Sporbarhet for biobrensel. Energisparing i bygg. Rapportering. Saksbehandling. Gjesp. Likevel kan tre gamle EU-direktiver om nettopp dette, splitte opp den norske regjeringen.
Det høres fullstendig absurd ut i Brussel eller Berlin. Det tar seg også ganske dårlig ut her hjemme, både for Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
For å starte med Sp: De snakker om kraftkabler, Acer og styring av strømprisen, men regjeringen skal diskutere torsdag, handler ikke om noe av dette.
Likevel sier flere sentrale senterpartister at det er umulig for Sp å sitte i en regjering som vedtar deler av EUs fjerde energimarkedspakke.
Sablet ned strøm-Støre
Nå ha det spisset seg til: Onsdag satt hele Arbeiderpartiets toppledelse – Støre, Vestre, Brenna og Stenseng – i krisemøte om saken, ifølge en informert kilde i Ap.
Fortsatt nekter Sp å si hvilke konkrete punkter i direktivene som gjør så vondt for dem. Ikke til media, men heller ikke til regjeringspartner Ap, til tross for en rekke møter om temaet de siste årene.
Det kan bety at Sp ser seg tjent med å gå ut av regjeringen før valgkampen, på en sak som tilsynelatende handler om både strøm og EU.
Noe som støtter den teorien, er at Sp-leder Vedum tillot seg å sable ned Arbeiderpartiets nye strømpolitikk som ble lagt fram mandag.
I 2020 gikk Frp ut av regjering i god tid før valget, etter at Solberg-regjeingen hadde vedtatt å hente hjem en terrorsiktet IS-kvinne og hennes alvorlig syke barn.
Arnstad støttet direktiv
Men hvis Sp skal velge seg en halvveis passende sak å forlate regjeringen på, er det nokså kinkig at de selv støttet innføringen av EUs energieffektiviseringsdirektiv i 2015.
De gikk til og med sammen med SV og MDG om et anmodningsvedtak som ba regjeringen spesifikt om å innføre dette direktivet.
Sps representant i energi- og miljøkomiteen var ingen ringere enn Marit Arnstad, nå parlamentarisk leder.
Nå er tonen en annen. Arnstad sier at direktivene vil svekke nasjonal kontroll med strømpolitikken og mulighetene for lave strømpriser i Norge.
Kanskje er hun strategisk, kanskje har hun ombestemt seg, eller hun er presset av stortingsgruppen og baklandet sitt.
God sak for Sp, dårlig for Ap
Selv om også mange i Ap enkelt kan se for seg et liv uten Sp, er det noe som holder dem tilbake.
Mange av Aps egne medlemmer, særlig i fagbevegelesen, er nemlig enige med Sp. Derfor kan dette være en elendig sak å utløse regjeringskrise på for Ap.
.png){kind=logo}
Samtidig finnes det tegn til at heller ikke fagbevegelsen har tenkt å steile hvis Ap står fast på de tre direktivene.
Ett av dem er at Trond Giske, Aps selvutnevnte strømopprører, for en sjelden gangs skyld støtter partiledelsen.
– Senterpartiet tar kampen på feil sak, sier Giske til NRK.
– Det er realitetene i saken som betyr noe. Vi må se på hva som allerede er tatt inn i norsk lovgivning, sier LO-sekretær Are Tomasgard til NTB.
Mye er innført allerede
Da er Tomasgard inne på Aps hovedpoeng:
Norge har allerede strengere regler enn disse direktivene på mange punkter. Kravet om 32 prosent fornybar energibruk er null problem i Norge, hvor ingen har oljefyr og «alle» har elbil.
– Det er nesten bare å signere, sier en Ap-kilde.
Rett nok krever Fornybardirektivet at sol- og vindkraftsøknader behandles innen tre år. Men kommunene har fortsatt vetorett, og NVE kan fortsatt si nei.
Mindre goodwill i Brussel
De tre direktivene har vært trenert av Norge siden henholdsvis 2012 og 2018. Resten av Europa har innført dem for lengst, og gått videre til nyere versjoner.
Etter 13 år med trenering; hvorfor er det plutselig så viktig for Ap å behandle direktivene nå?
Hovedgrunnen er at EU er i ferd med å miste tålmodigheten med Norge, i en tid hvor vi trenger venner mer enn noen gang.
Norge ser tendensene til mindre goodwill i Brussel enn før. EU gjør seg vanskelig i diskusjoner om både fiskekvoter og helsesamarbeid.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har sagt rett ut at Norge må gi noe for å få noe, og at det lurt å rydde opp i antall uenigheter med EU.
Drevet av toll-frykt
Den største frykten er at Norge ikke skal slippe inn bak EUs tollmur ved en eventuell handelskrig. EU kjøper 86 prosent av Norges eksport, så det ville – uten å overdrive – være fullstendig krise.
Å trenere direktiver har også konsekvenser i seg selv:
Norwegian kan måtte betale 400 millioner kroner mer for flybensin enn europeiske konkurrenter hvis ikke Norge innfører fornybardirektivet. Det gir nemlig flyselskaper i EU kompensasjon for ekstrakostnaden ved biodrivstoff.
Funfact: Saken frontes av tidligere Sp-statssekretær Erik Lahnstein, som nå er leder av NHO luftfart.
Utsetter Acer-direktiv
Rødts partileder er uansett kritisk til at direktivene nå «rushes gjennom før valget».
Det er vanskelig å se på 13 år som rushing. Dessuten utsettes de vanskeligste bitene nok en gang.
Elmarkedsdirektivet, som tar for seg rollen til energibyrået Acer, skal ikke behandles før etter valget.
Da kan det bli Høyre og Frps problem.
Norge satser tungt på å få være med i EUs nye forsvarsprogram
