Tirsdag morgen ble SpaceX’ Falcon Heavy sendt av sted for tredje gang, og nå med 24 satellitter om bord. Blant annet et solseil som skal reise på lysets fotoner.
For knappe 43 år siden var Carl Sagan – grunnlegger av verdens største privatfinansierte romfartsorganisasjon Planetary Society – gjest i det amerikanske The Tonight Show.
Her fortalte han verten Johnny Carson om visjonene sine om å sende en romsonde til Halleys komet bare ved hjelp av Solens stråler som framdrift.
.png)
Han rakk ikke fram til kometen med seilet da den passerte i 1986, men kanskje går det neste gang.
For Sagans etterfølgere i foreningen har gjort grunnleggerens drømmer til virkelighet med lanseringen av et solseil som nå for andre gang skal stå sin prøve – og denne gang blir den sendt av sted med SpaceX’ store Falcon Heavy bærerakett.
DNV-forsker: – Den grønne energiomstillingen nyter veldig godt av billig solteknologi
Motoren blir hjemme
Lightsail 2 veier fem kilo, og har sammenfoldet en størrelse som passer innenfor tre standard cubesater på 10x10x10 cm hver. I denne cubesat-pakken vil seilet ligge i noen dager etter at det har blitt sendt ut.
Deretter vil solpanelene bli foldet ut, før turen til slutt kommer til selve solseilet.
Det er produsert av Mylar, og består av fire trekantede biter som er festet på fire metallstenger som blir skutt ut fra satellitten. Og etter utfoldingen bør det 32 kvadratmeter store solseilet være klart til å sveve ut i et høyere kretsløp ved hjelp av fotoner som blir skutt ut fra Solen, og som blir reflektert mot seilet.
Den danske astrofysikeren Michael Linden-Vørnle forklarte prinsippet til nettavisen Ingeniøren i forbindelse med den første oppskytningen slik:
«Hvis man så får en perfekt refleksjon fra speilet, får man den dobbelte av den impulsen, fordi man får både impulsen inn og impulsen ut – og det er det som gir akselerasjonen. Det er en liten påvirkning, men det er nok til å skape framdrift», sa han, og understreket i den samme artikkel hvorfor det er så viktig å komme bort fra behovet for store mengder drivstoff, som gir større vekt med tilsvarende større behov for drivstoff:
«På den måte blir dette kuren som ender opp med å drepe pasienten. Her er solseilet et interessant alternativ, for da lar du motoren bli igjen hjemme», forklarte han.
Nå er dette feltet utslipps-verstingen på norsk sokkel
Første Lightsail slått ut i 2015
Selv om 2-tallet i oppdragsnavnet antyder at det også har vært et Lightsail 1, er det første gang at den egentlige funksjonen med å reise på kraften til lyset fra solen skal testes.
Det første solseilet som ble sendt opp i 2015, fikk en rekke problemer, men ble likevel til slutt foldet ut og fullførte dermed oppdraget, som ikke omfattet selve reisen videre ut i solsystemet – den hadde blitt sendt ut i en for lav banehøyde for å kunne klare det.
Men Lightsail 2 reiser ikke helt alene. Falcon Heavys tur er bestilt av det amerikanske forsvaret, som bruker oppskytningen for å teste en rekke prosedyrer i forbindelse med fremtidige oppskytninger og gjerne vil ha gjennomtestet muligheten for gjenbruk av boostere. SpaceX regner da også med å kunne lande sideboosterne pent igjen, noen få minutter etter oppskytningen.
I alt har 24 større og mindre testsatellitter fått plass ombord, og det som er ekstra utfordrende for SpaceX i denne omgangen, er at de skal slippes ut i tre forskjellige kretsløp.
The 3700 kg Integrated Payload Stack (IPS) for #STP2 has been completed! Have a look before it blasts off on the first #DoD Falcon Heavy launch! #SMC #SpaceStartsHere pic.twitter.com/sEUUDx5ksw
— AF SMC (@AF_SMC) June 18, 2019
Grønt drivstoff og atomur
I tillegg til solseilet vil Falcon Heavys satellitter gjøre målinger av romvær, atmosfæren, et atomur til dype romoppdrag, og i tillegg vil NASA teste en ny type mer miljøvennlig drivstoff, basert på hydroksylammonium-nitrat tilsatt en oksidator som alternativ til det giftige hydrazinet. Dermed ville drivstoffet bli enklere å håndtere for fremtidige flygninger, og i tillegg burde det også ha potensial til å yte 50 prosent bedre enn hydrazin.
Atomuret med kvikksølv-ioner er også ganske interessant, siden det har som mål å være så nøyaktig at det ikke avviker mer enn et mikrosekund per tiår, noe som er av stor verdi for blant annet navigasjonssystemer og dype romoppdrag i fremtiden.
Avfyringsvinduet åpner seg tirsdag morgen kl. 05:30 norsk tid og stenger igjen fire timer senere. Er du tidlig oppe, kan du følge oppskytningen her fra klokken 05 tirsdag morgen.
I mellomtiden kan du hygge deg med konseptvideoen nedenfor fra Planetary Society. Den viser hvordan solseilet fungerer og folder seg ut.
Equinor har ikke lenger tro på løsningen: Flytende havvind skal forsyne britisk gassfelt med strøm
