EU har planer om å ruste opp, og det til gagns. EU er i ferd med å bevege seg fra et fredsprosjekt til en forsvarsunion, påpeker forskere fra European Policy Centre (EPF) i en fersk rapport.
Bakteppet er den økende trusselen fra Russland og en svekket tillit til USA som alliert.
Men EU-kommisjonens nye planer om opprustning – ReArm Europe og Readiness 2030 – henger helt og holdent på om landene er villige til øke sin nasjonale gjeld, skriver EPC-forskerne
Flere tiltak
– Planen kan komme til kort både når det gjelder finansiering og fart, og føre til økt motstand fra regjeringer som er fast bestemt på at kommisjonen skal holde fingrene av fatet når det gjelder nasjonale våpenkjøp, heter det i rapporten.
EU-kommisjonen har stilt 150 milliarder euro til rådighet til svært gunstige lånebetingelser for medlemslandene.
Et annet av EU-kommisjonens grep er å gi landene lov til å øke gjeld og budsjettunderskudd for å få opp forsvarsinvesteringene.
Men det er langt fra sikkert at de griper mulighetene, heter det i EPC-rapporten.
Særlig landene i rundt Middelhavet, som Spania, og Italia og også Frankrike, sliter allerede med høy gjeld og store budsjettunderskudd.
– Ingen russiske tropper over Pyreneene
I tillegg ligger de såpass langt unna Russland at de ikke føler seg spesielt utsatt.
Som Spanias statsminister Pedro Sánchez nylig uttalte: Spania er ikke truet av russiske tropper over Pyreneene.
– Det er viktig å huske på at de utfordringene vi står overfor her i sør, er litt annerledes enn for landene lenger øst, påpekte Sanchez på EU-toppmøtet i forrige uke.
Spania planlegger å bruke 1,32 prosent av BNP på forsvar i år, noe som etter planen skal økes til 2 prosent i 2029, godt under Natos målsetting.
Nato har siden 2014 operert med et 2-prosentmål, som trolig vil øke til 3 prosent eller mer på sommerens toppmøte i Haag.
Bøyde nakken
Også Italias Giorgia Meloni sier hun vil være forsiktig med å øke landets allerede enorme gjeld. Som Sanchez understreker hun at sikkerhet ikke bare handler om våpen og militære kapasiteter.
Samtidig har EU, særlig de mer sparsommelige landene i nord, sagt blankt nei til nye felles EU-lån til forsvar, slik landene i sør ønsker.
Men på EU-toppmøtet sist uke bøyde også middelhavslandene nakken og skrev under på vedtaket om at om fem år skal EU skal stå på egne bein når det gjelder forsvar.
Vil endre EU
Om vedtaket går i oppfyllelse, vil det dramatisk endre unionen, mener EPC-forskerne.
– Dersom denne kombinasjonen av tiltak faktisk utløser et betydelig sprang i forsvarsinvesteringene, kan det sette i gang en teknologisk og industriell transformasjon som vil omforme Europas økonomi i flere tiår, heter det i rapporten.
Ny norsk teknologi: Skal spore russiske krigsforbrytelser i sanntid
