Når europeiske stats- og regjeringssjefer møtes til toppmøte i Det europeiske politiske fellesskap (EPC) i Granada i Spania 5. oktober, ligger det et lite hyggelig notat på bordet. Det konkluderer med at EU kan bli like avhengig av batteriimport fra Kina i 2030 som unionen inntil Ukraina-krigen var av energiimport fra Russland. Mer enn 40 prosent av all gassen EU-landene konsumerte, kom fra Russland. Nå er tallet ca. 10 prosent.
Dokumentet, som er lekket til Reuters, konkluderer med at avhengighet av kinesiske batterier kan påvirke EUs egen evne til å utvikle en grønn industri. Derfor understrekes det at EU må komme opp med svar på denne utfordringen.
Forholdet til Kina blir stadig viktigere for EUs klima- og energipolitikk. Etterspørselen etter visse typer batterier vil i årene som kommer øke med 10 til 30 ganger, heter det i dokumentet, som er utarbeidet av det spanske EU-formannskapet.
EPC-toppmøtet samler ikke bare EU-land. Norges statsminister Jonas Gahr Støre skal også delta, sammen med kolleger fra blant andre Efta-landene og kandidatland til EU.
Ruster seg til kamp for EU-støtte til kjernekraft
Dystre tall
EUs handelsunderskudd vis a vis Kina er på et historisk høyt nivå. Hele 396 milliarder euro er toppen som ble nådd for 2022. EU er avhengig av Kina for en rekke råmaterialer, men importerer også solcellepaneler og el-biler. EU har varslet at unionen vil granske om Kina dumper el-biler i Europa. Det kan utløse toll som gjør el-biler dyrere for forbrukere i EU.
Det er solcelleboom i EU. Men disse produseres i Kina til så lave priser at det presser europeisk solindustri i kne.
EU ønsker å ha et godt forhold til Kina, men redusere risikoen ved avhengighet. Det som nå skjer, mener mange analytikere, presser EU mer i retning av USAs tøffere holdning til Kina. Rett og slett fordi Kina driver en handelskrig.
Under sitt nylige besøk i Kina understreket Kommisjonens visepresident med ansvar for handel, Valdis Dombrovskis, at forholdet mellom Kina og EU er ved et veiskille. De kan skli fra hverandre. Grunnen er Kinas støtte til Russland i Ukraina-krigen, og handelsbetingelser som diskriminerer EU-selskaper.
På sin side viser Kina til at EUs karbontoll (CBAM) ikke er i tråd med WTO-reglene. Dette er en avgift som skal legges på en rekke energiintensive varer produsert i land der forurenser slipper å betale. Kina er et slikt land.
EU-kommisjonen: Forsvarer omstridt vedtak om forbrenningsmotor
Konkurranseevne og industri
Da EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holdt sin årstale tidligere denne måneden, strakte hun ut en hånd til EUs industri. Mens EU har vedtatt lover som sikrer utslippskutt, har kritikken mot tapt konkurranseevne økt i styrke. Business Europe, som er NHO for Europa, mener det er for mange reguleringer i det grønne skiftet.
Allerede dager etter talen er det klart at EU nå planlegger å møte denne frustrasjonen fra næringslivet. Det skal skje med en serie seminarer for å ha en dialog med industrien om nettopp hvordan man skal sikre grønn industri i EU.
I den dialogen møter en også utfordringen fra USA, og president Joe Bidens klimaskattepakke, kalt IRA. Dette er omfattende skattekreditter til selskaper som vil satse grønt i USA, noe som har fått europeiske selskaper til å snuse på å etablere seg i USA. Et svar fra EU er blant annet å etablere en hydrogenbank, der Norge ønsker å delta.
Hemme det grønne skiftet?
Men det er ikke bare den utenrikspolitiske situasjonen med konkurranse fra USA og Kina som skaper problemer for det grønne skiftet i EU.
