– Dette er et av de mest spennende prosjektene for menneskehelsen framover. Det er første gang forskere jobber for å forstå denne siste store barrieren i menneskehelsen, å avkode menneskets immunsystem, uttalte tidligere utenriksminister i Australia Julie Bishop til TV-kanalen Channel 7 , da hun tidligere i august kunngjorde at hun sluttet seg til Human Vaccines Project.
Hun er entusiastisk på vegne av hele kloden. Med nøkkelen til menneskets immunsystem mener prosjektledelsen det er mulig å gjøre helt ekstraordinære gjennombrudd for kreftbehandling, diabetes og Alzheimers. Det mest interessante er imidlertid mulighetene de ser for vaksiner, siden det vil bli effektivt for absolutt alle, hvis det lykkes. Kongstanken er å kunne sette én sprøyte, få livsvarig beskyttelse, kanskje en dose mot flere sykdommer samtidig.
– Du vil med andre ord kunne få én vaksine ved fødselen som vil kunne dekke alle influensavaksiner du ellers ville tatt resten av livet. Kan du tenke deg hvilken forskjell det vil innebære for barn og familier å ikke behøve å komme tilbake for påfyll av alle mulige vaksiner, spør Bishop.
Norske miljøer
– Human Vaccine Project er et spennende og stort prosjekt som vi kjenner noe til. Prosjektet vil kunne gi viktig kunnskap om menneskets immunsystem og hva som er viktig for beskyttelse mot ulike infeksjoner, sier fagdirektør for vaksine Ingeborg S. Aaberge ved avdeling for Smittevern, miljø og helse i Folkehelseinstituttet til NTB.
Det er stadig flere internasjonale samarbeidspartnere som slutter seg til prosjektet, både fra forskningsmiljøer og organisasjoner og legemiddelindustrien.
– Det er flere norske miljøer knyttet til influensavaksineforskning som vil vurdere om de sammen kan bidra i dette forskningssamarbeidet, sier Aaberge.
I tillegg til årlig influensavaksine for enkelte grupper, anbefales det i Norge i dag vaksinasjon mot tolv sykdommer gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, noen av dem i kombinasjon, som MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder, pluss tuberkulose for spesielt utsatte. Til sammen er det minst 16 doser fra alderen 3 uker til 16 år, og deretter påfyll hver tiende år for noen av dem. I tillegg kommer vaksiner mot ulike enkeltsykdommer hvis man skal til utlandet.
Arbeidet
I Human Vaccine Project arbeider nå forskere ved seks institusjoner i USA og Australia ved hjelp av kunstig intelligens for å løse gåtene rundt menneskers immunforsvar.
– På grunn av Human Genome Project (HGP), som en slags forløper, og tiden som har vært nå med kunstig intelligens og stordata, kan vi bruke disse banebrytende teknologiene på en måte som gjør det mulig for oss å dekode immunsystemet, sier Bishop, som sitter i styret i prosjektet på vegne av Telethon Kids Institute i Perth.
Arbeidet har allerede pågått i tre år. Hvorfor responderer noen kreftpasienter på immunterapi, og andre ikke? Hvorfor har en vaksine bedre effekt på noen befolkninger enn på andre? Hvorfor er noen mennesker tilsynelatende bedre beskyttet mot ikke-smittsomme sykdommer – som kreft – fra naturens side enn andre? Hvorfor blir noen kjempesyke når virus og bakterier er i omløp, mens andre forblir friske?
Målet er å ha de første modellene av immunsystemet, basert på kunstig intelligens, klare i løpet av fem år. Når en samlevaksine kan være klar, vil ikke Bishop sette noen tidsfrist på.
Miljødirektoratet: Ønsker stans av all fiske i deler av Oslofjorden
Visjoner
Visjonen er imidlertid: en verden der immunterapi fungerer for alle kreftpasienter, uansett krefttype. Der vaksiner skal være effektive for alle, uansett etnisitet, og vare livet ut. Der Alzheimers skal være mulig å forebygge, influensapandemier og lignende trusler kan unngås.
Prosjektet er formet over samme lest som Human Genome Project som tok over 13 år, og med kartlegging av nesten hele menneskets arvestoff – det humane genom – revolusjonerte vitenskapen, også utover medisinen. Til sammen er informasjon om over tre milliarder DNA-byggesteiner gjort tilgjengelig.
DNA-vaksiner
I det arbeidet bidro norske forskere med kartlegging av fire millioner DNA-byggesteiner i to områder av kromosom 16.
Denne kunnskapen, genomikken, åpner for en utvikling av genbaserte vaksiner – også kalt DNA-vaksiner.
– Det er ganske spennende saker dette her, sier Bishop, som har 21 års fartstid som folkevalgt i parlamentet i Australia.
NTNU-rapport: Norge feilrapporterer om havvern
