Stortinget vedtok i juni at regjeringen skal «legge til rette for at supplyfartøyer som opererer på norsk sokkel utvikler og tar i bruk null- og lavutslippsteknologi frem mot 2030, og vurdere ulike måter for å gjøre dette mulig.»
Svaret kom i budsjettforslaget: Enova tar saken! De har allerede støttet installasjon av batterier i et par offshoreskip.
Det tror verken industrien eller miljøbevegelsen er nok.
- Etter at Enova tok over for Transnova, har vi ikke sette så mye til satsing på grønnere skip. Landstrøm er vel og bra, men det blir ikke utviklet nye miljøvennlige skip av det. Vi trenger en annen ordning som resulterer i grønne skip, sier Lars Gørvell-Dahll, leder av maritim bransjeforening i Norsk Industri.
Gassglede
I likhet med miljøbevegelsen, berømmer han regjeringen for å gi Statens vegvesen ordre om å tildele en utviklingskontrakt for hydrogen-elektrisk ferge i 2021.
- Det er bra, men ting kunne gått raskere om vi hadde satset på å teste ut hydrogen i et lasteskip. Det er enklere fartøy og mindre komplisert regelverk å forholde seg til når man ikke frakter passasjerer, påpeker Gørvell-Dahll.
Bellona jubler over hydrogenferge, men synes det ellers er lite å juble over.
- Regjeringen viderefører krav til lavutslipp og nullutslippsferger. Det er bra. Men for øvrig er det lite satsing på grønn skipsfart. Noen få millioner går til FoU, men den gjør lite som faktisk stimulere til å ta i bruk nye miljøvennlige løsninger, sier Jan Kjetil Paulsen i Bellona.
Smuler fra vei til vann
Han påpeker at satsingen på å få gods fra vei til sjø avspises med smuler.
- Samlet får bilister og transportører lettelser og kompensasjoner på om lag 900 millioner kroner som følge av forslaget til et grønt skatteskift. Men kun 30 millioner kroner går til tiltak for overføring av gods fra vei til sjø og 10 millioner i tilskudd for havnesamarbeid. Dette er ikke nok som stimulans. Godstransport sjøveien vil fortsette å tape i konkurransen mot veitransport, sier Paulsen.
Marius Gjerset i Zero sier det er positivt at regjeringen vil sette i gang en forsøksordning for godoverføring fra vei til sjø, men at det må hardere lut til for en grønnere skipsfart.
Mangler lut
- Det er ikke nok at regjeringen skyver alt ansvar over på Enova for omstilling til null- og lavutslippsteknologi for supplyskip og resten av maritim bransje. Det er flere andre viktige virkemidler regjeringen må bruke for å oppnå disse målene, som økt kostnad for forurensing, krav til petroleumsprosjektene for null- og lavutslippsteknologi for skipene, og blant annet gjennomføring av landstrøm i alle havner, sier Gjerset.
Katapult-glede
Hege Økland, daglig leder i NCE Maritim Clean Tech, berømmer forslaget om en katapult-ordning der industrien kan teste ut ny teknologi.
Regjeringen foreslår å bruke 50 millioner kroner til å starte opp Norsk Katapult, som SIVA får ansvar for.
Ideen er at slike testsentre har fasiliteter og testutstyr som bedrifter ikke selv har råd til, men kan leie seg inn og bruke for å demonstrere at teknologien fungerer.
Det kan gi raskere markedsintroduksjon av nye produkter.
Wärtsilä åpnet for bare to og et halt år siden et stort testsenter for marin elektro- og automasjon. Nå er senteret og produksjon av automasjons- og elektroutstyr solgt til The Switch, som blir underleverandør til Wärtsilä.
Økland mener det viser hvor vanskelig og dyrt det er for en bedrift å sitte med så mye testutstyr selv. Senteret egner seg for flere andre som vil prøve ut nye teknologier.
- Det meste må prøves ut på land før det settes inn i skip. Det vil hjelpe godt for maritime bedrifter at det offentlige betaler for slik infrastruktur, sier Økland.
