Sp: Fellesforbundet vil reforhandle og kutte kabler, og si nei til alt som har ordet på seg.
Sender vannkraften til Brussel?
Dette pakker Eggum inn i påstander om at EU vil kreve at Norge «uansett og alltid må stille 70 prosent av vannkraften vår tilgjengelig for Brussel».
Det er kort sagt ikke riktig. EU krever at en kraftkabel ikke skal strupes mer enn 30 prosent. Det er noe ganske annet.
Dessuten har Norge allerede vedtatt at «størst mulig kapasitet» skal være tilgjengelig og at kablene bare skal strupes hvis det er fare for driften av kraftsystemet.
Skal produsere hydrogen på sjøen
Byggkrav ble ikke vedtatt
Så var det Frp-leder Sylvi Listhaugs tur til å snakke i VG. Hun påstår at direktivene kan påføre norske boligeiere store ekstrakostnader – opp mot en million kroner – «fordi man må oppgradere husene sine».
Listhaug snakker her om et forslag fra 2023, som ikke ble vedtatt.
I stedet får statene krav om en 16 prosent boligmasse, og at de må starte med de dårligste byggene. Det er på ingen måte like dramatisk.
Og hvis Norge har tenkt å bruke like lang tid på å innføre dette direktivet, skal en framtidig regjering krangle om saken godt utpå 2030-tallet en gang.
.png){kind=logo}
Raskere vindkraft-ja – eller nei
Listhaug vil ikke stille ultimatum i saken, men hun har flere motforestillinger å komme med.
Fornybardirektivet stiller nemlig krav om raskere saksbehandling av vindkraft-søknader. Maks tre år skal det ta å få svar fra NVE, et svar som meget vel kan være nei.
Tidsfristen vil nok kreve noen flere saksbehandlere i NVE. Men Listhaug frykter at det vil true kommunenes vetorett mot vindkraft.
Men ifølge nettstedet Energi og klima har Sverige sagt nei til 12 av 16 vindkraftsøknader, selv om de har innført direktivet.
Én sak fikk ja, de tre siste sa forsvaret nei til.
Vil koble ut solparker ved behov. «Ja takk», sier utbyggerne
