Equinor og Wintershall Dea melder tirsdag morgen at de har avtalt å utvikle en omfattende verdikjede for karbonfangst og -lagring (CCS), som skal knytte aktører som slipper ut CO2 på kontinentet sammen med lagringsanlegg på norsk sokkel.
Det innebærer transport av CO2 fra Tyskland og lagring på norsk sokkel, gjennom en rørledning med kapasitet på mellom 20 og 40 millioner tonn CO2 årlig innen 2037.
– Dette er et solid energisamarbeid som støtter de europeiske industriklyngenes behov for å avkarbonisere sine virksomheter. Wintershall Dea og Equinor ønsker å bidra til energiomstillingen, og vil bruke kompetanse og erfaring fra begge selskaper til å jobbe med myndigheter og partnere for å nå målet om netto null, sier Equinors konsernsjef, Anders Opedal, i meldingen.
900 kilometer rørledning
Partnerskapet skal etter planen knytte sammen Tyskland, som er den største kilden til CO2-utslipp i Europa, og Norge, som har Europas største lagringspotensial for CO2.
Planen er å bygge en 900 kilometer lang rørledning med åpen tilgang, som skal knytte et oppsamlingssenter for CO2 i Nord-Tyskland sammen med lagringsanleggene i Norge før 2032.
Kapasiteten på 20-40 millioner tonn CO2 i året tilsvarer om lag 20 prosent av alle industriutslipp i Tyskland per år. I 2021 var dette på 181 millioner tonn.
Prosjektet vil også vurdere en foreløpig løsning der CO2 etter planen skal transporteres med skip fra eksportsenteret for CO2 til lagringsanleggene.
Wintershall Dea og Equinor har i tillegg planer om å levere felles søknader om lisens for lagring av CO2 til havs, med mål om å lagre mellom 15 og 20 millioner tonn i året på norsk sokkel.
– Wintershall Dea og Equinor vil samarbeide for å etablere tekniske og kommersielle løsninger for utvikling av en verdikjede for CCS på tvers av landegrensene i Europa, og jobbe med myndighetene for å etablere et rammeverk som kan gjøre dette mulig. Vi vil bygge på vårt nære samarbeid og starte på et nytt kapittel i det tysk-norske partnerskapet, sa konsernsjef Mario Mehren i Wintershall Dea i meldingen.
Starter med skip
Planen er å starte med transport av CO2 på skip og ta unna de mest lavthengende fruktene. De viser til industri som har relativt ren CO2 som kommer ut av prosessen og som dermed koster mindre å fange. Etter hvert som de får bygget opp infrastruktur og logistikk regner de med å kunne redusere kostnadene av transport og lagring, slik at de kan brøyte vei for aktører som har høyere fangstkostnader.
For å bygge rørledningen trenger de volumer.
– Å bygge en rørledning tar tid, det krever tillatelser og vi trenger volumer. Å bruke skip er en fleksibel løsning å starte med, påpeker Mehren.
Mehren påpeker at de fortsatt er i en veldig tidlig fase. Før de kommer så langt er det flere hindre som må ryddes av veien. I Tyskland finnes ikke noe regelverk for å fange og lagre CO2, ei heller for å transportere det over landegrensene.
– Det første som må på plass er et rammeverk i Tyskland. Jeg håper myndigheten fulgte med på avtalen til Equinor og Nederland som ble presentert i går, sier han, og viser til den første kommersielle avtalen til Northern Lights CO2-lager i Nordsjøen, hvor Yaras fabrikk i Nederland skal fange og lagre CO2.
Hvorvidt prosjektet vil trenge subsidier for å bli lønnsomt er også et uavklart spørsmål.
Flere rørplaner
Equinor har fra før lansert et samarbeid med Fluxys om å utvikle et prosjekt for transport av lagret CO2 fra industri i Nordvest-Europa. Planen er å bygge en rørledning på 1000 kilometer fra Belgia til Nordsjøen, som skal ta CO2 fra Belgia og ut i Nordsjøen til sikre lagringssteder.
.png){kind=logo}
Equinor er fra før deleier i Northern Lights som nå bygger det første CO2-lageret på norsk sokkel. I tillegg er de inne i Polaris-prosjektet, som har fått lisens til CO2-lager i Barentshavet.
Selskapet har også fått lisens til et CO2-lager i Nordsjøen, kalt Smeaheia, som kan ta imot 20 millioner tonn CO2 i året.
Wintershall Dea er ett av tre selskaper som tidligere i år søkte om nye lisenser for CO2-lager på norsk sokkel. De er også partner i Snøhvit-feltet som har lagret CO2 fra naturgassen på feltet siden 2008. I Danmark er de dessuten en del av Greensand-prosjektet, som skal lagre CO2 i gamle oljefelt på dansk sokkel.
Støre: – Hydrogen er helt opplagt i det skiftet vi skal gjennom
