I det grønne skiftet vil forbrukerne ha økologisk fremstilt mat. Kostholdsrådene peker på at vi bør spise mer fisk enn kjøtt, om klimamålene skal nås.
Sjømatnasjonen Norge setter stadig nye rekorder i eksport av havbruksprodukter. I mai eksporterte Norge sjømat for 14 milliarder kroner, opp en milliard fra samme måned i fjor, ifølge Sjømatrådet.
Nå har EU-kommisjonen sendt et sint brev til Norge. Den mener norske myndigheter ikke kontrollerer hva som er økologisk laks godt nok. Det kan åpne for svindel, mener EU-kommisjonen og flere medlemsland i EU.
Eksport av sjømat til EU er et de punktene der Norge og EU har tøffe tak.
Denne uken godtok EU de nye kvotene for eksport av sjømat til EU. Det var en del av forhandlingene om den såkalte EØS-kontingenten. Avtalen ble inngått flere år på overtid og viser at eksport av sjømat er et hett tema.
Sint brev
I et brev datert 22. april skriver Kommisjonens avdeling for landbruk at en norsk eksportør høsten 2023 eksporterte 100 tonn laks som var merket som økologisk (organic på engelsk), men som var fôret opp på konvensjonelt fôr. EU-kommisjonen og flere av medlemslandene mener at Norge ikke har ryddet opp og sørget for at kontrollen med hva som er økologisk laks er sikker.
Kommisjonen ber Norge redegjøre for tiltakene som er satt i verk. EU-kommisjonen vil vite når produsentene er kontrollert, og om de har mistet lisens for å produsere økologisk laks når de har jukset. Kommisjonen ber også om bevis for at laks som ikke var økologisk produsert ble nedgradert.
Norge fikk 30 dagers svarfrist.
Denne saken kommer omtrent samtidig som 11 EU-land på mandagens fiskeriministermøte kritiserte Norge for å forsyne seg for mye av fiskekvoter, på bekostning av EU-fiskere.
Ikke deres bord
Det er sjelden vare at EU-kommisjonen sender et slikt brev. Men det skjer etter at flere EU-land som Polen, Frankrike, Danmark, Nederland og Tyskland har reist spørsmål om Norge sørger for at eksportørene følger reglene.
Men brevet fra EU-kommisjonen følger ikke prosedyrene i EØS-avtalen.
Etter EØS-avtalen er det Eftas overvåkingsorgan (Esa) som skal kontrollere om Norge følger EU-reglene. Det har ikke Kommisjonen noe med.
I et tydelig svarbrev, datert 21. mai, gir også Nærings- og fiskeridepartementet EU-kommisjonen denne elementære leksen i hvordan EØS-avtalen, som i år feirer 30 års jubileum, skal forstås.
Norger forholder seg til Esa i saker som dette.
Kommunikasjonssjef Jarle Hetland i Esa sier til Energi og Klima at overvåkingsorganet nå skal vurdere saken og vil ta stilling til om den skal undersøkes nærmere.
Normal prosedyre er at Kommisjonen sender en slik sak til Esa som rette myndighet i forhold til Norge, bekrefter han.
Hvor lang tid Esa vil bruke på å vurdere om det er en sak, er uklart.
Men i et nylig brev sendt 4. juni til Esa går Nærings- og fiskeridepartementet igjennom innvendingene i saken. Brevet er en orientering om det departementet kaller «mulige brudd på reglene for produksjon og merking av økologisk produksjon.»
Departementet ønsker å komme Esa i forkjøper og vil gjerne komme med tilleggsopplysninger om Esa ønsker det.
Menneskelig feil
I dette brevet til Esa viser Nærings- og fiskeridepartementet til at fisken det er snakk om ble gitt ikke-økologisk fôr bare i seks dager før slakting. Bruddet på reglene skyldtes en menneskelig feil. Departementet avviser at det er grunn til å hevde at det her er snakk om svindel. Produsenten avsluttet produksjonen av økologisk laks, før saken ble oppdaget.
EU-kommisjonen hevder isotop-prøver viser at norsk laks som ikke er økologisk, kan ha blitt solgt som økologisk.
Departementet bestrider dette i sitt orienteringsbrev til Esa. Det viser til Havforskningsinstituttet, som er det norske ekspertmiljøet. Det slår fast at isotop-prøver alene er ikke nok til å fastslå om en fisk økologisk eller ikke.
Nærings- og fiskeridepartementet har ikke ytterligere kommentarer ut over det som går frem av brevvekslingen. Det skriver kommunikasjonsavdelingen i en e-post til Energi og Klima.
Departementet avventer nå hva Esa gjør med saken.
