Det har vært en langvarig prosess i rettssystemet for å få avklart erstatningen til en rekke grunneiere langs den forholdsvis nybygde fylkesvei 33 på Toten i Oppland.
Anleggsarbeidene pågikk fra høsten 2014 til senhøsten 2016.
Erstatningen til 20 av grunneierne, derimot, har vært gjennom behandling i skjønn i Gjøvik tingrett og i overskjønn i Eidsivating lagmannsrett - og til og med i Høyesterett - før det ble nytt overskjønn i lagmannsretten.
Det er selvfølgelig størrelsen på erstatningen det strides om, men først litt om selve veien.
7,2 kilometer vei
For å skaffe areal til oppgradert fylkesvei 33 måtte Oppland fylkeskommune kjøpe grunn langs 7,2 kilometer av veien i Totenvika i Østre Toten kommune. Ervervet var striper på begge sider av traseen. Som en del av tiltaket ble det også sanert og samlet avkjørsler på strekningen. Dessuten ble det kjøpt grunn til gang- og sykkelvei langs cirka fem kilometer av traseen.
Underveis i prosessen er mange grunneiere blitt enige med Vegvesenet og fylkeskommunen. En del saker gikk til skjønn i tingretten. Men etter tingrettens behandling var både byggherre og mange grunneiere misfornøyd. Oppland fylkeskommune/Statens vegvesen og 20 av grunneierne tok saken til Eidsivating lagmannsrett i et såkalt overskjønn.
- Fylkesveg 505: Retten slo ned på høye advokatutgifter
De 20 grunneierne har måttet avstå fra 0,7 til nærmere 15 dekar hver. Nesten alt arealet er dyrket mark av prima klasse. Toten er blant de beste jordbruksdistriktene i landet.
I tingrettens behandling i 2015 fant retten ut at erstatningen for de 20 berørte burde være på fra 35 til 160 kroner pr m2, alt etter driftsform og bruksverdi.
"Objektiv tilnærming"
Så ble det anke og ny behandling i et overskjønn i Eidsivating lagmannsrett i 2017. Her la retten seg generelt på et mye høyere nivå enn tingretten gjorde. Erstatningsummene lå på fra 100 til 150 kroner pr m2. Lagmannsretten fant det sannsynlig at alle grunneierne ville basere sin jordbruksdrift på et flerårig vekstskifte med korn, poteter og løk eller andre grønnsaker, og begrunnet det med at det «i det alt vesentlige skal anvendes en objektiv tilnærming» til spørsmålet om hvilken bruksform som er påregnelig for det enkelte takstnummer.
Fylkeskommunen brakte overskjønnet inn for Høyesterett for de 20 takstnumrene.
Høyesterett opphevet overskjønnet på grunn av feil rettsanvendelse.
Høyesterett så det slik: "Den objektive tilnærmingen til påregnelighetsvurderingen gjør at overskjønnet ikke tar utgangspunkt i hvordan den konkrete ekspropriat ville ha utnyttet eiendommen. Denne feilen fører igjen til at vurderingen av sannsynligheten for fremtidige bruksomlegginger er blitt for generell og standardisert – både hva gjelder de grunneiere som driver jorden selv, og de som leier den ut. Lagmannsrettens overskjønn lider følgelig av rettsanvendelsesfeil for så vidt gjelder de påankede takstnummer."
Kort sagt: Lagmannsretten burde ha vurdert hver takst på en mer spesifikk måte for framtidig bruk av jordbruksarealet. Det ble for sjablongmessig. Det er forskjell på hva grunneieren kunne bruke jorda til og hva grunneieren skulle bruke jorda til.
- Fylkesvei 33: Haverstad tapte ny rettssak
Nytt overskjønn med ny sammensetning av Eidsivating lagmannsrett ble holdt i august i år, og grunneierne er nok mindre fornøyd nå enn de var forrige gang.
Redusert erstatning
Nivået på erstatningene er redusert, og for mange ganske kraftig.
Den nye behandlingen i lagmannsretten fastsetter et langt mer differensiert nivå på erstatningene. Det handler mye om hvor spesialisert driftsformen er eller kan bli.
Grunneierne med jorder som vesentlig er bortleid eller som har verdi som kornjord får 33 kroner pr. m2, og det er litt mindre enn tingretten mente var riktig.
Noen får høyere erstatning pr. kvadratmeter, og i ett tilfelle får grunneieren hele 261 kroner pr. m2 (mer enn både tingretten og lagmannsretten forrige gang kom fram til). Akkurat denne gardbrukeren driver intensiv spesialproduksjon av grønnsaker. Han må avstå drøye 6,2 dekar, og får vel 1,6 millioner kroner i erstatning for det.
Grunneieren som er mest berørt - målt i areal - må avstå nesten 15 dekar.
Erstatningene er på fra noen titusener kroner til mellom en og to millioner kroner for hver enkelt grunneier. I tillegg kommer renter. Sakskostnadene dekkes av fylkeskommunen, slik partene er enige om på forhånd, og som er vanlig i slike saker.
