I 2010 var det 3347 registrerte elbiler i Norge. Ved utgangen av august i år hadde dette tallet økt til 123 222, ifølge Norsk elbilforening.
Selv om kun fire prosent av alle personbiler i Norge i dag er elbiler, merker nettleverandørene at flere og flere sjåfører lader opp batteriene for å kunne trykke ned momentpedalen.
– Jeg har jobbet med strømnettet siden 1981. De siste årene har nettet blitt drastisk mer belastet. På den ene siden har LED-lys og andre strømsparende løsninger ført til mindre belastning. På den andre siden har elbiler ført til utfordringer for netteierne. I dag balanserer vi på en knivsegg flere steder, sier Bjørn Brattelid i Lyse elnett.
Selskapet har ansvar for omtrent 21.000 kilometer med strømlinjer og kabler.
Frank Boholm, avdelingsleder for drift og vedlikehold i Lyse elnett, forteller at problemene blir større på steder hvor man har lange radialer (linjer) eller et svakt nett.
– Når folk installerer 22 kilowatt for å lade Teslaen i grisgrendte strøk, kan det være tungt for det lokale nettet vårt. Ved store spenningsvariasjoner kan det få utslag ved at det enkelte steder blinker i lyset hos folk, sier Brattelid.
- Mye bedre enn fossilbilen? 12 myter og fakta om elbiler og forurensing
Stresset i Stavanger
Samtidig er også fortettingsområder en utfordring for nettleverandørene.
– I noen deler av Stavanger er nettet vårt ganske sprengt. Du kan jo tenke deg en gammel enebolig som blir kjøpt opp, for å så lage flere boliger. Plutselig skal beboerne lade elbil på toppen av de mange andre elektriske apparatene som har kommet, sier Brattelid.
Han nevner spesielt bydelene Storhaug og Våland i oljebyen som steder hvor nettet er stresset.
– Hver vinter er det en utrolig stigning i antall elbiler. Lasten stiger fra år til år og i verste fall ryker en sikring i nettstasjonene. Vi prioriterer å modernisere nettet i slike områder, sier Brattelid.
Boholm forteller at de har skiftet ut en del på fordelingstransformatorene for å komme effektutfordringene i møte.
– Elbilen er absolutt et element her, men også andre ting spiller inn, sier han.
– Lav kapasitet nær forbrukeren
Christina Bu, leder i Elbilforeningen, sier det er et problem.
– Utfordringen i Norge er ikke at det for lite strøm, men for lav kapasitet i deler av nettet nærmest forbrukeren. Det kan medføre utfordringer, sier hun.
.png){kind=logo}
Rønning elektro er blant dem som bygger ut ladeanlegg i Stavanger-området.
– Vi vet at netteierne sliter med å få frem nok effekt, sier Gunnar Svensen, prosjektleder på ladestruktur og ladeanlegg i Rønning Elektro.
Han forteller om stor etterspørsel etter ladeanlegg.
– Vi sender ut mellom ti og femten tilbud på ladeanlegg i uka til borettslag, sameier og næringsbygg. Det er manko på strøm i store deler av Stavanger-regionen, og ofte begrensninger når vi søker om oppgraderinger, sier Svensen.
- Da elbilsalget tok av, gjeninnførte Danmark registreringsavgiften. Resultat: Kun 17 dansker har kjøpt elbil i år
Krevende hurtiglading
Morten Schau, kommunikasjonssjef i Hafslund nett, sier de så langt ikke har opplevd så store problemer knyttet til elbillading.
– Utfordringene kommer når boligsameier og borettslag ønsker lademulighet til alle parkeringsplassene. Da kan man få et effektbehov som er ganske stort, noe som kan gjøre at vi må oppgradere transformatorer og kabler i det nærliggende nettet, sier han.
Svein Are Folgerø, administrerende direktør i Agder Energi Nett, sier at deler av det lavspente nettet blir utfordret av elbillading, og må forsterkes.
– Da er det spesielt hurtiglading som er krevende, sier han.
– Når alle vil ha elbil, større varmtvannsbereder, boblebad og andre strømkrevende elementer, krever det mer kapasitet, sier Folgerø.
Agder Energi har rundt 21.000 kilometer med nett i Agder. De leverer blant annet strøm til rundt 30.000 hytter.
– Det er hyttene vi føler mest usikkerhet rundt. Når østlendingene og vestlendingene kommer med elbilene sine, blir det veldig mange biler på ett område, sier han.
Hytteområder utsatt
Bernt Arild Bremdal, professor ved datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag ved Universitetet i Tromsø (UiT), sier at populære hytteområder er spesielt utsatt når bilparken skal elektrifiseres.
Han har undersøkt hvordan utfartstrafikk med et voksende innslag av elbil kan påvirke strømnettet. Sammen med en gruppe studenter fulgte Bremdal utfartstrafikken til Hvaler i Østfold før påske. Ved hjelp av simuleringer undersøkte de hvordan nettet ville oppføre seg når stadig flere av bilene ble erstattet med elbiler.
