I dag, torsdag, ble det kjent at Equinor, sammen med Korea National Oil Corporation (KNOC) og kraftselskapet Korea East-West Power, har etablert et konsortium for å utvikle det som kan bli verdens største flytende havvindpark, Donghae 1 utenfor Ulsan i Sør-Korea.
Dette har på sett og vis ligget i kortene, etter at selskapet i februar meldte om et samarbeid med KNOC.
Havvindparken det nå jobbes med skal være på 200 MW, og konsortiet vil nå gjennomføre en mulighetsstudie for parken. Det inkluderer bruk av Donghae-plattformen, som ligger like i nærheten, på et naturgassfelt, som substasjon.
– Mange aktører som venter
Ifølge Jon Dugstad i Norwegian Energy Partners er ikke nyheten spesielt overraskende, med tanke på samarbeidet med KNOC som allerede har vært kjent. Han sier samtidig at det fort kan bli en hub for flytende havvind utenfor Ulsan i Sør-Korea.
– Ulsan har blant annet en plan om å bygge ut 1 GW flytende vind, og har avtaler med flere aktører, blant annet Shell, som har etablert seg der, sier Dugstad til Teknisk Ukeblad.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet har Equinor store ambisjoner innen flytende havvind. Og siden teknologien, i motsetning til bunnfast havvind, er i startgropen, kan slike prosjekter som Donghae 1-prosjektet være svært viktig for fremtidig utvikling av industrien.
– Dette er det mange aktører som venter på, at det bygges anlegg som gir et volum. Dette kan være med på å utvikle flytende havvind videre, og vil få ned kostnadene, sier Dugstad, som er direktør for vind og sol i Norwep.
Det samme mener hans kollega David S. Ottesen.
– Prosjekter på denne størrelsen kan være med på å få pris og kostnader ned. Dessuten har Sør-Korea store ambisjoner for flytende vind, og man kan regne med at det er muligheter for støtteordninger her, sier Ottesen.
Equinor: Handler om å få stor nok skala
Eskil Eriksen i kommunikasjonsenheten til Equinor sier til Teknisk Ukeblad at de fortsatt er i en tidlig fase i prosjektet.
– Men dersom partnerskapet lykkes, vil dette være et viktig prosjekt. Vi og leverandørindustrien trenger erfaring med større flytende havvindprosjekter, slik at teknologien kan bli konkurransedyktig med for eksempel bunnfast havvind. I tillegg er Asia et spennende marked for flytende havvind. Både Sør-Korea og Japan har ambisjoner om fornybar energiproduksjon hvor flytende havvind kan være et av alternativene, sier han.
Eriksen sier også, i likhet med Ottesen og Dugstad, at det vil være muligheter til å redusere kostnadene.
– I utvikling av en industri for bunnfast havvind i Storbritannia, så vi at industrien klarte å forbedre seg og redusere kostnader fra prosjekt til prosjekt. Dette handler om å få en stor nok skala i utbygginger til at man kan industrialisere og standardisere løsningene. Vi tror at denne utviklingen også er mulig innen flytende havvind dersom vi får skala i utbyggingene, forklarer han.
Over 20 års erfaring
Dessuten er Sør-Korea et land der Equinor har lang erfaring og god kjennskap til aktører i industrien.
– Vi har over 20 års erfaring med å jobbe sammen meed industrien i Sør-Korea, og det er helt klart en fordel at vi har folk som kjenner landet godt, sier han .
Teknisk Ukeblad har fulgt utviklingen av flytende havvind tett, og i mars i år skrev vi om Equinors forretningsutvikler for flytende havvind, Arne Eik, og deres mål for fremtiden.
– Innen 2026 håper vi å ha prosjekter gående på mellom 200 og 500 megawatt, uttalte Eik under Oslo Offshore Wind Days.
Dersom en slik park tar i bruk noen av de største turbinene som produseres i dag (10 MW) vil det bety en park på mellom 20 og 50 vindmøller. Det er et gigantisk sprang fra den største flytende parken som fins i dag, Hywind Skottland, som består av bare fem flytende møller, skrev vi i mars.
