.jpg)
Enovas tall for 2022 er svært gledelige, mener Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.
– Det viser et stort tilfang av nye teknologiprosjekter på tvers av sektorer i Norge og en vilje og evne til å satse nytt, sier han i en pressemelding.
Enova støttet mer enn 6300 klima- og energiprosjekter i 2022. I tillegg støttet Enova 15.400 tiltak via tilskudd. Til sammen vil fjorårets Enova-støtte redusere ikke-kvotepliktige utslipp med rundt 617.000 tonn CO2-ekvivalenter, ifølge pressemeldingen.
Nakstad mener Enova-støtte øker næringslivets hastighet og reduserer risiko ved investering i omstilling til energieffektivisering.
2,9 milliarder til transport
Samlet støttet Enova 5600 prosjekter innen transportsektoren med til sammen 2,9 milliarder kroner. Av dette gikk 1,7 milliarder til maritim transport, mens 1,2 milliarder gikk til landtransport. Disse prosjektene utgjør nesten 69 prosent av de totale utslippsresultatene.
Industriprosjekter fikk 1,8 milliarder kroner fordelt over 154 prosjekter. Enova støttet også 255 energisystemprosjekter med 249 millioner kroner. Til tjenesteyting og sluttbruk, som inkludert støtte til privatpersoner, støttet Enova 15.768 små og store prosjekter med til sammen 492 millioner kroner.
Enova delte også ut 2,78 milliarder kroner til 3184 næringsaktører gjennom den midlertidige Energitilskuddordningen, som gis til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter.
506 millioner til ett prosjekt
Enkeltprosjektet som fikk mest støtte i 2022, var Biozin, med 506 millioner kroner. Dette er en fabrikk som skal produsere biodrivstoff av lavverdi trevirke og restprodukter fra sagbruksindustrien. Dette prosjektet har også fått støtte fra EUs innovasjonsfond på rundt 750 millioner kroner.
Biozin skal produsere drivstoff til hovedsakelig luftfart, men også land- og sjøbasert transport. Fabrikken skal bygges i Åmli i Agder og skal gi en reduksjon på 2,57 millioner tonn CO2-ekvivalenter over ti år etter at den åpner i 2027.
Til sammen var det 11 prosjekter som fikk over 100 millioner kroner i støtte. Flertallet av disse var hydrogenprosjekter.
Her høstes den første taren som er dyrket for karbonfangst
