.jpg)
Artikkelen er sampublisert med Energi og Kima.
Bakgrunnen for reformen er blant annet at EUs mål er å øke fornybarandelen i elektrisitetsproduksjonen fra dagens 39 prosent til 60 prosent i 2030. Det krever omfattende investeringer i fornybar energi, men samtidig må en sørge for at høye gasspriser ikke skaper prissjokk for strøm, slik en har sett siden høsten 2021.
Du kan lese Kommisjonens presentasjon av reformen her.
Denne pakken av reformer er merket EØS-relevant.
Kommisjonen foreslår ikke tiltak som generelle prisreguleringer eller omfattende inngrep i EUs energimarked, slik en del medlemsland har ønsket seg. Derimot slås det fast at dagens ordning med marginalprising bør opprettholdes. Det betyr i praksis at det fortsatt vil være den dyreste kraften som setter prisen. Det har siden høsten 2021 vært dyr gasskraft.
Fungert vel, men…
– Dette systemet har levert et effektivt og vel integrert marked, sa energikommissær Kadri Simson da hun presenterte reformene på en pressekonferanse I Strasbourg.
EU-kommisjonen: Forsvarer omstridt vedtak om forbrenningsmotor
Dagens prissystem har også bidratt til sparing av energi og økt satsingen på fornybar energi, noe som er i tråd med EUs langsiktige mål. Men Simson understreket at en nå vil gi forbrukere muligheten til å unngå de verste utslagene av prissvingningene.
Mer fleksible kontrakter
En gjennomgangsmelodi i forslaget er at en skal tillate flere typer kontrakter for å møte ikke minst husstandenes behov. En husstand kan ha flere ulike strømkontrakter. I tillegg skal også de som selger strøm pålegges å bedre informasjonen om kontraktenes innhold.
Dette er et hovedgrep for å skjerme forbrukerne og småbedrifter fra store prissvingninger og pristopper. Mens det tidligere ikke var noen plikt for de som leverte strøm til å tilby langsiktige kontrakter med faste priser, vil det være opptil forbrukerne å velge dette. På den måten skal forbrukerne få mer stabile og over tid lavere strømpris.
Det vil også være en plikt for medlemsstatene å beskytte de svakeste forbrukerne mot at de kan miste strømmen når de ikke har råd til å betale.
Del strøm med naboen
Dersom EU-kommisjonens forslag vedtas, vil det bli enklere for forbrukere å gå sammen om å bygge ut fornybar energi. Konkret kan en huseier som har solceller på taket, la naboen få/kjøpe strøm i de periodene vedkommende ikke bruker det selv. Eller nabolag kan gjøre felles investeringer i fornybart, som solenergi.
I dag bygges det ut betydelig med småskala fornybar energi i EU. I 2022 økte solenergi med 24 prosent, noe som er betydelig mer enn tidligere. Med Repower EU-strategien vil EU innføre regler som på sikt vil føre til at det er solceller på alle tak.
Gulv og tak for strømpris
Kommisjonen åpner for betydelige støtteordninger for ny fornybar energi og atomkraft. Med fornybar menes det her sol, vind, vannkraft uten reservoar, geotermisk energi og atomkraft. Der disse bygges ut med offentlig støtte, skal det brukes såkalte «toveis differens-kontrakter». Det betyr i praksis at utbygger sikres en pris for strømmen. Faller prisen under dette gulvet, dekker det offentlige mellomlegget. På den andre siden er det slik at dersom prisen går over et visst nivå, tilfaller dette det offentlige. De økte inntektene til staten skal brukes til å redusere prisene for forbrukerne, det vil si husstander og små og mellomstore bedrifter. Dette anser Kommisjonen som et viktig tiltak for å sikre utbygging av fornybar energi.
Atomkraftens rolle
Atomkraftens rolle kommer trolig til å bli ett av stridstemaene når Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet skal drøfte denne reformen. Allerede har uenighet om atomkraftens rolle i EU spilt inn både i utenriks og klimapolitikken i EU.
Den første indikasjon på hvor uenighetene kommer, vil en få på EU-toppmøtet om vel en uke. Da står denne reformen på dagsordenen. Og det er ventet at stats- og regjeringssjefene gir visse signaler om retningen. I utkastet til toppmøteerklæring som det svenske formannskapet har ansvaret for, oppfordres relevante organer til å forsere jobben med markedsreform.
Haster med reformen
Kommisjonen håper at det skal være mulig å få denne saken vedtatt før årsskiftet. Bakgrunnen for det er blant annet at usikkerhet om rammevilkår kan føre til at energiselskaper holder igjen prosjekter til de ser hva slags rammevilkår de får.
– Mitt håp er at deler av denne pakken kan bli vedtatt, slik at den vil hjelpe oss neste år, sa Simson på pressekonferansen.
Det er allerede nå klart at land som Spania mener denne reformen ikke går langt nok. De fører an blant de landene som ønsker seg reformer der en griper inn i markedet. Men en rekke EU-land anført av blant andre Tyskland ønsker seg begrenset reform nå. De mener at større reformer av markedet bør vente til etter valget til Europaparlamentet, som holdes i 2024.
En egen krisemekanisme
Dersom det oppstår en strømpriskrise i EU eller i en del av unionen, kan EU-kommisjonen sette i verk prisregulering. Men det understrekes at det ikke er hvert medlemsland som kan avgjøre om det er en krise. Det er det EU-kommisjonen som skal gjøre for EU og Eftas overvåkingsorgan (ESA) for EØS-landene, deriblant Norge.
Denne krisemekanismen kan bare settes i verk når strenge vilkår er møtt. Det vil si at strømprisen ligger betydelig over gjennomsnittet for de siste fem årene og alt tyder på at den vil være høy i minst seks måneder frem i tid. I tillegg skal de høye strømprisene skade den øvrige økonomien. Tiltakene skal ikke kunne gjelde for mer enn ett år.
Klar melding fra Brussel: EU henger etter klimamålene, men det gjør Norge også
