Energiutfordringene er formidable de nærmeste årene. Energibehovet vokser enormt, og fortere enn nye miljøvennlige energikilder utvikles.
I Norge tenker vi energimessig først og fremst på oppvarming. Verre er det når land i de varmeste deler av verden skal kjøle ned inneluft og kjøre like mye bil som oss i Vesten.
Det er ingen perpetuum mobile i kikkerten når tre energieksperter møtes. Sintef-sjef Morten Loktu, Jon Samseth, professor ved Høgskolen i Akershus og forsker ved Sintef, og Bellona-boss Frederic Hauge ser ingen snarlige teknologiske gjennombrudd som kan gi Norge eller verden billig og miljøvennlig energi.
Ett unntak kan skimtes: gjennombrudd for utnyttelsen av saltkraft. Atomkraft - skammens og fryktens energikilde - kan også bli en redningsplanke, så sant avfallsproblemet løses og sikkerheten er 100 prosent.
Drivkreftene
De tre viktigste energiforhold de neste 50 år:
· Olje, og gass og kull er viktige energikilder, kjernekraft vokser utenfor Europa.
· Hydrogen blir stadig viktigere som energibærer
· Alternative energikilder som vind, sol, bølger og annet blir fattigslige supplementer på kort sikt
De tre viktigste faktorer for å påvirke energibruk og forskning på ny energiteknologi:
· Liten tilgang på energi som kundene er villlige til å betale de fulle kostnadene ved
· Forurensnings- og klimaproblemer
· Politisk mot til å vedta lover som framtvinger ny miljøvennlig energiteknologi
Fornuftig bruk
Energiekspertene er opptatt av miljøvennlig og fornuftig bruk av de kjente energikildene og -bærerne. Allikevel stiller de seg åpne for det vi ennå ikke vet - et plutselig gjennombrudd på et felt vi i dag ikke ser klart for oss. På svært lang sikt håper de at fornybare energikilder skal gi oss den energien vi trenger. I mellomtiden er oppskriften den samme som den har vært de siste par hundre årene; kull, olje og naturgass. Olje vil imidlertid bli mindre viktig enn i dag, da verden er i ferd med å gå tom for lett og billig råolje.
Flertallet av klimaekspertene mener at CO 2 påvirker klimaet og at problemet langt på vei er menneskeskapt. Inntil en revolusjonerende energiteknologi løser alle problemene, må vi brette opp ermene og stabilisere, og helst redusere, utslippene av CO 2 og andre klimagasser.
Annerledeslandet
Norge er bokstavelig talt et annerledesland på energisiden med vår enorme produksjon av vannkraft og store ressurser av olje og gass. Dessuten har vi mye energi fra vind og bølger.
Bellona hevder at det viktigste fremover er energisparing. Det er mye billigere å spare en TWh enn å bygge ut en ny. Men det er selvfølgelig viktig å utvikle nye miljøvennlige energikilder også, sier Hauge, som maner til å tenke nytt: - CO 2 kan bli ypperlig gjødsel til å dyrke alger med som igjen kan brukes som for oppdrettsfisk.
Nisjemarkeder
Fremtiden trenger nisjemarkeder. Norge bør derfor satse på interessante ideer og la dem utvikle seg over tid. Selv om ikke keramiske brenselceller og reinjeksjon av CO 2 er lønnsomt i dag, bør Norge satse på slik teknologi nå. Det er svært sannsynlig at begge deler vil bli viktig i fremtiden.
Utvikling av miljøvennlig energi kommer til å ta tid. Det vil ta flere tiår før vi ser en massiv overgang til hydrogen som energibærer. I mellomtiden vil vi se en lang rekke kombinasjoner av hydrokarboner og hydrogen som drivstoff. På enkelte energiområder kan det gå raskere. I Japan har de store problemer med lokal forurensning og satser 50 milliarder dollar på overgangen til hydrogen.
Nød, nødvendighet og politisk mot er de tre viktigste faktorene for å gå i nye retninger.
"Den norske vranglås"
Den norske olje- og gassnæringen vil bestå i overskuelig fremtid, men vil endre karakter til å bli mer av en kunnskapsnæring. Det krever penger, både til utdanning og forskning.
Morten Loktu er pessimistisk med hensyn til det han kaller den norske vranglåsen. Både myndigheter og oljeselskap er stinne av penger, men fortsetter å krangle om hvem som skal få fart på kunnskapsutviklingen i petroleumssektoren. Loktu frykter at det kan bli for sent å utvikle og ta i bruk den teknologien som skal til for å få mer av oljen ut av mange av feltene som går mot slutten med dagens teknologi. Krangel om millioner kan bli til milliardtap for begge parter.
Bellona-leder Frederic Hauge mener Norge er i en særstilling når det gjelder kunnskapsløshet og kortsiktighet i forhold til norsk industri og næringsutvikling.
- Vi har masse spennende ideer og bedrifter på energiområdet, men ingen kan regne med langsiktig og målrettet støtte. Det trengs opptil 20 år for å utvikle og etablere produkter og industri på området, men i løpet av ti år skal langsiktig støtte overprøves 20 ganger i et skiftende Storting.
"Bedøvet av oljepenger"
Ifølge Hauge er Norge fullstendig bedøvet av alle oljepengene.
