Fra nyttår i år ble SF6, en av verdens farligste klimagasser, avgiftsbelagt i Norge. Det har gitt økt oppmerksomhet rundt bruken av SF6-frie bryteranlegg i distribusjonsnettet. Nylig kom EU et langt skritt videre mot et vedtak om at gassen skal forbys i slike anlegg fra 2026 – en beslutning som alle egentlig har ventet på og vært innforstått med. Likevel installeres det fremdeles flere tusen SF6-isolerte bryteranlegg i Norge hvert år, som potensielt skal stå der i 40 år fremover. Nå er det vel snart på tide å tenke på fremtiden?
Innføringen av en særnorsk avgift på svovelheksafluorid (SF6) har sendt et viktig signal om Norges engasjement for å bekjempe klimaendringer. Nå er også EU-rådet og EU-parlamentets forhandlere enige om teksten i den nye f-gass-reguleringen, som bekrefter enigheten som ble oppnådd tidligere i år angående stoff som bryter ned ozonlaget. Neste steg er at EU-parlamentet skal godkjenne den endelige teksten før den skal implementeres.
SF6-gass er kjent for sin ekstremt høye klimapåvirkning, og den kan forbli i atmosfæren i tusenvis av år. Selv små lekkasjer av SF6-gass kan ha katastrofale konsekvenser for miljøet. Avgiften på og forbud om bruk av SF6-gass er nødvendige skritt for å redusere bruken av denne farlige gassen og oppfordre til alternative, mer miljøvennlige teknologier.
.jpg)
Alle argumenter for bruk av SF6 er borte
I mange år har diskusjonen om bruk av SF6-frie bryteranlegg versus de som er fylt med SF6-gass vært preget av forskjeller både i teknisk utførelse og pris. Tradisjonelt har SF6-isolerte anlegg vært rimeligere, noe som skyldtes en kombinasjon av enklere teknologikrav og bruk av SF6 som isolasjonsmedium. Endringer NEK 440, kombinert med innføringen av avgiften på SF6-gass, har spilt en betydelig rolle i å viske ut disse forskjellene.
Tidligere krevde NEK 440-normen at om man bruker elektroniske vern i bryteranlegg, så skulle man utføre periodisk kontroll av disse. Dette kravet førte til antatt økte kostnader og vedlikeholdsutfordringer for SF6-frie anlegg som baserer seg på kombinasjonen vakuumbrytere og luft, i stedet for gass som isolasjonsmedium. Dette skapte en prisfordel for enklere SF6-isolerte bryteranlegg der det i stedet brukes sikringer som trafobeskyttelse.
I en oppdatert versjon av NEK 440, som ble innført i fjor, ble det lagt til en avgjørende presisering: Normen fastslår nå at elektroniske vern i samsvar med produsentens anbefaling, som typisk er vedlikeholdsfritt i hele 40 år, er akseptabelt. Dette har redusert kostnadsforskjellen mellom SF6-frie og SF6-isolerte systemer, og gjort førstnevnte alternativ mer attraktive for nettselskapene.
Kombinert med innføringen av avgiften på SF6-gass, som har økt kostnadene for SF6-isolerte anlegg, har disse endringene gjort det mulig å sammenligne «epler mot epler» når det gjelder kostnadseffektiviteten til SF6-frie bryteranlegg.
Miljøpåvirkning er potensielt enorm
Når EU i løpet av kort tid vedtar et forbud om bruk av SF6-gass i nye mellomspenningsbryteranlegg på markedet fra 2026, er siste kapittel skrevet. Det er ingen grunn til å bruke de to neste årene på å fortsette å fylle norske distribusjonsnett med gassfylte bryteranlegg når det finnes konkurransedyktige, miljøvennlige alternativer.
SF6 er kjent for å være en svært potent drivhusgass, og den har et betydelig høyere global oppvarmingspotensial (GWP) enn karbondioksid (CO2). GWP måler hvor mye varme en gass kan fange i atmosfæren over en bestemt tidsperiode sammenlignet med CO2. GWP for SF6 er anslått til å være rundt 23 500 over en periode på 100 år, noe som betyr at SF6 er omtrent 23.500 ganger mer potent enn CO2 til å forårsake global oppvarming.
.jpg)
Årlig installeres det omtrent 3000 nye bryteranlegg i norske distribusjonsnett, hvorav bortimot 80 prosent er SF6-gassisolerte. Hvert anlegg inneholder rundt 4 kilo SF6-gass. Det betyr at det årlig installeres anlegg med totalt 9,6 tonn SF6-gass, som representerer omtrent 225.600.000 kilo CO2-ekvivalenter av klimagassutslipp per år når det gjelder dens potensial til å forårsake global oppvarming over en 100-års periode.
Det tilsvarer formidable 6,25 millioner flyreiser tur-retur mellom Oslo og Bergen, basert på et estimat for CO2-utslipp per passasjerkilometer! Nå er det langt fra slik at all gass lekker ut fra samtlige anlegg – men lekkasjer forekommer. Og når vi vet at det er rundt 100.000 installerte bryteranlegg i norske distribusjonsnett, utgjør det en enorm, potensiell miljøpåvirkning.
Det vil ta tid å fase ut alle disse anleggene, men hvorfor skal vi fortsette med å fylle på med enda flere når vi vet hvor skadelig denne gassen er? Nå er det på tide at norske nettselskaper ligger i forkant og velger en miljøvennlig strategi for den grønne strømmen de leverer til kundene.
Produsent av lukkede oppdrettsanlegg: Tror canadisk oppdrettsforbud vil smitte
