Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
12 av EUs 27 medlemsland har fått strømmen av gass fra Russland stengt eller drastisk redusert. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sa nylig at EU er forberedt på at Russland kutter all gass til Europa. Det er dette scenarioet som blir tema når EU-landenes energiministre møtes til krisemøte i Brussel 26. juli.
EU-landene bruker i normalår rundt 400 milliarder kubikkmeter gass.
Russland sto i 2021 for omkring 40 prosent av all gassen som EU-landene brukte. I juni i år var tallet 20 prosent. Gassprisen har doblet seg siden begynnelsen av juni og er nå vel 170 euro/MWh på den nederlandske gassbørsen (Dutch TTF).
Det er gassprisen som har presset strømprisen opp. Dette har bidratt til inflasjon og gryende politisk uro i flere EU-land.
Nord Stream 1 – en test
Det store spørsmålet på kort sikt er om russiske Gazprom igjen vil sende gass gjennom Nord Stream 1. Gassledningen gjennom Østersjøen fra Russland til Tyskland står alene for omkring 50 milliarder kubikkmeter gass. Der pågår det nå vanlig vedlikehold. Dersom dette gassrøret ikke kommer i gang igjen i slutten av måneden, vil det være krise for Tyskland.
Den tyske regjeringen har allerede satt nasjonen i «gassberedskap,» det vil si det nest høyeste nivået. Industrien er varslet om at det kan bli rasjonering av gass til vinteren. Uten gass fra Russland er det ikke sikkert tyskerne når målet om 80 prosent fylte gasslagre i høst, slik EU-landene har vedtatt som lovfestet minstekrav.
Kommisjonen har en plan, kanskje...
20. juli skal EU-kommisjonen legge frem forslag til tiltak som skal drøftes på ministermøtet i Brussel 26. juli. Det er ventet nye tiltak for energisparing. Flere medlemsland har allerede innført eller varslet at de vil innføre regler om å senke temperaturen i bygg om vinteren og regulere bruken av air-condition om sommeren.
Kommisjonen skal legge frem forslag til en bedre utviklet solidaritetsmekanisme EU-landene imellom for å dele gass. Det vil si at de landene som har overskudd av gass, deler med de som ikke har. Det er fortsatt usikkert om dette blir en mekanisme som skal lovfestes eller bygge på en frivillig ordning.
Etter det kilder opplyser til Energi og Klima, er foreløpig ikke et pristak på gass noe tema, men flere medlemsland, som Italia og Hellas, ønsker det.
Men en talsmann fra EU-kommisjonen minnet mandag om viktigheten av en samlet opptreden fra EU overfor Russland, som nå bruker gass som et våpen.
Klimautslippene i EU falt 8 prosent i 2023
Lagrene er halvfulle
EU har allerede innført lover som pålegger medlemslandene å fylle lagrene til 80 prosent i høst, slik at lagersituasjonen er bedre enn den var for et år siden. Den samlede lagerkapasiteten i EU er omtrent 100 milliarder kubikkmeter. Nå er lagrene omtrent 55 prosent fulle. Men en bråstans i russisk gasstilførsel kan gjøre det vanskelig å nå målet. Dersom EU-landene ikke klarer lagermålet, vil det bli en tøff vinter.
I tillegg har EU laget en frivillig plattform for å samordne kjøp av gass. Denne er etter modell av det samarbeidet EU-landene hadde når det gjaldt innkjøp av covid-vaksine.
Byrdene er ulikt fordelt
Bortfallet av gass fra Russland er så langt for det meste dekket inn av økt import av nedkjølt flytende gass (LNG) fra Midtøsten, USA og Afrika. Nå er importkapasiteten av LNG nær fullt utnyttet.
.png){kind=logo}
Tankesmien Bruegel laget nylig et notat der deres to forskere Ben McWilliams og Georg Zachmann konkluderer med at EU må kutte ytterligere 15 prosent av sitt gassforbruk fremover for å kompensere for at Russland skrur igjen kranene helt.
Problemet for EU er at hvert av de enkelte medlemslandene i ulik grad er avhengig av import fra Russland. Noen medlemsland, som for eksempel Belgia, kjøper knapt en kubikkmeter gass fra Russland. Andre land kjøper opptil 54 prosent av gassen sin fra Russland. Tsjekkia, som dette halvåret har formannskapet i EU, er blant de medlemslandene som er mest avhengig av russisk gass. Det tsjekkiske formannskapet har naturlig nok prioritert energisikkerhet.
Ikke lett å få gassen dit den behøves
I rapporten viser Bruegel til at EUs gassmarked ikke er perfekt, fordi det mangler rørledninger som gjør at gass i tilstrekkelig grad flyter mellom landene. Dette fører til at noen land må kutte mer i sitt gassforbruk enn andre. I tillegg kan en kald vinter gjøre det nødvendig å kutte mer enn Bruegel antyder i sin rapport.
Penger og klimaproblemer
Internt i EU har det vært sterke krefter som ønsker boikott av russisk gass, men det er det ikke flertall for. I vår samlet EU-landene seg om gradvis å innføre oljeboikott. EUs kjøp av russisk gass og olje fyller president Vladimir Putins krigskasse. EU-landene har kjøpt fossil energi fra Russland for 65 milliarder euro siden krigsutbruddet i februar.
EU satser på energiøkonomisering og fornybar energi for å nå de mer langsiktige klimamålene om 55 prosent kutt i 2030. Kommisjonen lanserte i mai Repower EU, som nå behandles i Europaparlamentet og Ministerrådet. Her foreslår Kommisjonen å øke fornybarmålet til 45 prosent, fra 40 prosent i «Fit for 55» som ennå ikke er vedtatt.
Mer kull og LNG
Men det er også en frykt for at bortfallet av gass vil skape mer langsiktige klimamessige utfordringer.
Flere EU-land fyrer nå opp kullkraft for å redusere bruken av gass. Men dette anses som nødvendig for å fylle gasslagrene. På kort sikt vil det føre til betydelige økte utslipp av klimagasser.
Selskaper og stater i EU inngår nå avtaler om langsiktige leveringer av LNG. På tegnebrettet og under planlegging er det i EU flere LNG-importterminaler enn det er bruk for. Det er en betydelig frykt for at en vil se en LNG-boom i USA, Afrika og deler av Midtøsten som følge av økt etterspørsel fra EU. Det kan føre til overinvesteringer, advarte nylig den tyske tenke-tanken Heinrich Böll-stiftelsen om. Den pekte på at dette kan sette EUs klimamål i fare, fordi gassen får et lengre liv i EUs energimiks enn klimapolitikken krever.
BMW vil ikke investere mer i kriserammede Northvolt
