Rygge: 6. november 2019 er fra nå av en historisk dag for det norske forsvaret:
Generalmajor Tonje Skinnarland, sjef for Luftforvaret, har i dag erklært første operative evne (IOC) med sine 15 F-35A.
Det vil si at de etter to år med operativ test og evaluering kan de nye kampflyene settes i høy luftmilitær beredskap og begynne å overta oppgaver som F-16 har utført fram til nå.
Den historiske erklæringa kom på Rygge onsdag, på flystasjonen som for snart 40 år siden mottok det første F-16-flyet, og fire dager før Luftforsvaret fyller 75 år som selvstendig våpengren.
– Jeg har i dag tidlig formelt meldt flyene klare for Forsvarssjefen, fortalte Skinnarland ute på flystripa der tre F-35 nettopp hadde fløyet over i formasjon.
Også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen var til stede på markeringa.
Fra Ørland til Rygge
I det norske luftforsvaret har de hele tiden snakket om å skynde seg sakte og ha en krype-gå-løpe-tilnærming til å ta i bruk de nye flyene operativt. Men nå er altså en essensiell milepæl nådd, der norske F-35A er klare til å settes inn på skarpe beredskapsoppdrag eller i internasjonale operasjoner.
Norge er den åttende nasjonen eller våpengrenen som erklærer IOC («initial operational capability»). Å nå IOC er en svært omfattende prosess som omfatter flere enn Luftforsvaret, eksempelvis Cyberforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo), Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), i tillegg til de internasjonale aktørene som det flernasjonale programkontoret JPO, Lockheed Martin og motorprodusenten Pratt & Whitney.
Innspurten i dette arbeidet har pågått på Rygge flystasjon de siste ni dagene. Siden forrige mandag har F-35 operert herfra. Evnen til å kunne utplasseres («deployere») til forskjellige baser er ett av mange IOC-krav, og dette er første gang at de nye jagerflyene opererer fra en annen base enn Ørland.
Det er ikke bare kampflyene som har flyttet til Rygge, men en stor del av kampflysystemet er deployert hit. Det inkluderer blant annet teknikere og annet viktig personell, samt utstyret de trenger for å trene og øve operasjoner herfra.
– Rygge har gjenoppstått som kampflybase den siste uka. Det er mange år siden det har vært så mye kampflyaktivitet her og på Østlandet. Det har vært gledelig å høre lyden av F-35 hjemmefra, sier Skinnarland.
På oppdrag om fire måneder
Det norske kampflykontoret opplyste til Teknisk Ukeblad i sommer at F-35s egenskaper langt overgår det de hadde av forventninger til dem på dette tidspunktet. Flyene har programvareversjon 3F og tilfredsstiller de ytelseskravene som ble satt da utviklingen av flyet startet, det såkalte kravdokumentet. Det er gjennom informasjon fra partnerland, de som har gått IOC og de som har brukt F-35 i strid, i tillegg til Luftforsvarets pågående testing, at de er forsikret at ytelsen er der den skal være til IOC.
Fra en forsiktig start på Ørland i november 2017, med for eksempel visuell nærkamp én mot én, påmontering av bremseskjerm og de første øvingene på samvirkeoperasjoner med andre våpengrener, har OT&E-organisasjonen gradvis utvidet «konvolutten».
.jpg)
Den siste tida har de for eksempel gjennomført flere vellykkede nedskytinger med det nyeste luft-til-luftmissilet, AIM-120C7 Amraam, på større avstander enn noen gang, og flere bombeslipp med GBU-31.
Nå i oktober sluttførte TTT-skvadronen (taktikk, test og trening) ved 132 luftving motmiddeltesting i samarbeid med Forsvarets elektroniske krigføringssenter (FEKS) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Motmidlene som ble testet, var varmebluss, også kalt «flares», som skytes ut fra flymaskinen for å avlede et varmesøkende missil.
Dette var blant milepælene oberstløytnant Ståle «Steel» Nymoen, sjef for 332 skvadron, trakk fram på en orientering på Rygge onsdag.
– Her fra Rygge har vi fløyet 51 av 53 planlagte oppdrag og klart alle krav som stilles av oss nasjonalt og gjennom Nato. Dette har vi gjort mens vi har fløyet tilsvarende fra Ørland. Som skvadron er vi klare, understreket Nymoen.
Allerede i mars 2020 skal norske F-35-fly etter planen til Island for å drive overvåking og vise tilstedeværelse i islandsk luftrom, såkalt Air Policing.
– Dette er et langdistanseløp. Vi har fortsatt en lang vei å gå før vi har full effekt av F-35 og det vi kan kalle et femtegenerasjons forsvar. Det vil først skje etter at vi har alle 52 fly og alle våpen på plass, sa Skinnarland.
Målet er at de norske flyene skal være fullt operative (FOC) i 2025, blant annet med kryssermissilet JSM i buken. Overgangen dit kommer til å gå gradvis. Den neste milepælen på veien dit kommer i 2022, når QRA-beredskapen for Nato overtas av F-35 fra Evenes.
All operativ F-16-virksomhet har siden april vært samlet i Bodø hos 331 skvadron. Flyene skal etter planen være i drift ut 2021. Forsvarsmateriell har fått beskjed om å forsøke å selge flest mulig av disse flyene.
I et foredrag på Rygge onsdag formiddag, forklarte luftforsvarssjefen mer om hva slags betydning F-35 har som strategisk kapasitet og som det hun beskriver som en «gamechanger» for Forsvaret og deres fellesoperasjoner. Hun påpekte at vi har en sikkerhetspolitisk forverret situasjon med en nabo, som med langtrekkende land- og sjøbasert luftvern, har etablert store nektelsesområder langt inn i norsk luftrom. Det er helt nødvendig med et lavsignaturfly som kan operere relativt usett innenfor motstanderens radardekning. Med F-35 har vi dessuten fått et fly som har evnen til taktiske offensive aksjoner dersom det kreves.
Hun snakket også om flyets sensorer og evne til datainnsamling og datadeling. Hun fortalte om flygere som i løpet av ett år i F-35 hadde samvirket mer med andre våpengrener enn de hadde gjort i løpet av tolv år i F-16. Samvirkeoperasjoner kommer til å være blant de feltene som skal utvikles videre framover.
F-35-skvadronsjefen: De mest ekstreme oppdragene flys i simulator for ikke å avsløre hvor råe fly Norge nå har
