Etter 3000 timer er den sjøsatt: Martin bygget sin egen ubåt i garasjen

En høstdag i 2014 kjører svenske Martin Hedin Europavei 4 på vei til Umeå. Da får han øye på miniubåten Spiggen, eid av den svenske marinen.

– Jeg fisker kjapt opp telefonen og tar et bilde. Det sender jeg til min bror og skriver «en sånn skulle man hatt». Jeg har alltid vært fascinert av ubåter og teknologien i dem, sier Hedin til TU. 

Den kvelden sitter Hedin på hotellrommet og googler ubåter – da spesielt Spiggen, som han passerte tidligere.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

– Her begynner de første beregningene og skissene til ubåten å vokse fram, sier Hedin.

I tre år har Hedin arbeidet med ubåten i garasjen hjemme i Mariestad, en by i Västra Götalands län. Nå, rundt 3000 arbeidstimer senere, er fartøyet ferdig.

I helgen ble ubåten offisielt sjøsatt.

– Det gikk veldig bra! Jomfrudykket i Mariestadsfjärden foregikk i periskopdybde for å teste navigering kun ved hjelp av periskop. Det var litt nervøst, da man lett mister referansepunktene på den lille skjermen, sier Hedin.

– Ved dykk nummer to var målet at ubåten skulle være helt balansert under overflaten. Dybdemåleren viste tre meter og jeg tittet gjennom vinduene i bunnen av ubåten. Det gikk i krypfart rundt 40 centimeter fra bunnen, sier han. 

Ubåten har fått mye oppmerksomhet i Sverige, og er blant annet omtalt i Ny Teknik, Expressen og Sveriges Radio.

• REV-designer om Røkke: – Han har øyne for detaljer. Det har vært inspirerende, men også utfordrende

2200 kilo stål

Skroget er rundt 6,4 meter langt og 1,1 meter bredt. Fartøyet veier rundt 2400 kilo. Maks to personer får plass i ubåten.

Før den offisielle sjøsettingen ble balansetester og systemtester med kontroll av blant annet karbondioksidnivå, oksygenforbruk og kommunikasjonsteknologi gjennomført.

Youtube ble flittig brukt under byggingen, ettersom Hedin hadde svært lite forkunnskaper om ubåter. Ubåtmakeren er utdannet elektriker og har tidligere jobbet med sveising. Den kunnskapen fikk han bruk for i arbeidet med ubåten.

– Det har gått med omtrent 2200 kilo stål, sier Hedin.

• NH90 helikopter: Her er Forsvarets nye ubåt-jeger

Opererer på 50 meters dyp

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Tok prosjektledelse på masternivå – fikk drømmejobben. Nå er det din tur!

Han forteller at det vanskeligste var å lære seg dreiing. Hele skroget er bygget sylindrisk for å kunne ta opp trykket fra vannet. Ubåten skal kunne operere på mellom 40 og 50 meters dyp.

Trykkskroget sørger for en maksdybde på minst 200 meter under havoverflaten. Ballasttankene på 720 liter sørger for opp- og neddrift.

– De tekniske løsningene for akselgjennomføringene (det som binder propellen sammen med motoren, journ. anm.) var også utfordrende å finne. I tillegg var det elektriske systemet en utfordring - det kan jo bygges på tusenvis av måter, sier Hedin.

Ubåten går på en fem kilowatts børsteløs elmotor (48V DC). Batteriet har en kapasitet på 160Ah (48v). Den skal kunne gå i rundt én time og 20 minutter i marsjfart på 50 meters dyp. I tillegg er ubåten forberedt for å kunne drives av en forbrenningsmotor.

• Norge leder klart an på førerløse skip: Alt i 2020 kan verdens første transportskip seile uten mannskap og uten fjernstyring

– Skal skanne bunnen og spille inn ubåtlyd

Fartøyet har fått navnet "Harren", oppkalt etter den eneste fisken Hedin noen gang har fisket. Den svenske ubåtflåten har tradisjon for å angi sine fartøy fiskenavn, men "Harren" var ledig.

– Det er synd det er så grunt utenfor Mariestad. Det hadde vært kult å ta henne på større dyp, uten risiko for å kollidere med andre båter, sier han.

Han ønsker å teste båten på dypet i Vänern, Sveriges største innsjø. Ifølge Lakepedia er innsjøen 106 meter dyp på det meste.

– I forgårs prøvde jeg å innta havnen i periskopmodus. Ekstremt barnslig, men vanvittig kult. Jeg kan tenke meg følelsen de hadde under 2. verdenskrig da de gled inn med sine miniubåter, sier Hedin.

Nå ser han for seg en fremtid som blant annet inkluderer å skanne bunnen med ekkolodd og spille inn ubåtlyd med hydrofonen.

– Rett etter jobb i dag blir det dykking med en kompis. Det kan hende vi blir der nede en stund for å ta en kaffepause og høre på andre båter i hodetelefonene, sier han.

Han ser også frem til å ha ubåten i havna.

– Det er kult å ha en ubåt liggende i havna. Da spiller det ingen rolle om naboen har en Princess 46 til tre millioner kroner. Når min ubåt ligger ved siden av, er naboens båt likevel ikke kulest i havna, sier Hedin til Expressen.

• Det startet med en finerplate: I dag er Hydrolift-båt et 45 knops råskinn

Tålmodig samboer

Til TU forteller han om mye positiv oppmerksomhet rundt ubåten. Han ønsker ikke å assosieres med den danske ubåtsaken som har preget nyhetsbildet de siste ukene.

– Ubåten er et lite eksperiment for meg. Jeg deler gjerne av kunnskapen jeg har skaffet meg gjennom prosjektets gang. Jeg synes det er morsomst å komme på ideer og løsninger selv. Jeg tror ikke ubåten kan brukes til så mange andre formål, om ikke Forsvaret vil ha den som treningsmål, sier han.

Hedins samboer er etter sigende svært tålmodig, ut ifra hva Hedin forteller til Expressen:

– Jeg må nesten jobbe litt på huset også, ellers blir samboeren sur og kaster meg ut. Hun synes det er veldig tåpelig, men har forståelse for at jeg gjør det.

• Selv er han kun tilbudt 30.000 kroner: Oppfinnelsen hans kan bli kjempebutikk for arbeidsgiver