Mandag omtalte Teknisk Ukeblad maraton-rettssaken som starter neste uke. Da skal sluttoppgjøret etter en av Norges største anleggskontrakter behandles – der BetonmastHære har stevnet staten for 755 millioner kroner.
I månedene før hovedforhandlingen har entreprenøren gjort alt de kan for å få ut den ene fagkyndige meddommeren av saken. De har ikke tillit til at han er uavhengig.
De hevder dommeroppdragene er så lukrative, at det er grunn til å stille spørsmål ved om sivilingeniøren vil opptre uavhengig.
Nylig mislyktes entreprenøren BetonmastHæhre i sitt tredje forsøk på å fjerne meddommeren. Høyesterett forkastet anken deres. Tidligere har både tingretten og lagmannsretten slått fast at dommeren ikke er inhabil.
Meddommeren har bakgrunn som sivilingeniør, og har store deler av karrieren jobbet for et stort, statlig foretak. Entreprenøren har blant annet brukt dette mot ham.
«Økonomisk egeninteresse»
Det var i sommer at Hedmarken tingrett foreslo å oppnevne meddommeren med bakgrunn fra det statlige foretaket, samt en annen meddommer i saken.
Entreprenørens advokat leverte først habilitetsinnsigelse til tingretten. Disputten rundt dommerens habilitet ble nevnt av Hamar Arbeiderblad i juli, men Teknisk Ukeblad har fått innsyn i flere kjennelser om sivilingeniørens habilitet som er avsagt etter dette.
Entreprenøren argumenterte til tingretten for at meddommeren «har en nær tilknytning til staten som part og en ikke ubetydelig økonomisk egeninteresse i fortsatt å bli foreslått som fagkyndig meddommer av staten».
De hevdet også at dommeren tidligere har uttalt seg meget kritisk til såkalte «plunder og heft»-krav.
En stor andel av kravet som retten skal ta stilling etter utbyggingen av den såkalte FP3-parsellen langs Mjøsa dreier seg nettopp om plunder og heft. Staten er i tvisten stevnet for 755 millioner kroner. 464 millioner kroner er krevd for påstått plunder og heft.
- Entreprenører: Kalles inn før milliardutbyggingen på Gardermoen
«Forutinntatte synspunkter»
Entreprenøren argumenterte videre med at det har kommet inn habilitetsinnsigelser til dommeren i flere saker tidligere.
«Samlet sett foreligger det så mange omstendigheter at det for allmennheten ikke vil fremstå at (NN) er en uavhengig, upartisk dommer», argumenterte entreprenørens advokat, slik det er gjengitt i kjennelsen fra tingretten.
De hevdet blant annet at han har vært oppnevnt som fagkyndig meddommer i 11 slike fullførte saker, foreslått av staten.
«En gjennomgang av de sakene hvor (NN) har vært oppnevnt som fagkyndig meddommer viser at man ikke kan ha tillit til at (NN) opptrer med den nødvendige uavhengighet og objektivitet», argumenterte BetonmastHæhre videre, ifølge kjennelsen.
De hevdet entreprenørsiden uten unntak fikk bedre resultat i lagmannsretten, dersom den aktuelle meddommeren var meddommer i tingretten.
De påsto også at meddommeren har gitt uttrykk for «forutinntatte synspunkter» på advokatfirmaet Glittertind, og stilte derfor spørsmål ved hans objektivitet og uavhengighet.
BetonmastHæhres prosessfullmektig i saken er Glittertind-partner Aron Solheim. Advokatfirmaet har spesialisert seg på blant annet entreprisetvister.
Advokaten hevdet videre at «entreprenørbransjen som sådan ikke har tillit til at (NN) er objektiv og uavhengig som fagkyndig meddommer», ifølge kjennelsen.
- Ti bruer, syv tunneler og fem millioner arbeidstimer: Slik kuttet de reisetiden mellom Larvik og Porsgrunn med nær to tredeler (TU Ekstra)
«Uriktige opplysninger»
Statens advokat hevdet at habilitetsinnsigelsen fra entreprenøren inneholdt flere gale opplysninger.
