Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Veitransport står for 20 prosent av alle klimagassutslipp i EU. Hele 99 prosent av tungtransporten i EU skjer med kjøretøy som er avhengig av importert fossilt drivstoff, ifølge EU-kommisjonen.
Når EU nå er i ferd med å legge siste hånd på en politikk for å kutte utslipp i all veitransport, ansees det som nesten et historisk vedtak.
EUs nye klimakommissær Wopke Hoekstra understreket da også dette da han mandag debuterte på klimaministernes møte. Han viste også til at kutt i utslippene fra tunge kjøretøyer ikke bare handler om å kutte utslipp, men også redusere avhengighet av importert energi. Noe som er viktig for EU-land, som stort sett importerer olje og oljeprodukter.
Bussen skaper strid
Det spanske EU-formannskapet la mandag frem et kompromissforslag, som i første runde møtte innvendinger. Flere timer på overtid var det et klart flertall for et politisk kompromiss.
Les pressemeldingen fra klimaministrenes møte her.
Det punktet det var størst uenighet om, var at lokal busstransport skal være utslippsfri innen 2030. Flere av landene, ikke minst i Øst-Europa, mente at dette ville legge en altfor stor byrde på kommunene, som ofte eier og driver lokal busstrafikk. Mens andre mente at dette var et helt nødvendig krav. Landene endte på et kompromiss om at først i 2035 skal lokal busstransport være utslippsfri. Men det settes et delmål der bussparken skal være 85 prosent utslippsfri innen 2030.
Klare mål
Målet for EU-landene er at utslippene fra tungtransporten skal reduseres med 45 prosent frem til 2035, med 65 prosent til 2040 og etter 2040 med 90 prosent. Alt er målt i forhold til utslippsnivåene i 1990. Dette vil i stor grad skje ved at man faser inn elbiler eller biler som drives med hydrogen.
.jpg)
Flere medlemsland var opptatt av at det måtte være mer fleksibilitet og mente det var en fare for at en knyttet seg for sterkt til elektrifisering som løsningen.
Økt fleksibilitet ble også av flere land, som Nederland, avvist fordi de mente det ville undergrave kravene til å kutte utslipp.
Omkamp i 2027?
I 2027 skal tiltakene vurderes. Det er et år tidligere enn Kommisjonen foreslår. Noe av det som spesielt skal vurderes, er utbygging av ladestasjoner og tilgjengelighet av alternativ drivstoff som dekkes av denne loven, heter det i pressemeldingen.
Flere EU-land som regnes som pådriver i klimaspørsmål, som Nederland, Tyskland, Østerrike og Luxembourg, understreket viktigheten av tydelige regler. De mente at dette også ga tydelige signaler til investorer og industrien om den retningen EU vil gå.
Klimatoppmøtet i Baku: Sliter med å bli enige om klimaregningen
Omfatter Norge
Norge blir omfattet av disse reglene, som er EØS-relevante. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har lobbet kraftig for elektrifisering som løsning også for tungtransporten.
Kjøretøy som benyttes av brannvesen, politi og forsvar, ambulanser, landbruk og gruvedrift er blant de som unntas fra CO2-utslippsmålene.
EU har vedtatt at det innen 2035 bare skal selges utslippsfrie personbiler og mindre varebiler i EU. Noe som satt langt inne, fordi Tyskland tok omkamp på vegne av forbrenningsmotoren. Tyskerne mente forbrenningsmotoren må få leve om den bruker drivstoff som ikke gir utslipp, noe landet delvis fikk medhold i etter å ha blokkert ministerrådets endelige godkjenning av loven.
Forhandle med Europaparlamentet
Vedtaket fra EUs miljøministre mandag skal danne grunnlag for forhandlinger med Europaparlamentet om det endelige lovvedtaket. Det er ventet at parlamentet vedtar sine posisjoner i november. Ofte vil parlamentet samle seg om tøffere krav enn det medlemslandene går inn for.
Det er viktig at EU klarer å oppnå enighet om dette i god tid før vårens valg til Europaparlamentet. Klarer man ikke det, er det fare for at denne viktige lovgivningen for det grønne skiftet ikke trer i kraft før kanskje i 2025.
Norge snart klar til å innføre EUs karbontoll – Tolletaten trenger millionbeløp
