I 1958 gikk en svensk maskiningeniør ved navn Nils Bohlin fra å designe utskytningsseter hos Saab, til å jobbe med sikkerhet hos Volvo. I løpet av det første året videreutviklet han konseptet om en trepunkts sikkerhetssele til å bli en enkel sele som man lett kunne ta på med én hånd.
Siden da har en stor andel av arbeidet med sikkerhet i biler handlet om hvordan man skal få folk til å ta på seg dette beltet.
De siste ti årene har antallet personer som har omkommet i trafikken – som ikke har på seg setebeltet - gått fra 80 i 2005 til 24 i 2016. Det viser en analyse av alle dødsulykker i Norge som Statens Vegvesens har hentet ut til tu.no.
Nullvisjonen om at ingen skal dø i trafikken i Norge, er altså ikke helt nådd ennå.
Bruk av bilbelte er helt avgjørende for å nå dette målet. Sammenhengen mellom bilbeltebruk og det som Statens Vegvesen kategoriserer som «omfangsgrad», er sterk. At folk ikke har på seg beltet er en av de viktigste årsakene til at en ulykke gikk fra å være alvorlig til å bli en dødsulykke.
Mangel på bruk av bilbelte, eller feil bruk, er ikke årsaken til at det ble en ulykke, men det bidro til at skadeomfanget ble så stort.
Beltepåminner er et av de viktigste virkemidlene for å få folk å ta på seg bilbeltet. Forskningsleder Rune Elvik ved Transportøkonomisk Institutt (TØI) sier at de siste beregningene som er gjort, viser at dersom det var beltepåminnere i alle biler ville det reddet livet til en person i året og hindret fem andre å bli hardt skadd.
Er det så mulig å irritere de siste bilistene uten belte akkurat nok til at de tar det på?
– Hensikten er jo egentlig å irritere, sier seniorrådgiver, Bård Morten Johansen, i Trygg Trafikk til tu.no.
Men han tror ikke lyden bør være for irriterende heller. Resultatet da er nemlig at de som ikke vil bruke belte finner måter å omgå bilbeltepåminneren på.
Spede forsøk
Det var på 1970-tallet at de første beltepåminnerene så dagens lys i USA. Det var de statlige myndighetene i USA som satte krav om at bilprodusentene måtte ha en eller annen form for passiv sikkerhetsløsning.
Bortsett fra et par som gikk for en tidlig versjon av kollisjonsputer, så innførte de aller fleste en eller annen form for beltepåminnere.
Veien mot den perfekte balansen mellom pågående nok, men ikke for irriterende, har gått svært forskjellige veier i USA og Europa. Det amerikanske systemet besto som regel av en blinkende lys og en «buzzer» som ville bråke i ett minutt før den slo seg av.
Dermed var det svært enkelt å omgå, og mange endte med å feste beltet bak ryggen eller knyte en knute på beltet slik at det ikke gikk helt inn etter bruk og registrerte dermed at det var i bruk.
Festet beltet bak ryggen
Dette førte til at direktoratet med ansvar for trafikksikkerhet i 1974 foreslo at alle biler skulle være umulig å starte hvis ikke det satt en person i førersetet og beltet var enten dratt ut fire tommer eller koblet i.
Samtidig ville alarmen også starte om beltet ble åpnet igjen.
Dette håpet byråkratene at skulle motvirke omgåelsen. Men kongressen sa nei. De innførte i stedet at lyset og lyden ikke skulle bråke mer enn fire til åtte sekunder.
Studier viste at jo mer irriterende systemene ble, jo større var sjansen for at amerikanerne la mer krefter i å omgå eller skru av systemene. Og selv om systemene kanskje hadde en god effekt i starten, ble denne effekten sakte med sikkert dårligere etter hvert som tiden gikk.
På vår side av Atlanteren har utviklingen vært noe annerledes. Det var mange bilmerker som var tidlig ute. Og i 1971 ble det påbudt å montere bilbelter i nye biler. I 1985 ble det påbudt også i baksetet.
Selve bruken av bilbelte ble påbudt i Norge i 1975. Og innføring av bot for manglende bruk av bilbelter i 1979 førte til at bruksprosenten økte til 75% i tettsteder og til 90% på landet.
I 1988 ble det påbudt å bruke der det fantes, uansett plassering og personens alder.
- Et halvt år med overvåking: Denne dingsen bekrefter mytene om unge sjåfører
Kollisjonstester avgjørende
Euro NCAP, organisasjonen som gjennomfører kollisjonstestingen i Europa og dermed gir biler en viss antall stjerner utifra hvor trafikksikker bilen er, satte som krav at det skulle være beltepåminnere i bilene fra 2002.
– Du kan ikke få fem stjerner i EURO NCAP uten at dette er på plass, sier Johansen i Trygg Trafikk.
Beltepåminner bør ifølge Euro NCAP gi høy og tydelig lyd i minst 90 sekunder og skal ikke være lett å deaktivere.
Forskning viser at sjansen for at folk bruker beltet er mye høyere i biler med setebeltepåminner enn i de uten.
Euro NCAP
I bakgrunnsarbeidene vurderte NCAP både lys, lyd og andre muligheter. Kravet skulle være at lyden skulle være «høy og klar under normale kjøreforhold». Men hva betyr det?
