Rygge: En vesentlig del av treninga får de norske F-35-pilotene i de åtte nye simulatorene på Ørland – en teknologi som er like godt bevoktet som selve flyene.
Men å trene i simulator handler ikke bare om å redusere risikoen for tap av liv og kostbart materiell. Noe av motivasjonen er å kunne øve på de mest ekstreme operasjonene uten å også risikere å avsløre gradert informasjon. Det gjelder å spare på kruttet i fredstid.
Det kom fram på en statusrapport som oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sjef for 332 skvadron, la fram på Rygge onsdag i forbindelse med at Luftforsvaret erklærte første operative evne (IOC) med sine 15 F-35A.
– I F-16-tida var simulatortrening sjelden noe man så fram til, mens i dag kommer pilotene ut fra simulatoren med brede glis. Vi kan fly råere i simulator enn i virkeligheten, for ellers kan vi komme i skade for å vise «noen» hva slags kapasitet vi faktisk har, fortalte skvadronsjefen.
Historisk melding fra generalen: – Fra i dag er våre F-35 kampklare
Veien til IOC
De åtte svært avanserte simulatorene brukes i gjennomsnitt til to turer per dag. Anslagsvis 30–40 prosent av treninga foregår virtuelt.
Mens F-16-flygerne bare kan få grunnleggende trening i simulator, kan F-35-flygerne bryne seg på avanserte scenarioer. I simulatorene får flygerne mengdetrening og kan teste ut det som vil være svært vanskelig å trene på i virkeligheten, for eksempel kamp mot mange motstandere i lufta. Her kan grensene pushes uten omkostninger ved eventuelle feil.
Videoen øverst viser noen glimt fra to år med test og evaluering som har ledet fram til IOC. For eksempel montering av ei GBU-31-bombe i buken, skarpskyting med Amraam luft-til-luftmissil og til slutt såkalt deployering til Rygge nå i oktober og november. Dette betegnes som den siste eksamen som måtte bestås før generalmajor Tonje Skinnarland, sjef for Luftforsvaret, kunne melde flyene kampklare for Forsvarssjefen.
Det betyr at F-35A er klare til å settes inn på skarpe beredskapsoppdrag eller i internasjonale operasjoner. Norge er den åttende nasjonen eller våpengrenen som erklærer IOC («initial operational capability»).
Alle som har fulgt med mer minst et halvt øye, vet at det har vært en del problemer som har måttet løses underveis i F-35-programmet. Noe som verken er uvanlig for slike store teknologiutviklingsprogram generelt, eller jagerfly spesielt. For Luftforsvarets del har det siste vært en bremseskjerm som ikke er så driftssikker som den skulle vært og skal redesignes. Uten at Nymoen var villig til å se det helt store problemet.
– Jeg er ikke redd for å bruke bremseskjermen. Husk at vi har hatt F-35 i to år og skal ha dem i 40 til. Det kommer helt sikkert til å dukke opp utfordringer i framtida også, men det håndteres, sa Nymoen.
Bedre ytelse, lavere pris til riktig tid
Sammenlignet med for eksempel NH90-helikoptrene, blir den norske F-35-anskaffelsen tidenes solskinnshistorie. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, som deltok på IOC-markeringen, minnet om at det faktisk allerede i 2011 ble satt som mål at de norske flyene skulle oppnå første operative evne i løpet av 2019. Der traff de blink.
– Med F-35 på plass, har vi et fly som langt overgår det F-16 noen gang har levert. Dette er mye mer enn en F-16-erstatter, men et våpensystem som tilfører hele Forsvaret en rekke nye kapasiteter vi aldri har hatt tidligere. Kampflyene leveres på tid, med bedre ytelse enn forventet og med en lavere enhetspris enn planlagt, sa forsvarsministeren i sin tale på flystripa der det første F-16-flyet landet 15. januar 1980.
Velkomstkomiteen tabbet seg ut: Nederlands første F-35 ble skumlagt rett etter ankomst
F-16-flyene har nå igjen to år i det norske forsvaret. Samtlige er samlet i 331 skvadron i Bodø der de skal fortsette å levere QRA-beredskap for Nato («Quick Reaction Alert») ut 2021. Fra 2022 overtas denne jobben av F-35 fra Evenes.
.png){kind=logo}
Når det gjelder enhetspris, som beskriver fly og motor uten tilleggsutrustning, lå den på 114 millioner dollar for de to første flyene Norge mottok høsten 2015. De seks flyene som Norge mottok i 2018, kostet 96,6 millioner dollar, og ble ifølge Forsvarsdepartementet realisert om lag halvannen million dollar lavere enn planlagt.
Den ferske avtalen mellom Lockheed Martin og det flernasjonale programkontoret JPO priser F-35A i kommende produksjonsserie 12 til 82,4 millioner dollar, ned til 79,2 millioner i serie 13 og 77,9 millioner dollar i produksjonsserie 14. Dermed har de kommet under 80 millioner dollar én serie før enn planlagt. Dette er prisen på amerikanske fly for USAF, mens de norske koster cirka halvannen million dollar mer, i hovedsak på grunn av bremseskjermen.
F-35A hjem fra strid
De norske flyenes første planlagte deployering nå som de er operative, er til Island i mars, der de skal utøve luftkontroll på vegne av Nato.
US Air Force var de første som deployerte F-35A i strid. I forrige uke kom de hjem til flybasen Hill, like nord for Salt Lake City i Utah, etter et halvt år på Al-Dhafra-basen i De forente arabiske emirater. Ifølge USAF har flyene blant annet blitt brukt til nærstøtte og generell avskrekking i regionen.
– Vi demonstrerte for våre allierte og fiender at F-35A er klar for ethvert oppdrag det blir tildelt, uttaler oberstløytnant Joshua Arki, sjef for 4th Fighter Squadron.
Luftforsvaret feirer seg selv ved å henge en Spitfire i taket på Oslo lufthavn
.jpg)
.jpg)
