Sintef og NTNU forbereder et nytt initiativ for å få fart på smartby-utviklingen. Sammen vil professor Annemie Wyckmans ved Institutt for arkitektur og planlegging og seniorforsker Marie Bysveen ved Sintef Energi bruke sine erfaringer med EU-forskning og arbeid i Brussel til å gi norske miljøer bedre forståelse for hva som skjer i EU, og få bedre gjennomslag i EU-systemet.
EU er i ferd med å rulle ut et nytt forskningsprogram om klimanøytrale smarte byer. Det er satt av 1 milliard euro, nær 10 milliarder norske kroner.
– Dette programmet påvirker løsninger som også vi må bruke i fremtiden. Målet som EU har foreslått, er å nå 100 klimanøytrale byer innen 2030. Det er uhyre viktig at norske miljøer følger med nå. Mange i Norge er fremragende, men holder seg til Norge, til nød de nordiske landene, sier Wyckmans.
Tradisjonelle siloer
Ved siden av det internasjonale EU-perspektivet er en av grunnene til initiativet manglende samsvar mellom hvordan Forskningsrådet og andre bevilgende myndigheter tradisjonelt vurderer prosjekter og søknader og hva som kreves i en smartby-satsing.
De fleste av Forskningsrådets programmer er knyttet opp mot fagområder, og det er utstrakt silotenkning med tette skott mellom de forskjellige områdene.
– En forutsetning for smarte byer og digitalisering er at vi i større grad enn før evner å samarbeide på tvers av fag, sier Bysveen.
I første omgang skal NTNU og Sintef lede det nye Gemini-senteret, se faktaboks. Fristen for søknaden er 15. oktober, forberedelsene er klarert med ledelsen i de to institusjonene, så både Wyckmans og Bysveen regner med å få søknaden godkjent.
Når det nye senteret er på plass, skal Universitetet i Oslo inviteres med og et samarbeid med andre, slik som næringsliv, byer og KS står også på agendaen, selv om kun forskningsmiljøer kan være partnere i slike sentre.
Få smarte kommuner
For kort tid siden ga Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut rapporten «Smarte byer og kommuner i Norge – en kartlegging».
Den rapporten tegner et bilde av at Norge ligger et stykke bakpå når det gjelder å utvikle smarte byer. Det er kun funnet 55 kommuner som kan kalles smartby. Rapporten er laget etter spørreundersøkelse sendt til disse, men kun 23 svarte etter purringer. Flere kommuner karakteriserer smartby-begrepet som keiserens nye klær, heter det i rapporten.
Både Wyckmans og Bysveen avviser at smarte byer har noe til felles med keiseren som gikk naken gjennom byen etter å ha blitt lurt av svindlere med verdens fineste og letteste stoff. De peker på at for å lykkes med utviklingen av smarte byer må man legge bort tradisjonell prosjekttankegang.
Finner opp hjulet på nytt
– Silotenkning er utbredt. For å lykkes med innovasjon knyttet til smarte byer må man få til samarbeid på tvers. Forskningen har mye å bidra med, og flerfaglighet er viktig. Når vi snakker med representanter for næringslivet som har løsninger får vi ofte høre at de sliter med barrierer og uttrykk som at «kommunene snakker jo ikke engang med seg selv», sier Bysveen.
Wyckmans er også kritisk til at kommunene i for stor grad forsøker å finne opp hjulet på nytt. De tror de er så unike at de må ha sin egen løsning.
– Likevel kommer de til slutt frem til de samme løsningene som andre. Ofte er dette arbeidet laget som prosjekter. Når prosjektet er over og det er slutt på pengene blir ikke resultatene tatt i bruk – selv om de er gode.
– Mye å vinne på internasjonalt engasjement
Siden i fjor har Wyckmans ledet satsingen på smarte byer i det omfattende europeiske EERA-samarbeidet, der mer enn 50.000 forskere fra 30 land er med. Hun forteller at mange norske miljøer har mye å vinne på å engasjere seg internasjonalt.
– Nå skal vi kartlegge hvem som er gode på hva, hvordan vi kan utfylle hverandre og finne felles prosjekter. Ved å fremme forslag sammen står vi sterkere overfor beslutningstakerne i Brüssel. Det gjelder ikke bare søknader om forskningsmidler, men også mulighet til å påvirke programmene før de er endelig vedtatt, sier Wyckmans.