«Det er ikke riktig at (NN) hele sitt yrkesaktive liv har vært engasjert på byggherresiden for staten», argumenterte statens advokat, slik det er gjengitt i kjennelsen.
Statens advokat mente også at det ikke er grunnlag for å si at meddommeren har uriktig rettsforståelse, men at forståelsen av faktum har ligget til grunn for ulik oppfatning.
Tingretten pekte på at meddommerens habilitet tidligere var vurdert av lagmannsretten i liknende saker, med liknende argumentasjon, og at han der var vurdert til å være habil. De la heller ikke vekt på nye argumenter som ikke var vurdert rettslig tidligere. Tingretten slo derfor fast at meddommeren ikke var inhabil og at han ble oppnevnt som meddommer i saken.
«Stemmer til fordel for staten»
BetonmastHære var ikke fornøyd med avgjørelsen og gikk videre til lagmannsretten. Der gjentok de argumentene fra tingretten, og la ned påstand om at sivilingeniøren skulle vike sete som fagkyndig meddommer.
«Det foreligger solid og entydig empiri for at (NN) som fagkyndig meddommer stemmer til fordel for staten og at han har arbeidet for og medvirket til uriktige avgjørelser til fordel for staten», hevdet BetonmastHæhre til lagmannsretten, ifølge kjennelsen derfra.
«Det er lite hensiktsmessig å gjennomføre en sak over 14 uker med tilhørende kostnader når den ene siden ikke kan ha tillit til det resultat som retten kommer til», argumenterte entreprenøren.
Der viste de også til at Maskinentreprenørenes Forbund hadde gitt uttrykk for at de anså meddommeren som inhabil som fagkyndig meddommer i saker der Statens vegvesen er motpart.
Forbundet bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at de ga uttrykk for dette i et støtteskriv til BetonmastHæhres advokat.
– Det faktum at de samme personene nærmest konsekvent synes å bli foreslått som fagkyndige meddommere av Statens vegvesen – uavhengig av hvorvidt deres faglige kyndighet er spisset inn mot det aktuelle saksområde – taler i aller høyeste grad for at tilknytningen mellom Vegvesenet og de oppnevnte er av en grad som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes habilitet, skriver Håvard Almås, kommunikasjonssjef i forbundet i en epost til Teknisk Ukeblad.
Han forteller at de registrerer at Statens vegvesen har et mindre antall meddommere som gjentatte ganger foreslås.
- To millimeter bredere spor: Skal hindre at togene rister langs nye norske jernbanestrekninger
– Misfornøyde advokater
Overfor lagmannsretten avviste statens advokat nok en gang argumentene.
«Bevisførsel omkring generell negativ oppfatning av (NN) gjennom uttalelser fra advokater som har vært misfornøyd, ikke bare med (NN) men med resultatet i saken, fremstår som spesielt», argumenterte staten, slik det er gjengitt i kjennelsen.
«I den grad lagmannsretten søker opplysninger om meddommere, bør det tas
kontakt med de domstoler det gjelder og ikke misfornøyde advokater», fortsatte argumentasjonen fra staten.
Heller ikke i lagmannsretten fikk BetonmastHæhre gehør for argumentene sine. Lagmannsretten mente et langt arbeidsforhold på byggeherresiden i staten ikke medfører inhabilitet. De slo også fast at det at en person hyppig foreslås som meddommer, heller ikke i seg selv fører til inhabilitet.
Entreprenøren fikk heller ikke gehør for økonomi-argumentene:
«Lagmannsretten kan heller ikke se at det – ut over det som er nevnt – kan legges vekt på at meddommeroppdrag anse som lukrative, og at det da er en risiko for at meddommeren vil se hen til og favorisere en part som ofte oppnevner ham», skrev retten i kjennelsen.
De slo også fast at «plunder og heft»-krav er lite avklart i norsk rett og at det derfor ikke er overraskende at det er ulike syn på slike krav. Også lagmannsretten vurderte meddommeren som habil. Kjennelsen ble avsagt midt i september.
