Statsminister Erna Solberg leder FNs pådrivergruppe for å nå organisasjonens 17 mål for bærekraft. Da hun deltok i en paneldebatt under Nitos kongress i går, var det visstnok første gang hun hadde blitt invitert for å snakke om bærekraft av en fagforening.
I et intervju med Teknisk Ukeblad sier statsministeren at norske bedrifter ikke er blant de som har mest fokus på bærekraft.
– Jeg opplever at de store internasjonale bedriftene er veldig opptatt av bærekraft. De ser at det er markedsmuligheter i ny teknologi, men også at de føler en større forpliktelse til å være med på utviklingen. Det er en langt større utfordring med norske bedrifter. Og da tenker jeg spesielt på alle de som jobber med havrommet og som er avhengig av et rent hav.
– Hva med Equinor, Norsk Hydro og andre store bedrifter?
– Joda, jeg ser at de også jobber med dette, blant annet fordi de ser at rammebetingelsene vil endre seg. Og en av de bedriftene som virkelig tar dette på alvor, er Yara, hvor de også jobber mye med opplæring i de landene de samarbeider med. Det samme gjør Telenor.
– Hva er det viktigste teknologiske tiltaket for å lykkes?
– Det er ikke én ting som fikser dette. Det er veldig, veldig mange ting som skal på plass samtidig. Raskest mulige fornybare energiløsninger er det aller viktigste fordi klimaendringene vil forsterke utfordringene på alle de andre områdene. Men et annet viktig område er innovativ jobbskaping. Vi vil ikke klare å løse klimaproblemene om vi ikke klarer å skaffe nok jobber.
– Hvorfor går det så sent med CCS i Norge og verden forøvrig?
– Det er jo fordi det er så krevende tekniske prosesser. De årene vi jobbet med Mongstad la vi alle eggene i den kurven. Det er lagt vekk veldig mange steder, men nå våkner det kanskje litt til live. Jeg sier "kanskje" fordi det er så kostnadskrevende. Det var jo også derfor vi la bort Mongstad. Vi har ikke klart å finne gode finansieringsløsninger.
- Slik formulerer du jobbsøknaden: 11 nyttige eksperttips (TU Ekstra)
Bygger 100.000 boliger
Solberg tok seg tid til å delta i en halvtimes paneldebatt sammen med Nito-president Trond Markussen og Grete Faremo som leder FNs kontor for prosjekttjenester. Det høres kjedelig ut, men som Faremo sa:
– Dette kontoret kan sammenliknes med et verdensomspennende rådgivende ingeniør-kontor. Vi har 6000 ansatte i 80 land med hovedkontor i København og vi får betalt for det vi bygger. Vi tar oppdrag og gjennomfører.
Faremo har ledet arbeidet med gjenreisingen i Haiti etter jordskjelvet og oppbygging i Colombia etter fredsavtalen. Nå skal de bygge 100.000 boliger både i Kenya og Ghana.
– Dette er store programmer hvor trenger ingeniører til å lage innovative løsninger. Boligene skal ha strøm fra solceller og vi har fått utviklet en maling som skal holde malariamyggen borte fra veggene.
Bistand ikke nok
Erna Solberg var tydelig på at bistand ikke vil løse klimamålene. Blant annet fordi mange av landene er på helt ulike utviklingstrinn.
– Jeg har stor sans bærekraftmål nummer fire som handler om god utdanning. For eksempel har mange land arvet et utdanningssystem fra kolonimaktene hvor det viktigste er å skaffe seg en elite med utdanning. Men den største mangelen er praktiske utdanninger, rene yrkesfag og gode rollemodeller i form av ingeniører.
Statsministeren mener næringslivets evne til å utforme teknologi er noe av det viktigste for å oppnå noen av målene og trakk fram et eksempel på bedrifter som har bidratt med tekniske løsninger for strømforsyning til lagre for vaksiner slik at den holder seg og kan anvendes over et lengre tidsrom.
– Det kan høres spesielt ut for oss som bor i Norge, men tenk at Indias statsminister Narendra Modi gikk til valg på at han skulle få installert en million toaletter. Det har faktisk enorm betydning for kvinner og likestilling fordi slike toaletter vil bidra til å redusere antall voldtekter, sier Erna Solberg.
Hun kunne opplyse at regjeringen nå skal utarbeide en strategi for sirkulær økonomi. Til Nito-kongressen hadde hun også et konkret budskap:
– Vi trenger utvikling av mer klimavennlig teknologi. Og vi trenger et raskere tempo for å transformere teknologi fra utvikling til produksjon. Og en tredje ting: Dere må være tverrfaglige, sa statsministeren til Nito-kongressen.
- Nytt barometer: Studenter innen tekniske fag er minst fornøyde
Flere it-ingeniører
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om hva som er det aller viktigste teknologiske tiltaket for å lykkes med bærekraftmålene, svarer Erna Solberg:
– Det er veldig, veldig mange ting som skal på plass samtidig. Raskest mulige fornybare energiløsninger er det aller viktigste fordi klimaendringene vil forsterke utfordringene på alle de andre områdene. Men et annet område som er viktig, er innovativ jobbskaping. Vi vil ikke klare å løse klimaproblemene om vi ikke klarer å skaffe nok jobber.
– Hva gjør regjeringen for å utdanne flere it-ingeniører?
– Vi har opprettet 5000 nye studieplasser, men det er også et dilemma at det faktisk også ennå går noen ledige. Det går noen ledige i Norge, men når dette er rullet ut, vil det tilsammen være 25 000 it-studenter i Norge.
– Hvilket råd om valg av utdanning ville du gitt dine barn om de fortsatt var i videregående?
– Jeg prøvde lenge å få dem til å velge ingeniørutdanning, men de har nok valgt andre fag, noe de jo må få gjøre siden det er fritt skolevalg.
Søndag vil Trond Markussen bli gjenvalgt som president i Nito for en ny periode på tre nye år. Trude Skogesal avslutter sin periode som visepresident for å gå tilbake til ny stilling i Multiconsult i Bergen. Tidligere jobbet hun i Aker Solutions.
– At Trude velger å gi seg, beklager jeg. Vi har et helt fantastisk samarbeid i disse årene, sier Trond Markussen til TU.
- Les også: Markussen vant maktkamp i Nito