Ifølge lederen av Europaparlamentets miljøkomite, Pascal Canfin, har EUs grønne skifte siden 2019 «produsert» 75 lovforslag. Hele 32 er vedtatt, mens 16 er i sluttforhandlinger mellom Europaparlamentet og Rådet. Hele 21 er ikke ferdig behandlet i Rådet eller Europaparlamentet. Og det er seks lover i pipeline, det vil si forslag som Kommisjonen har utredet og varslet, men ennå ikke lagt frem. Et slikt eksempel er en revidering av EUs kjemikalielovgivning, som mange frykter at Kommisjonen vil utvanne eller utsette for å tekkes sterke industriinteresser.
Det som er vedtatt, er mye av den store «Fit for 55»-pakken på rundt 18 nye og reviderte lover som kom i juli og desember 2021. Den skal sette EU-landene i stand til å kutte 55 prosent av utslippene målt i forhold til 1990-nivå. I skyggen av Ukraina-krigen har dette gått meget raskt, men ikke uten problemer. Polen har for eksempel stevnet Rådet og Parlamentet for EU-domstolen, fordi det mener at flere av disse lovene skulle vært vedtatt enstemmig. Derfor mener Polen at disse lovene ikke er i tråd med EUs traktater.
Ny rapport: Billigere energi nøkkel til å styrke Europas konkurransekraft
Alltid et valg
I juni neste år er det valg til Europaparlamentet. Valg i en rekke EU-land siden høsten 2021 bærer bud om at det er et visst folkelig opprør mot EUs klimapolitikk. I Sverige og Finland, to land som har vært «klimapolitiske fyrtårn i EU», har klimaskeptiske partier fått økt makt. Sverigedemokratene er regjeringens støtteparti. Sannfinnene er tilbake i regjering.
I Italia vant høyrekoalisjonen til Giorgia Meloni, i Ungarn vant Viktor Orbans parti stort. Ved valgene i Frankrike og Bulgaria gjorde klimaskeptikere meget gode valg. I Tyskland ligger det klimaskeptiske AfD skyhøyt på målingene, noe som skremmer den sosialdemokratisk ledede koalisjonsregjeringen. Den bremser nå energidirektivet for bygninger, som er inne i sluttbehandlingen i EU. Grunnen er frykten for folkelig opprør mot et direktiv som kan påføre eiere av hus og næringsbygg økte kostnader for å gjøre bygg mer energieffektive.
Internt i Europaparlamentet har sentrum-høyre-partiet EPP stemt imot viktige klimareformer, som loven om restaurering av natur. Det har bedt om en pause i klimareformene. Noe som har vunnet gjenklang hos politikere som Frankrikes president Emmanuel Macron og den belgiske statsminister Alexander De Croo.
Energiprisene – hva nå?
For et år siden nådde energiprisene i EU rekordnivå, toppnoteringen i august 2022 var over 300 euro/MWh for gass. Nå er prisen 40 euro/MWh. Gasslagrene i EU er nær fulle, men krisen er ikke over. Frykten er en kald vinter. Dersom det kombineres med redusert produksjon av LNG i Midtøsten eller USA, og eventuell driftsstans på gassplattformer på norsk sokkel, kan gassprisen stige mye. Det var de høye gassprisene som i fjor drev strømprisen opp, også i Norge.
EU kom med en rekke tiltak for å dempe gassprisen, ett var å reformere kraftmarkedet. Men så langt har ikke EU-landene klart å enes om tiltakene som skulle lose billigere fornybar strøm frem til konsumentene. Det er blokkert i Rådet av Frankrike som vil ha mer anerkjennelse av atomkraftens betydning, og Polens kamp for kullets rolle som stabil energiforsyning.
Det spanske EU-formannskapet har håp om å løse denne floken før nyttår, slik svenskene håpet de skulle løse den før sommeren.
Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
Klimatoppmøtet: EU dekker over uenighet om kjernekraft og 2040-målet
