Fugler blir påvirket av vindkraft på mange måter, noe Miljødirektoratets fagrapport om vindkraft og fugler, går grundig igjennom. Reduserte, forringet og fragmenterte leveområder er ofte resultatet når man omgjør naturområder til industriområder. Bestander kan synke når det blir mindre byttedyr, eller ulike fuglearter oppgir et leveområde eller næringsområde på grunn av unnvikelse og fortrengning, noe som er kjent hos for eksempel vadefugler og lom. Påvirkningen er alltid stedsspesifikk og artsspesifikk, selv om informasjon fra utlandet har viktig overføringsverdi også til den norske virkeligheten.
NOF har jobbet med konkrete vindkraftsaker i flere tiår, og de senere årene også mer konsentrert med konsesjonssystem og kunnskapsgrunnlag. Utgangspunktet for engasjementet har vært nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser, og vi må konstatere at mange vindkraftverk har fått konsesjon uten hensyn til våre og andres vurderinger og faglige anbefalinger.
Konsekvenser for havørn på Smøla
Vi har vært opptatt av hva som skjer når man bygger vindkraft i landets siste forekomster av hubro, og hvilke konsekvenser det får når man gir konsesjon til vindkraft i lederlinjen til millioner av trekkfugler langs ytre kyst, som ved Bremangerlandet og på Mørekysten. Vi forutså konsekvensene for havørn på Smøla, likevel har man nå lagt vindkraftverk til områder der sårbare fuglegrupper som havørn og våker, som gjennom sin adferd er ekstra utsatt for kollisjoner.
Som Miljødirektoratet har påpekt mangler vi kvalitativt gode, oppfølgende studier ved nesten samtlige vindkraftverk som er etablert her til lands. Manglende kunnskap om fugletrekk og ulike enkeltarters respons på vindkraftverkene, inkludert fragmentering av leveområder og arealbeslag, trekkes også frem.
Denne våren spurte vi derfor Miljødirektoratet hvordan det jobbes med å innhente kunnskap. I svaret fra våre øverste fagmyndigheter innen miljø erkjenner man at vindkraftutbyggingen og plasseringen av vindturbinene kan ha stor påvirkning på mange fuglebestander. De erkjenner at både den generelle kunnskapen om artenes habitatbruk til ulike årstider og viktige trekk-korridorer og den spesifikke kunnskapen om hvordan vindturbiner påvirker artene lokalt og regionalt, er for dårlig.
Mangler norske estimater
Faktasjekken til Teknisk ukeblad tar kun for seg kollisjonsrisikoen og påstanden: vindkraft dreper fugler. Konklusjonen er gitt på forhånd, for det gjør vindkraft, noe som er allment kjent. I faktasjekken trekkes det frem tall fra USA. Hvorfor akkurat estimatet derfra trekkes frem er uklart. En litteraturgjennomgang fra Miljødirektoratet visste svært stor variasjon mellom områder i hvor mange fugl som blir drept av vindkraftverk. Estimater for Norge finnes foreløpig ikke.
Antall drepte fugler vil kunne variere, alt etter hvor de er plassert. Hvilke fugler som blir drept er også av stor betydning for konsekvenser, og det er generelt mer alvorlig når lavtproduserende og lengelevende fugler rammes, f.eks. hubro, kongeørn og havørn. For disse artene blir ikke vindkraftas påvirkning mindre av at katter og vinduer dreper enorme antall fugler (flest småfugler) hvert år, selv om disse faktorene er alvorlige nok.
Dramatisk utvikling
Minimum 110 havørn er drept av vindturbinene ved Smøla vindkraftverk på Mørekysten, 106 av disse i årene 2005–2019. Anlegget på Smøla ble plassert midt i en av verdens tetteste havørnbestander, og havørnbestanden i planområdet er i dag redusert fra 11 par til 1 par.
Utviklingen er med andre ord dramatisk, og resultatene fra Smøla viser nettopp hvorfor vindkraftverk ikke må plasseres i områder der de gjør skade på fuglelivet. Er skaden stor nok på flere steder, vil det kunne få følger for bestandsutviklingen. Akkurat nå gjøres det en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget på Smøla. En delrapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) kom i fjor. Den viser at bestanden slettes ikke har økt. Sumtallet fra 2020 er på 45 aktive territorier. Til sammenligning var bestandsestimatet fra det året utbyggingen startet 70 par (NOFs estimat i 2001, Alv Ottar Folkestad pers. medd.). Samtidig skriver Nina at de ikke får fanget opp alle parene hvert år, og at deres egne tall dermed kan være for lave. En oppsummerende rapport vil forhåpentligvis klargjøre bestandsutviklingen mer i detaljer.
Forskning: Blir påvirket
Forskningsprosjektet BirdWind ved Centre for Environmental Design of Renewable Energy har vist at utviklingen i havørnbestanden blir påvirket av vindkraftverket. Effekter av økt voksendødelighet ble funnet i territorier inntil 5 km fra vindkraftverket, og redusert reproduksjonssuksess ble observert i territorier inntil 1 km fra vindturbinene. Voksne fugler som bruker mye tid i lufta på vårparten, er ekstra utsatte, noe som skaper en unaturlig høy dødelighet i den reproduserende bestanden.
At havørnbestanden på Smøla får påfyll av havørner fra nærliggende områder, har kompensert for de reelle tapene i den lokale bestanden. Det må være et tankekors når man nå har etablert enda flere anlegg langs kysten, f.eks. på Frøya nord før Smøla, og døde havørner og kongeørner blir tilfeldig (!) funnet også andre steder. Bare på Fosen er minst fem havørner funnet i årene 2019–2021.
Kunnskapsmangel
Hvordan kom vi i denne situasjonen, der hensynet til landskap, friluftsliv og naturmangfold i så stor grad har blitt oversett i norsk vindkraftutbygging? Som ofte før har ikke språkets innflytelse vært ubetydelig. Gjennom ord som bærekraftig, grønn og klimavennlig har ideen om mer landbasert vindkraft fått påvirkning langt inn maktens korridorer.
Både NOF og Miljødirektoratet viser til konkret kunnskapsmangel rundt påvirkningen av vindkraft i Norge. Samtidig undres man over hvorfor det er energimyndighetene som sitter med den avgjørende makta i konsesjonssaker, også når krav til for- og etterundersøkelser utformes. Miljømyndighetenes reelle makt i energisaker må økes betraktelig i fremtiden, for dette handler i høyeste grad om naturforvaltning. Dersom Teknisk ukeblad kunne gi sin støtte til det, ville det virkelig vært et konstruktivt bidrag.
Fra redaksjonen: Etter tilbakemelding fra NOF, er faktasjekkens punkt 4 oppdatert med nye opplysninger: Fragmentering og ødeleggelse av leveområder for fugl, er viktig årsak til fugledød, enten dette skyldes utbygging av hyttefelt, vindkraft, eller annen infrastruktur. TU mener dette ikke kom tydelig nok fram i teksten som først ble publisert og har derfor oppdatert teksten på dette punkt. Vi har også lagt inn en presisering om havørnbestanden på Smøla: I den første versjonen av teksten sto det at kraftverkets negative effekt på fuglelivet var begrenset til én kilometers omkrets fra parken. Dette var basert på forskningsarbeidet til Espen Lie Dahl ved NINA. Vi har nå presisert at bestanden innenfor planområdet nærmest er eliminert, selv om bestanden på Smøla som helhet virker stabil. TU baserer seg her på tall fra Nina og ikke NOF.
Her kan du lese TUs artikkel om vindkraft.
