Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
Det er særlig tre land som kan bli rammet av at transporten av gass fra Russland via Ukraina stanser ved nyttår: Østerrike, Tsjekkia og Ungarn.
En tredjedel av all russisk gass som nå finner veien inn i EU, kommer via rørledningen gjennom Ukraina. Avtalen fra 2019, som Kommisjonen var behjelpelig med å få i stand, utløpet ved årsskiftet. Hverken Kommisjonen eller Ukrainske myndigheter ønsker å forlenge avtalen om transitt av russisk gass.
Det bekreftet energikommissær Kadri Simson da hun mandag kom til EUs energiministermøte. Derimot varslet hun at EU må bidra til å knytte Ukraina nærmere EUs energisystem og sørge for at de landene som mister gass får energi fra andre kilder.
EU har som mål at russisk gass skal være faset ut i 2027. I de mange sanksjonspakkene som EU har vedtatt er gass holdt utenfor.
Putin kan straffe EU
Men i en intern Kommisjonsrapport advares det mot at Russland kan kutte all gasseksport til EU. I dag står russisk gass, levert via rørledninger og LNG, for rundt 45 milliarder kubikkmeter eller 15 prosent av EU-landenes forbruk. Det kan føre til et prishopp på gass vinteren 2025 om alt dette forsvinner. Dette var et av de mest alvorlige temaene på energiministrenes møte her i Brussel mandag, fordi en ser at det er betydelig usikkerhet i markedet.
– Det som er sikkert er at Vladimir Putin vil bruke alle muligheter til å drive utpressing med gassleveranser, sa den østerrikske klima og energiminister Leonore Gewessler til mediene her i Brussel.
Hun la til at regjeringen i Østerrike nå vil lage en lov som sikrer at energiselskaper i landet har en plikt til å søke etter ikke-russisk gass i markedet.
EU-landene reduserte etterspørselen etter gass med 18 prosent mellom august 2022 og desember 2023. Dette betyr at de sparte rundt 101 milliarder kubikkmeter gass. Dette er mer enn de 15 prosentene som landene hadde vedtatt som tvungen sparing som en del av krisetiltakene i 2022.
Økt import av LNG
Selv om importen av russisk gass i rør går ned, ikke minst etter at Nord Stream-rørledningene i Østersjøen ble sprengt, er det en økning i LNG (nedkjølt flytende gass). Flere land i EU som Nederland, Belgia, Frankrike og Spania mottar mye LNG på skip fra Russland.
EU har en lovgivning på gang som åpner for at hvert medlemsland kan sette i verk tiltak som fører til at russisk LNG ikke kan bruke deres havner eller deres rør. Men under mandagens ministermøte drøftet man et forslag om at dette forbudet må være på EU-nivå, for å være effektivt.
Men dette splitter EU-landene som så langt ikke har blitt enige om et felles EU-forbud om å stenge russisk LNG ute. Det blir opptil medlemslandene å gjøre dette.
Frivillige kutt
EUs energiministre ble derimot enige om å fortsette EUs spareplan for gass, men den skal nå være frivillig. Landene oppmuntres til innen 31. mars 2025 å kutte 15 prosent av gassforbruket målt ut fra gjennomsnittlig forbruk for perioden 2017–2022. Dette er i tråd med Kommisjonens forslag. I tillegg videreføres en del overvåkingstiltak i gassmarkedet.
Denne politiske enigheten skal formelt godkjennes av Ministerrådet senere i mars.
.png){kind=logo}
EU går ut av denne fyringssesongen med lagerfylling på over 60 prosent. Det er høyt og betyr at situasjonen ikke vil kreve så store investeringer i gass for å fylle dem opp.
– Den politiske avtalen som Rådet har oppnådd i dag, viser vår forpliktelse til å være forberedt på enhver forstyrrelse av energileveranser. Vi skal garantere en sikker vinter for industrien og forbrukerne, sa den belgiske energiminister Tinne Van der Straten i en kommentar. Hun ledet møtet på vegne av det belgiske EU-formannskapet.
Meningen er at sparetiltakene skal virke frem til direktivene om fornybarsatsing og energieffektivisering begynner å virke i 2025.