– Man kan få høye topper på en fredagskveld når hyttefolket kommer frem og skal lade. I ugunstige øyeblikk kan det i verste fall føre til sammenbrudd i deler av distribusjonsnettet. Det samme problemet kan vi få på steder hvor store folkemengder samles og lader elbilene sine, som på konserter eller fotballkamper, sier han.
Undersøkelsen ble gjennomført i 2014. Siden den gang har elbilene fått høyere ladekapasitet.
– Simuleringene vi kjørte var relativt moderate med tanke på ladebehov. Sånn sett er situasjonen mer alvorlig nå enn den gangen. Det kommer som en konsekvens av flere elbiler med større batteripakker og ladebehov, sier Bremdal.
Hvaler har 4700 hytter. De mest stressende tidspunktene er ifølge professoren i forbindelse med ferie og høytidsdager som nyttårsaften, påske og i begynnelsen av sommerferien. Professoren planlegger nå et nytt, tilsvarende forskningsprosjekt hvor man undersøker flere typiske utfartssteder, inkludert vintersportssteder.
- Presisjeprosjekt: Tesla og norske Zaptec skal vise hvordan man løser problemet med elbillading i borettslag
Styre toppene med batterier
– Norge skal elektrifiseres. Da bør netteierne tenke strategisk, blant annet ved å plassere ladepunktene nærmere sluttadressen og sette inn batterier som tar av for akkumulerte topper. Dette trenger ikke være særlig store batterier, ettersom de ikke skal være operative veldig lenge, kun for å ta av for toppene, sier Bremdal.
Brattelid i Lyse forteller at de ser på muligheter for å styre forbrukstoppene med batterier i nettene via flere forskningsprosjekter.
En gjennomgangstone i aktørenes problembeskrivelse, er at de opplever problemer, men at det er vanskelig å tilskrive elbillading spesielt.
– Vi får spenningsklager, men om det skyldes elbillading eller andre ting, kjenner jeg ikke til, sier Folgerø i Agder Energi.
– Vi kategoriserer ikke henvendelser vi får på elbil eller andre ting. Forespørsler om effektøkning kan derfor også komme av boblebad eller annet effektkrevende utstyr. Derfor finnes det ikke tall på dette, sier Roar Johnsen, gruppeleder plan i Lyse.
Vil undersøke omfanget
Dette er også tilfellet for bredbåndsleverandør i Son, Soon Vision.
– Vi har hatt en del støyproblemer i strømnettet med jordfeil og litt uforklarlige ting. Fra før vet vi at annet utstyr som gamle vaskemaskiner har skapt problemer i nettet. Jeg har en mistanke om at elbiler også kan være en ny kilde til støy, sier Kaare M. Knudsen, styremedlem i Soon Vision og teknisk rådgiver i Meshcrafts.
Åsmund Møll Frengstad, sjef i Meshcrafts, setter problemene i Son i sammenheng med elbillading.
– Både min far og andre som bor der rapporterer om nettproblemer. Det er et svakt nett til å begynne med, samtidig som Son kanskje er det stedet i Norge med flest Teslaer per kvadratmeter, sier han.
Meshcrafts er teknologileverandør av ladesystemer til elbiler, og har blant annet en søketjeneste for lading av elbiler som kobler ladestasjon, sluttbruker og energisektoren sammen.
I Norge kommuniserer mellom 60 og 70 ladepunkter med Meshcrafts system, anslår Frengstad. De vil nå samle inn data fra sine anlegg for å undersøke omfanget av problemet og hvor mye som kan tilskrives elbilen i dag.
– Aldri vært så vanskelig å forutsi strømbehovet
Schau i Hafslund nett forteller at de har beregnet nettet sitt for den høyeste effekten på den kaldeste vintermorgenen.
Boholm i Lyse sier at nettet er dimensjonert ut ifra prognoser om befolkningsvekst og utvikling, men at det er ikke laget for «en vekst inn i himmelen».
– Da nettet ble dimensjonert, tenkte man ikke på det grønne skiftet. Det som drives av fossil energi i dag, skal på strømnettet. Til syvende og sist blir kapasiteten brukt opp og det tar tid å forsterke deler av nettet, sier Boholm.
Han mener at det aldri har vært så vanskelig å forutsi veksten i strømbehovet som i dag.
– I gamle dager var det lettere å forutse energiøkningen. Nå står vi i et skifte med svært mye teknologi. Klimamålene krever en overgang fra fossil til elektrisk energi. Man snakker om hydrogen, men dette krever også elektrisitet som innsatsfaktor. Samtidig vil vi se betydelig mer mikroproduksjon fra sol og vind. Det er svært vanskelig å si hva behovet blir om 30-40 år, sier Boholm.
- Les analysen: Vi ser nærmere på «elbilens skitne hemmeligheter»
