Vi vil aldri få vite hvordan neste års statsbudsjett ville ha sett ut om det ikke var krig i Ukraina. Regjeringens budsjett for 2023 preges naturligvis av omstendighetene skapt av russernes uprovoserte angrepskrig på sine fredelige naboer.
Verden er usikker, energiprisene har gått til himmels, og verdensøkonomien trues.
Riktig med grunnrenteskatt
Innføringen av grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen ville uansett kommet – krig eller ei. Skatten ble lansert i forrige uke. Til mye larm og bruduljer, med påfølgende kursfall for den delen av næringen som er børsnotert.
Skatten har vært oppe til diskusjon tidligere, men har ikke blitt realisert. Det endrer seg nå. Superprofitten i laksenæringen forsvinner. Og de tidligere så glade laksene i denne delen av sjømatnæringen gliser ikke lenger bredt. Nå vil de bli skattlagt for å benytte våre felles eide fjorder, sund og bukter til å ale opp fisk til det internasjonale markedet. Prinsippet om grunnrenteskatt er enkelt og forståelig. Det er på tide at den blir innført også for oppdrettsnæringen.
Våre mange produsenter av vannkraft har derimot hatt grunnrenteskatt i årevis. Prinsippet er dermed etablert og velkjent. Utfordringen for kraftprodusentene er at regjeringen med dagens budsjettforslag skjerper skattleggingen også for denne næringen.
Ikke rart at NHO depper
Dilemmaet med grunnrenteskatten er ikke at den eksisterer, men at hvis det totale skattetrykket for deler av næringslivet blir for høyt, vil færre bedrifter og investorer satse. Vi ser det av de umiddelbare reaksjonene fra både oppdrettsnæringen og kraftindustrien om prosjekter som blir spilt til corner eller utsatt.
Årets statsbudsjett går slik sett til krig mot to av Norges fremste næringer. Næringer som i dag både er lønnsomme, skaper store eksportinntekter, er viktige for fremtidens bærekraft, er etablert i distriktene og har (hadde) mange prosjekter på gang som ville skape enda flere arbeidsplasser og positive ringvirkninger.
Med mer skattlegging – ikke bare med grunnrenteskatt, men også med dagens forslag til økt arbeidsgiveravgift, formuesskatt og utbytteskatt – er det forståelig at mange bedrifter, næringsdrivende og investorer ser på det samlede skattetrykket nærmest som en krig mot skaperkraften. En kraft vi fortsatt er totalt avhengig av å forløse for å sikre velferden i vår langstrakte nasjon.
Med totalt 47 milliarder i økte skatter og avgifter er det ikke rart at NHO henger med hodet i dag.
Godt poeng fra MDG
Det er heller ikke vanskelig å følge Lan Marie Berg i MDG når hun kritiserer budsjettets (fortsatt) langsiktige fordelaktige regime for petroleumsnæringen.
Få partier er motstandere av at Norge nå pumper gass til den store gullmedalje for å hjelpe Europa gjennom en eksistensiell energikrise. Det er likevel på sin plass når MDG minner om at også vi må innse at verden har produsert mer fossil energi enn klodens bærekraft tåler. Krigen mot klimautslipp synes også på lang sikt mindre viktig i forslaget til neste års statsbudsjett.
«Grønn bok» – endelig
For all del: Statsbudsjettet for 2023 inneholder også positive elementer. Forsvaret får påfyll. Og det prioriteres hardere innen samferdsel – det gjør vondt der det treffer, men det er nødvendig i omfang. Og avgiftene på elbil øker.
Et grep som skiller seg spesielt ut i positiv forstand, er klima- og miljøminister Espen Barth Eides (Ap) «grønne bok». Fra og med dette statsbudsjettet vil regjeringer bli målt på utslipp. Akkurat som det telles kroner, skal det nå også budsjetteres med klimautslipp. Målet er å sikre at vi når målene vi har forpliktet oss til.
Det er på tide.
Laksegigantene har håvet inn siden innføringen av lakseskatt