- Bare 17 prosent her i landet utdanner seg i det jeg vil kalle harde fag. I Finland er tallet 38 prosent. Vi må sørge for at flere blir ingeniører som kan skape verdier. Vi trenger ikke enda flere økonomer for å passe på alle pengene.
Hauge har stor tro på at teknologiene kan løse problemene vi står overfor. - Hvis vi hadde fått et knallhardt internasjonalt krav om å halvere CO 2-utslippene i løpet av ti år, hadde det neppe gått ut over olje og gassproduksjonen. Da hadde teknologiene løst utslippsproblemene. Bare se på hva staten California har drevet frem av teknologiutvikling gjennom sine strenge miljøkrav.
Bellona foreslår å legge CO 2-avgifter på det vi produserer av naturgass. Da vil kreativiteten settes i gang for å benytte milliardene til å øke gassproduksjonen. CO 2 kan brukes til reinjeksjon for å øke trykket og dermed produksjonen.
Renser naturgass
Selv om oljen fra tradisjonelle kilder kommer til å ta slutt, er det enorme muligheter til å høste andre former for hydrokarboner. Verdens naturgassreserver vil vare svært lenge. Tjæresand, naturgass og kull kan erstatte lett og billig råolje i løpet av de neste 20-30 årene.
Den langsiktige og miljøvennlige teknologien som peker seg ut på naturgassområdet, er keramiske brenselceller (SOFC). Ikke bare har de en svært høy virkingsgrad, de er naturlig CO 2-separerende også.
Bro mot hydrogen
Hydrogen basert på fornybare energikilder er fremtidens energibærer. Selv om fremtidsbildet tegner seg klart i krystallkulen, vil det ta mange tiår å komme dit. I mellomtiden må miljøvennlig bruk av fossile brennstoffer bygge en bro over til det bærekraftige energisamfunnet.
Broen over mot hydrogensamfunnet går via miljøvennlig bruk av gass og kull. I USA ser de på teknologi som kan utvinne metan fra svært rike kulldeponier som ligger alt for dypt til å utvinnes på tradisjonell måte.
I Norge konsumerer skipsfart svært mye olje og står for en stor del av de forurensende utslippene transport. Fremsynte rederier satser allerede på at naturgass, og hydrogen kan bli fremtidens miljøvennlige maritime drivstoff.
EOR gir hydrogen
I dag brukes naturgass til en verdi på rundt 50 milliarder kroner til trykkstøtte i oljereservoarer. I stedet kunne vi reformere naturgassen til hydrogen og CO 2 og benytte den uønskede drivhusgassen til å erstatte naturgass for å opprettholde trykket. Hydrogenet kan blandes med naturgass som vi selger til kontinentet og lage et mer miljøvennlig gassprodukt som kalles hytan.
- Det er sprøtt at staten heller vil løse CO 2 -problemene ved å legge utslippskatter på resten av næringslivet, i stedet for å kvitte seg med gassen en gang for alle, mener Hauge.
Når samfunnsøkonomene blir klar over alle kostnadene dagens energiproduksjon belaster oss med, vil de bli forkjempere for hydrogensamfunnet. Dessuten er det akkurat det vi trenger for å få ny, og sunn vekst i verdenssamfunnet.
Jon Samseth peker på at verden er i ferd med å gå tom for lett råolje, og det kan gjøre det enklere å få gehør for ny teknologi i årene fremover.
Scenarie 1:
Økonomenes tid
Ingen energirevolusjoner. Kortsiktigheten i å finne økonomi i alternative energikilder fra dag én, bremser for nyskaping.
Manglende bevilgninger til forskning, fordi det "ikke lønner seg" på kort sikt, medfører at olje- og gassressursene ikke utnyttes fullt ut, for eksempel ingen reinjeksjon av CO 2 for å øke trykket, lite ny teknologi for å hente ut de siste dråpene av olje- og gassfelt. Hydrogen og brenselceller blir viktigere, spesielt innen transport. Sol, vind, biobrensel og andre marginale energikilder forbliR marginale.
Fjjerdegenerasjons atomreaktorer kan fremstå som et alternativ for å produsere hydrogen, men det vil kanskje ta 40 år får de blir et kommersielt alternativ. Ekspertene tror at atomkraft kan få en renessanse, spesielt dersom det finnes en god måte å sammenligne totalkostnadene mellom energi basert på utslipp av drivhusgasser i forhold til bruk av atomkraft.
Scenarie 2:
Miljøvernernes tid
Olje og gass vil fortsatt ha sin plass, men med mer miljøvennlig produksjon og CO 2-fjerning og reinjisering.
Mer FoU på alternative energikilder. Vind-, sol-, og bioenergi får større oppmerksomhet. Andre alternativer som salt- og tidevannskraftverk kan utnyttes på egnede steder. Hydrogen og mer miljøvennlig gass- og el-drevne kjøretøy vil overta hovedvekten av transporten.
Scenarie 3:
Teknologenes tid
Energiproblemene løses, helt i tråd med miljøvernernes innerste ønsker. Atomkraft med sikker håndtering av avfall, mens olje- og gassforbruket fortsatt blir høyt, men med bedre håndtering av forurensing. Brenselceller, vind-, sol-, bølge- og saltkraft blir viktige supplementære kilder og energibærere.
CO 2-frie gasskraftverk bør bygges, men økonomisk er det ikke gunstig nå.
