Jagerflyet F-16 har kun ni måneder igjen i operativ tjeneste i Norge, og som Teknisk Ukeblad omtalte onsdag, er de første flyene nå hos Kams på Kjeller for å klargjøres for salg.
Samtidig som at Forsvarsmateriell (FMA) jobber for å selge flest mulig av de rundt 40 år gamle flyene til en best mulig pris, er det klart at minst to av dem forblir i Norge – på utstilling.
Og det vil skje ganske snart: Major Anders Utgård, som er sjef for Luftforsvarsmuseet, bekrefter til Teknisk Ukeblad at planen er å ha på plass et F-16 både på Norsk luftfartsmuseum i Bodø og Forsvarets flysamling på Gardermoen i løpet av 2021.
Har sendt ønskeliste
– Det er enklere å håndtere dette mens flyene fortsatt flyr og før de med kompetanse på dette i 331 skvadron spres for alle vinder, med andre ord før 1. januar 2022, sier Utgård.
Han minner om at både politihelikopteret EC135 og «fleet leader»-eksemplaret av kystvakthelikopteret Lynx fløy inn for egen maskin da de skulle på museum.
– Å gjøre det slik er både mest spektakulært og mest praktisk, konstaterer han.
At F-16 skal stilles ut er selvsagt ikke et tema som har dukket opp nå nylig. Dette har Luftforsvarsmuseet forberedt i flere år i samarbeid med Luftforsvaret og FMA.
Hvilke flyindivid som ender opp på utstilling, er fortsatt ikke klart og vil avhenge av avhendingsprosjektet FMA jobber med. Utgård har sendt ei ønskeliste med halenumre, men vet ennå ikke hva han kan forvente å få.
– Hva slags kontekst blir det på F-16-utstillinga?
– Det er ennå ikke helt avgjort, men det er klart at vi må fortelle noe om beredskapsflyene i Norge og om internasjonale operasjoner. De to aspektene må iallfall med. Vi har som oppdrag å presentere representative gjenstander som helst kan knyttes til spesielle hendelser. Derfor vil ei drømmemaskin for oss være et fly som både er fotografert med sovjetiske bombefly og i Afghanistan, sier Utgård.
Han har også ambisjon om å få fram noe av utviklinga F-16 har vært gjennom fra det første avskjæringsflyet landet på Rygge 15. januar 1980 til dagens multirollefly nå fases ut. Tanken er blant annet å vise fram en cockpitseksjon slik den så ut for 41 år siden sammenholdt med dagens.
Sea King neste år
F-16 er ikke den eneste flymaskina som er operativ i dag og som det er satt av plass til på Luftfartsmuseet.
Også Westland Mk43B Sea King skal selvsagt stilles ut.
Redningshelikopteret, som fortsatt skal opereres av 330 skvadron ut 2023, skal inn i ei planlagt beredskapsutstilling der det blant annet får selskap av Norsk Luftambulanses første legehelikopter, et Bo 105, og et politihelikopter av typen EC135 T2+ som ble fløyet opp i fjor sommer.
Også Sea King forsøker FMA å selge flest mulig av, men det er holdt av et helikopter som etter planen skal være på plass i Bodø i løpet av 2022.
.png){kind=logo}
– Det går ikke an å ha et nasjonalt luftfartsmuseum uten en Sea King, den er en del av den norske folkesjela, mener Utgård.
Alle i Bodø
Siden 338 skvadron på Ørland ble lagt ned for ganske nøyaktig to år siden, har samtlige av Luftforsvarets operative F-16 vært stasjonert på Bodø flystasjon.
Her er det 331 skvadron som fortsatt leverer QRA-beredskap for Nato («Quick Reaction Alert») fram til F-35A overtar fra Evenes. Det skjer fra nyttår, men allerede i august vil 332 skvadron starte testing med F-35 fra den framskutte basen, opplyste forsvarssjef Eirik Kristoffersen på Luftmaktseminaret i februar.
Det er i overkant av 41 år siden Norge fikk levert det første av 72 bestilte F-16 Fighting Falcon. Det landet 15. januar 1980 på Rygge, kun 17 måneder etter at det første F-16-flyet ble levert fra General Dynamics-fabrikken i Fort Worth, Texas. Senere har Lockheed Martin overtatt virksomheten og det er så langt produsert cirka 4 600 eksemplarer.
Norge har igjen til sammen 57 F-16 som har vært gjenstand for oppgraderinger kontinuerlig fra de ble levert. Ett av flyene har i rundt 17 år befunnet seg på Edwards-basen i California i USA. Det er lånt ut til EPAF-samarbeidet for uttesting av nye kapasiteter. EPAF står for «European Participating Air Forces» og består av Danmark, Nederland, Belgia og Portugal i tillegg til Norge.
Flyene Norge brukte på 80- og 90-tallet betegnes som F-16 OCU («Operational Capability Upgrade»). Denne oppgraderingen omfattet blant annet digital motorstyring på motorene (F100-220E) og integrasjon av Kongsberg-missilet Pingvin Mk 3.
Den store midtlivsoppdateringen (MLU) ble gjennomført fra slutten av 1990-tallet og bidro til å transformere F-16 fra en antisjø- og kontraluftjager til et multirolle-kampfly med evne til å bruke avanserte og presise luft-til-bakkevåpen.
Denne og senere oppdateringer av flyets programvare, det som kalles «Operational Flight Program» (OFP), har bidratt til å utruste flyet med mer avanserte våpen, sensorer, kommunikasjonsutstyr og egenbeskyttelse. De siste 15 årene har F-16 gjennomgått en rekke OFP-oppdateringer. Disse er M2, M3, M4, M5, M6, M6.5 og S1.
For eksempel kom hjelmsikte, datalink (Link-16), og gps-styrte, såkalte «smarte bomber» (JDAM GBU-31/38) i M3, mens kortholdsmissilet Iris-T kom med M4-oppdateringen.
I oktober 2019 fikk Forsvarsmateriell formelt oppdraget fra Forsvarsdepartementet om å starte arbeidet med å forsøke å selge F-16-flyene. Siden den gang har FMA jobbet med markedsundersøkelser, og ifølge det de opplyste til Teknisk Ukeblad onsdag, kartlegger de fortsatt mulige kjøpere.
