ØRJE: Mens regnet høljer ned presser han den hvite hjelmen lenger nedover panna og krøker seg ned under brua. Han tørker bort noen regndråper fra barten og peker på den grå ståldrageren under veibanen mens han engasjert forteller om alle de 640 nye naglene som holder brua sammen.
– Det var en lang vei dit, men vi fikk det til til slutt, sier Bredo Larsen og tørker bort noen nye regndråper.
Brua Larsen peker på er den gamle svingbrua på Ørje, og for få år siden var det den ferske pensjonistens kunnskap som reddet restaureringsprosjektet som på et tidspunkt stod helt fast.
Manglet fagfolk
Ørje svingbru er en av en rekke veiprosjekter som har kostet mer enn de opprinnelig skulle.
Da planene om restaurering av den 75 år gamle svingbrua ble lagt, skulle ikke arbeidet koste mer enn 2,4 millioner. Men sånn gikk det ikke.
Da den 19 meter lange, 5,7 meter brede klaffebrua stod ferdig restaurert i juni 2014, hadde den kostet hele 7,5 millioner kroner.
– Men hva skjedde?
– Det var krevende å finne løsninger som både tilfredsstilte dagens krav til sikkerhet og kravene til fredning av brua. I tillegg til det var det spesielt utfordrende å finne fagfolk som kunne utføre gammelt håndverk, som naglingen av brua, forteller Vibeke Larsen, byggeleder fra Statens Vegvesen.
- Konsekvensen av veioverskridelsene: Utsettelser, flere år med bompenger og dårligere lønnsomhet
Undervurderte oppgaven
På et verksted utenfor Rakkestad, tre mil sør for Ørje, sitter en far og hans to sønner og spiser formiddagsmat.
Med kaffekoppen på dreiebenken og brødskiva i hånden mimrer de tilbake til telefonen de fikk fra Mesta som endret arbeidsdagene deres i godt over et halvt år, da svingbrua skulle restaureres.
– Den dagen forespørselen kom undervurderte vi helt klart omfanget av oppgaven. Vi hadde ikke sett for oss at det skulle føre til så mye arbeid og hodebry, sier Glenn-Vidar Fosser i BEA Mek.
Både han, faren og broren jobber i stålbransjen og har god kunnskap om smiing, men dette var noe nytt.
– Problemet er jo at dette er et yrke som har dødd ut, så vi hadde ikke noen å forhøre oss med, for å finne ut hvordan man gjorde det på den tiden da svingbrua var ny, sier han.
Løsningen ble Youtube, og en gammel ingeniør i Inspecta.
- Her er historien om byggelederen som erstattet kommunens svingete tunnel: Og tegnet en rett strek på kommunekartet
En kommafeil
Brødrene Fosser ble sittende utallige timer på Youtube for å se videoer av hvordan Empire State Building i New York ble bygget.
Etter en stund lagde de alle de 640 naglene Mesta hadde bestilt i 8,8 kvalitet, akkurat som det stod i bruspesifikasjonene.
Og der kommer Bredo Larsen inn. Det var nemlig han som fikk oppgaven med å kvalitetssjekke naglene fra verkstedet på Rakkestad. Og da naglene ble hentet opp til laboratoriet hos Inspecta ble det fort klart at de ikke hadde noen sjanse til å bestå testene i mange minusgrader.
– Først forstod vi ikke noe. Vi hadde tilgang til alle dokumentene der det stod svart på hvitt at skruene skulle være av 8,8 stål. Men så så vi kommaet, sier han.
Og viser:
«Skruer skal være av 8,8 stål, og nagler».
Da så han feilen.
– Konsulentene hadde satt et komma og skrevet to ord som ikke skulle stå der. Når man fulgte dette fikk man nagler som ikke kunne brukes til noe. Hadde de satt et punktum i stedet for et komma i dokumentene hadde vi sluppet unna mye ekstraarbeid og hodebry, forteller han.
Det var jo skruene som skulle lages av 8,8 stål, ikke naglene.
-
Vi har gått gjennom alle veiprosjekter i åtte år: Dette kjennetegner dem som ble billigere enn planlagt
Bomkjøp nummer to
For å spare inn noe av tiden som hadde gått tapt ble det bestemt at man skulle kjøpe inn naglene fra utlandet i stedet for å fortsette arbeidet her hjemme, men heller ikke det gikk smertefritt for seg.
Da de 640 naglene ankom verkstedet på Rakkestad viste det seg at heller ikke disse hadde den kvaliteten man var ute etter til svingbrua på Ørje.
– Da stod vi egentlig på stedet hvil igjen, veldig usikre på hva vi skulle gjøre. Men etter samarbeid med Bredo og mye reasearch bestemte vi oss for å prøve oss med et bløtere stål. Vi bestilte det opp og gjorde en test, og tror du ikke disse naglene bestod testene med glans, spør Fosser.
