Equinor lanserer i dag en plan for hvordan de skal få til en raskere omstilling av selskapet. De forventer å produsere mindre olje og gass enn i dag som følge av redusert etterspørsel, samtidig som en betydelig vekst innen fornybar energi og lavkarbonløsninger vil gi raskere endring fram mot 2030 og 2035.
Strategien er oppsummert i fire hovedpunkter, som blant annet innebærer økte investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger.
Ifølge selskapet har de et mål om disse investeringene skal utgjøre over 50 prosent av de årlige bruttoinvesteringer innen 2030. Bruttoinvesteringer er definert som investeringer før prosjektfinansiering. I fjor var disse på under 5 prosent.
Selskapet forventer dessuten å bruke 23 milliarder dollar, omkring 191 milliarder norske kroner, brutto i fornybar energi fra 2021 til 2026 og de skal øke andelen av totale investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger fra om lag 4 prosent i 2020 til over 50 prosent innen 2030.
– Dette er ikke en ny retning for oss, men en raskere omstilling, sier konsernsjef Anders Opedal.
Hydrogen-prosjekter: – I dag er verken tilbud eller marked på plass
Vil lagre mer CO2
Equinor melder nå at de, basert på tidlig inngang i nye områder med lave kostnader, venter å nå en installertkapasitet i fornybar energi på 12-16 GW (Equinors andel) innen 2030. I fjor var planen å nå samme mål fem år senere, i 2035. Ifølge Opedal handler det blant annet om at de har sikret seg tilgang til nye områder til lave kostnader i Polen og Sør-Korea.
Her trekker Opedal frem havvind som det viktigste vekstområdet, hvor de har bevist at de er konkurransedyktige.
For å gjenspeile dagens markedsnivå justerer samtidig Equinor forventet realavkastning ned til 4-8 prosent, og sier at de vil fortsette å søke oppnå høyere avkastning på egenkapitalen gjennom prosjektfinansiering, skriver selskapet. Tidligere var det ventet 6-9 prosent avkastning.
I tillegg ser selskapet nye forretningsmuligheter som bygger på selskapets ledende posisjon innen CO2-håndtering og hydrogen til å utvikle nye verdikjeder og markeder. Equinors ambisjon er å utvikle kapasiteten til å lagre 15-30 millioner tonn CO2 per år innen 2035, og levere rent hydrogen til 3-5 industriklynger.
Det første lageret i Nordsjøen, som er en del av det norsker Langskip-prosjektet, skal stå klart i 2024 og ha en kapasitet på 1,5 millioner tonn CO2 i året, med en mulighet for å utvide til 5 millioner tinn i året. Men Equinor har tidligere uttalt at de har kunder som potensielt vil lagre 48 millioner tonn CO2 i året.
– Uten karbonfangst og -lagring og hydrogen er det ikke mulig å nå klimamålene fra Paris. Dette må være en del av løsningen og dette gir forretningsmuligheter for oss. Vi har 25 års erfaring med CCS og har lagret 25 milioner tonn CO2, det er det ingen andre som kan vise til. Og vi kan lagre denne CO2-en i de samme reservoarene som har gitt så mye energi og verdiskapning. Derfor har det også vært på tide å sette en klar ambisjon om at vi vil utvikle kapasitet til å lagre mellom 15 og 30 millioner tonn CO2 i året fra 2035, sier Opedal.
Lavere karbonintensitet
Equinor har ambisjoner om å bli et klimanøytralt selskap innen 2050, inkludert utslipp fra produksjon og forbruk av energi. Nå melder selskapet også at de vil redusere netto karbonintensitet med 20 prosent innen 2030 og 40 prosent innen 2035.
– Vår strategi er å akselerere omstillingen av Equinor, samtidig som vi styrker vår kontantstrøm og avkastning. Vi forbedrer vår olje- og gassportefølje for å levere enda sterkere kontantstrøm og avkastning med lavere utslipp fra produksjonen, og vi forventer betydelig og lønnsom vekst innen fornybar energi og lavkarbonløsninger. Dette er en strategi for å skape verdi som en leder i det grønne skiftet, sier konsernsjef Anders Opedal, i en melding.
For å få til dette har de flere virkemidler. For oljeproduksjonen nevnes blant annet produksjonsvolumer og elektrifisering. Samtidig skal de ha en vekst i fornybar energi og hydrogen, og de vil lagre mer CO2, som også bidrar til å redusere utslippsintensiteten.
På spørsmål om hvorfor selskapet bruker karbonintensitet som mål, og ikke mål på rene utslipp, svarer Opedal at de mener karbonintensitet er et godt mål, som viser hvordan de kan redusere egne utslipp, samtidig som de utvikler CCS, som fjerner CO2, og øker leveransen av utslippsfri energi.
– Så vil vi også se at når vi reduserer karbonintensiteten, når den går ned mot null, så går også utslippene nedover. De utslippene vi står for i vår produksjon vil gå nedover. Vi nådde peak i 2015, og til tross for økt produksjon har utslippene våre gått ned. Men de utslippene vi har fra tredjepart vil øke, når produksjonen øker, påpeker konsernsjefen.
Equinors fornybartopp går til Statkraft
Balansepris på under 35 dollar fatet
Men oljen kommer fortsatt til å være en sentral del av selskapet. Equinors olje- og gassportefølje kan levere en fri kontantstrøm etter skatt og investeringer på 45 milliarder dollar, altså 374 milliarder norske kroner, fra 2021 til 2026.
Nye prosjekter som kommer i produksjon innen 2030 har en gjennomsnittlig balansepris på under 35 dollar per fat og en tilbakebetalingstid på under 2,5 år, beregnet med en oljepris på 60 dollar per fat.
Selskapet forventer å øke produksjonen med 2-3 prosent i året frem til 2026. Deretter vil den falle, og i 2030 skal produksjonen være på det nivået den er på i dag.
– Behovet vil gå ned etter 2030, slik at vi vil tilpasse vår leveranse etter de behovene, uttaler Opedal.
På norsk sokkel uttaler selskapet at de skal optimalisere sine operasjoner, for å levere en gjennomsnittlig fri kontantstrøm på om lag 4,5 milliarder dollar, tilsvarende 37 milliarder norske kroner, per år, i perioden 2021-2030. Ytterligere forbedringer på Johan Sverdrup har dessuten redusert balanseprisen for feltet med 25 prosent til 15 dollar per fat.
Internasjonalt skal Equinor forbedre porteføljen ved å gå ut av egenopererte felt innen ukonvensjonelle ressurser og prioritere offshore operasjoner der selskapet kan utnytte sin kjernekompetanse.
Strategien
Hovedpunkter fra strategioppdateringen:
- Raskere omstilling og en ambisjon om å redusere netto karbonintensitet med 40 prosent innen 2035, på vei mot målet om klimanøytralitet innen 2050.
- Økte investeringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger, som vil utgjøre over 50 prosent av årlige bruttoinvesteringer innen 2030.
- Styrket kontantstrøm og avkastning, med en forventet fri kontantstrøm på om lag 35 milliarder USD i perioden 2021-2026, og en gjennomsnittlig avkastning på sysselsatt kapital på om lag 12 prosent i 2021-2030.
- Øker kvartalsvis kontantutbytte til 0,18 USD per aksje og introduserer et nytt program for tilbakekjøp av aksjer.
Miljødirektoratet: Hvis Stortinget ikke vil ha kraft fra land, bør de si det nå