BetonmastHæhre slo seg imidlertid ikke til ro med dette og gikk videre til Høyesterett. 23. oktober forkastet Høyesterett anken deres.
Advokater på dommerjakt
Entrepriseadvokatene i Glittertind har også tidligere forsøkt å få kjent sivilingeniøren inhabil som meddommer, uten å lykkes.
«Det er for øvrig ikke noe nytt i at Glittertind AS (og tidligere Schjødt) på vegne av sine parter har innsigelser eller er kritiske til min habilitet eller godtgjørelse som fagkyndig meddommer», skrev meddommeren til retten i en annen sluttoppgjørssak, som handlet om Tverlandsbrua.
Teknisk Ukeblad omtalte sluttoppgjørskrangelen der sivilingeniøren var meddommer i 2017 – etter byggingen av Tverlandsbrua utenfor Bodø. Entreprenørfirmaet Reinertsens bank hevdet der at de oppgitte mengdene i kontraktsgrunnlaget fra Statens vegvesen var «til dels fullstendig skivebom» og krevde over 58 millioner kroner ekstra.
Også der forsøkte saksøker å få meddommeren ut av saken, med hjelp fra en prosessfullmektig fra advokatfirmaet Glittertind.
Også der var staten svært uenige i deres argumentasjon:
«Beskyldningene om at entreprenørsiden gjennomgående får lite uttelling i saker hvor (NN) har vært meddommer er udokumentert og bygger på misnøye med utfallet i konkrete saker», argumenterte staten til lagmannsretten da.
Staten pekte på at utfallet i sakene var ganske representative for saker om anleggsentrepriser de senere år og at det ikke er uvanlig at entreprenørene fremsetter høye krav som de ikke får fullt medhold i. Lagmannsretten slo fast at meddommeren var habil.
Også den habilitetssaken endte med at Høyesterett avslo anken fra entreprenøren.
Meddommeren habilitet er også vurdert i flere andre saker, og i samtlige avgjørelser som Teknisk Ukeblad har tilgang til, slås det fast at han ikke er inhabil.
- Rambøll tapte ankesaken: Dømt til å betale 450.000 kroner til sivilingeniør som ble sagt opp etter én epost
Ingen vil si noe
Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med meddommeren, som ikke ønsker å kommentere påstandene som entreprenøren har fremmet mot hans habilitet.
BetonmastHæhre har ikke ønsket å kommentere utfallet av habilitetsinnsigelsene. Deres prosessfullmektig har heller ikke kommentert dette.
Heller ikke Bane Nor vil kommentere påstandene som ble fremmet i habilitetssaken. Teknisk Ukeblad venter fortsatt på svar fra Samferdselsdepartementet som sammen med Bane Nor er part i saken, samt fra deres prosessfullmektig.
Innsigelser begge veier
Teknisk Ukeblad har forelagt Statens vegvesen påstandene fra Maskinentreprenørenes Forbund. De svarer følgende:
– Det at partene i en rettssak er uenig om oppnevningen av fagkyndige meddommere, herunder har innsigelser mot de forslagene motparten fremmer, skjer jevnlig og fra begge sider i tvistesakene, skriver lederen for Juridisk seksjon i Statens Vegvesen Kjersti Narheim Haugen.
– Vegdirektoratet mener det ikke er grunnlag for å si at Statens vegvesen oftere foreslår meddommere som entreprenøren har innsigelser mot, enn at entreprenøren foreslår meddommere som staten har innsigelser mot.
– Der det er habilitetsinnsigelser som ikke løses mellom partene, er det domstolen som avgjør habilitetsspørsmålet, forteller hun og viser til det som skjedde i FP3-saken (Den største parsellen i E6 og Dovrebane-utbyggingen langs Mjøsa, red.anm).
Hun legger til at det samme gjelder ved spørsmål om hvilken fagkyndighet retten skal tilføres gjennom meddommerne.