Når materialet var riktig, og verktøyet for å lage naglene klart gikk resten av produksjonen som en drøm.
– Det var mye arbeid, men vi skulle ikke vært foruten noen av leddene. Det er jo utrolig artig å hevde seg i forhold til ledende norgesleverandører av testmateriell, sier han.
- To- blir firefeltsvei underveis: Frykter at norske veiprosjekter velges på helt feil grunnlag
Kontrollerte gamle nagler
I mellomtiden hadde alle deler av brua som var skadd blitt byttet ut, og erstattet med kopier tilsvarende de opprinnelige delene.
– Hovedbjelkene i stål ble reparert og malt, det ble satt inn nye bjelker i selve klaffespennet og satt opp delvis nytt rekkverk. I tillegg ble det laget nye brulager med heve- og senkemekanisme, foretatt reparasjoner av motor og maskineri og foretatt full fornyelse av alt elektronisk utstyr, forteller Vibeke Larsen i vegvesenet.
Samtidig som det ble gjort hadde Bredo Larsen kontrollert alle de gamle naglene i brua, og konkludert med at de gamle naglene holdt seg godt, og at det kun var det nye stålet i brua som hadde behov for utskiftning.
– Vegvesenet hadde fryktet at alle måtte skiftes ut, med jeg tok med meg ultralydapparatet ut på brua og kontrollerte naglene på stedet. Selv om noen av hodene var litt rustne, fant jeg ikke en eneste sprekk i noen av de gamle naglene. Vi trengte derfor kun nye nagler i forbindelsen mellom det gamle og nye, forteller han.
Han er imponert over arbeidet til BEA Mek-gutta med de nye naglene.
– De måtte lage hydraulisk utstyr de aldri hadde laget før og påtok seg et oppdrag ingen andre ville ha. Men de fikk det til. Og de gjorde det helt fantastisk.
- – Ville ikke skjedd med dagens metoder: Slitedekket på Håpnesbrua i oppløsning - manglet membran
Manglende erfaringer
1. januar 2017 ble Larsen pensjonist, mange år på overtid.
Selskapet han jobbet i er kjøpt opp av Kiwa, og yngre ingeniører har overtatt inspeksjonsoppgavene Larsen selv foretok for kort tid siden. Men han sliter med å holde seg unna de gamle arbeidsoppgavene, og har laget et enkeltmannsforetak.
Han er bekymret for all kunnskapen som forsvinner med gamle ingeniører som han selv, og synes dagens ingeniører er alt for opptatt av læreboken.
– I dag behøver ikke en sivilingeniør se på utsiden av et verksted engang, erfaringer finnes ikke. Derav feilen i bruspesifikasjonene, med kommaet, og «og nagler».
– Finnes det andre som kunne gjennomført den jobben du gjorde på Ørje svingbru?
– Så langt jeg vet er det ingen som har holdt på med gamle bruer i så mange år som jeg har gjort på så mange felt. Jeg hadde mange gode kolleger i Inspecta, men ingen som hadde vært med på gamle bruprosjekter, sier han.
Antakelsen bekreftes av prosjektleder Vibeke Larsen.
– Det var et puslespill. Det er jo ingen konstruksjoner som blir naglet lenger som jeg kjenner til, så erfaringen til Bredo var helt avgjørende for at vi fikk det resultatet vi gjorde med naglene, sier hun.
- Bygger tunnel under byen: Har forsert tunneler, kloakk og søppel
Livets harde skole
Tilbake på Rakkestad har Glenn-Vidar strødd den lille veien fra farens hus ned til verkstedet. Til tross for sine 74 år starter far, Bjørn Erling Andersen, alltid dagene på verkstedet med sønnene.
– Han var med på å lage naglene, var med ut på brua og stod og varmet dem opp for oss. Han var med på hele prosjektet og bidro med mye god kunnskap og erfaringer. Det eneste stedet han ikke passet helt inn, var på møter med Statens vegvesen. Han er glad i gamle historier, og mindre glad i HMS, humrer sønnen.
Han forteller om en episode der Vegvesenet lurte på om faren hadde noe fagbrev i nagling, hvorpå Bjørn Erling svarte at han hadde LHS.
– Vegvesenet lurte selvsagt veldig på hva dette var, hvorpå far svarte - Livets harde skole. Vi så tvert at stemningen sank, men etter å ha dratt i land jobben endret dette seg. Så nå spør de alle nye konsulenter om de har LHS, forteller han.
Uten farens erfaringer tviler Glenn-Vidar på at de hadde klart å utføre jobben så godt som de gjorde.
– Man skal ikke kimse av livets harde skole. Far sitter med en unik erfaring, som vi heldigvis har lært vi også nå, så den ikke dør ut med han.
- Staten overtok veistrekningen for å hindre forsinkelser: Nå er prosjektet over seks måneder forsinket