De første forsøkene med beltepåminnere var bare et lys som lyste opp på dashbordet, men det viste seg å ikke være irriterende nok. En svensk studie registrerte beltebruk og varslingssystem i bilen til bilførere som hadde vært i ulykker. De fant at det var ingen signifikant forskjell på beltebruken i biler uten påminner og de som bare hadde en lampe som lyste. Altså hadde lampen ingen effekt.
I en australsk studie fant de at jo mer enerverende eller aggressiv påminneren var, jo flere tok på beltet. Her gjorde de forsøk med tre ulike alternative påminnere. Det første alternativet lå på Euro NCAP-standarden slik vi kjenner den. Det andre alternativet var som det første, men her ville lyden og blinking øke i intensitet og tone etterhvert som bilen kjørte fortere.
Det tredje og mest irriterende alternativet de testet gjorde at bilen etterhvert begynte å blinke med nødlysene, slik at bilføreren da ville gjøre omverden oppmerksom på at han/hun ikke brukte belte. Forskerne kaller dette for «ekstern fase intervensjon».
Det er kanskje ikke så veldig overraskende at ved det siste alternativet var det 30-40 prosent flere som tok på beltet.
Men så langt er det ingen bilmerker som har valgt denne løsningen.
- Ny rapport slakter diesel: Slipper ut mer enn bensin og får urettferdige fordeler
Hvilken lyd
Variasjonene går i all hovedsak på hvor insisterende lyden skal være. I en annen svensk studie så synes forskerne at kravet var var svært vagt og testet da en rekke forskjellig lyder for å se hva som ble sett på som både mulig å høre og hva som ble ansett å være mest irriterende.
De fant at forsøkspersonene responderte best på en liten, harmonisk triade av lyder fra en synthesizer, som høres nesten ut som klokkespill. Men at de fleste mislikte ringelyden fra en gammel telefon.
Forskerne mener imidlertid at bilprodusentene og myndighetene må finne en balanse.
– På sikkerhetsfeltet må produsenter og lovgivere finne en balanse mellom, på den ene siden ha en lyd som tvinger folk til å ta på seg setebeltet og på den andre siden ha en lyd som ikke gjør at noen vil kjøpe bilen, skriver de i sin konklusjon.
Og her er Johansen i Trygg Trafikk helt enig.
– Jeg tror ikke påminneren kan være for irriterende. Irritasjon er jo egentlig hensikten. De som ikke vil bruke belte leter etter løsninger uansett, sier han.
Og et raskt søk på YouTube og diverse forum viser at han har rett. Det finnes en rekke videoer på YouTube som viser alle mulige forskjellige hacks for å skru av lyden. Noen er spesifikke for en en biltype, noen intrikate og andre er mer lavteknologiske eller fysiske.
Arbeidsmengden som blir lagt ned i arbeidet med å fjerne den irriterende lyden fra beltepåminneren i de aller fleste tilfeller langt over oppgaven med å bare ta på seg beltet.
- Fikk godkjent tilhengerfeste på elbil - Nå har Vegvesenet ombestemt seg
Hard-core beltenektere
Når beltebruken ligger på over 95 prosent, men blant de som omkommer ligger det på nesten rundt halvparten.
– Jo, det er litt merkelig at så mange av de som omkommer i bil og dermed er representert i alvorlige ulykker også er overrepresentert når det gjelder å ikke bruke bilbelte. Vi kan jo bare spekulere i hvorfor det er slik, sier Johansen.
Han mener det må være noen fellesnevnere mellom det å ikke bruke belte og andre risikoelementer i trafikken, som høy fart eller rus.
En studie fra SINTEF fra 2009 identifiserte jenter i alderen 15-17, kvinner og menn i alderen 18-21 og menn i alderen 22-35 som de mest utsatte gruppene. Og den vanligste grunnen til at de ikke brukte belte var at det ble glemt.
Ifølge forskerne var det imidlertid noen som har en overbevisning om at bilbelte fører til situasjoner der de ikke kan komme seg ut av bilen. Mens andre bare selv vil kunne velge når de skal ha på beltet og når de ikke skal det.
I en lignende undersøkelse fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 2007 var det at folk bare skulle "en kort tur" den vanligste forklaringen på manglende belte (56 prosent), etterfulgt av at folk glemte det (54 prosent).
– Selvfølgelig irriterende
– Beltepåminnere bidrar til økt beltebruk, men vi sitter fremdeles igjen med en gruppe som ikke bruker belter og som har høy risiko for å bli innblandet i ulykker. Så lenge beltepåminnere ikke øker bruken til 100 prosent, men bare til om lag 99 prosent, vil den siste ene prosenten være et problem, sier Elvik i Tøi.
Og det neste skrittet mener Johansen i Trygg Trafikk er helt klart.
– Det neste naturlige steget vil være å innføre for alle at bilene ikke går forover om du ikke fester setebeltet riktig. Det er selvfølgelig irriterende om du bare skal kjøre noen meter, men vil spare liv, sier Johansen.
- Elbilen pekes ut som syndebukk: Nettet overbelastes, lamper blinker og sikringer ryker
