WØYEN: Både bygging av bruer og dårlige grunnforhold er utfordringer norske anleggsarbeidere er godt kjent med.
E16 er intet unntak. Da den nye firefeltsveien mellom Rud og Wøyen i Bærum skulle planlegges, møtte entreprenøren på akkurat denne kombinasjonen. Grunnen i området rundt Vøyenenga er nemlig noe av den dårligste grunnen vi har her i landet.
Men ikke nok med det, i tillegg var det både høye miljøkrav og lite plass der tre av de ni bruene skulle opp.
– Veldig dårlige grunnforhold, kombinert med varierende vannmengder og fare for flom, gjorde det umulig å velge en reis fra grunnen når vi skulle få opp bruene. Derfor begynte vi å se oss rundt etter andre løsninger, forteller Dan Granerud, prosjektsjef hos Implenia Isachsen, som bygger veien.
Trangt om plassen
E16 er en av de mest trafikkerte tofeltsveiene vi har i hele landet.
Til tross for at veien var ny i 1985, jobbes det nå på spreng med en ny vei, som skal ha dobbelt så høy kapasitet, og forhåpentligvis mye lenger levetid.
– Grunnforholdene har ført til et enormt stabiliseringsarbeid, og den største pelejobben vi noen gang har gjort, forteller Granerud.
Til sammen har det gått med rundt 58.000 løpemeter med betongpeler. Når det kommer til de ni bruene i prosjektet, har også disse krevd sitt.
– Det finnes flere løsninger om man bygger bru over krevende grunnforhold, med gitterdragere fra søylerekke til søylerekke. Men siden vi har ganske begrenset med plass og ønsket å holde trafikken åpen under brua samtidig som vi bygger, valgte vi en løsning vi ikke har brukt før, sier han.
- Veien var ny på 80-tallet: Nå bygges det ny for fire milliarder
Lettere og enklere
Løsningen ble et nytt bruprodukt som faktisk ble utviklet nettopp til E16-utbyggingen.
– På grunn av den begrensede plassen passet ikke de tradisjonelle brudragerne som har vært brukt i over 60 år. Det var behov for en enklere og lettere bærekonstruksjon for å sette opp tre av bruene, så vi satt oss rett og slett ned ved tegnebrettet, forteller Morten Hernes, teknisk sjef i Maxbo Teknikk.
Første bru med den nye løsningen ble satt opp våren 2016. Nå er underentreprenøren i gang med den tredje og siste brua.
Hernes forteller at fagverksdrageren, som holder brua oppe under konstruksjon, er utviklet for spennvidder på mellom 12 og 22 meter.
– For disse spennviddene er vanlige stålbjelker for svake, og de tradisjonelle fagverkene tunge og vanskelige å bruke. Derfor utviklet vi en lettere og enklere løsning som også gir raskere fremdrift i brubyggingen, sier han.
- Stortinget valgte bort det mest lønnsomme veialternativet: Bygget ni kilometer vei de ikke hadde trengt
.png){kind=logo}
Liten og stabil
Selv om løsningen i seg selv ikke skiller seg nevneverdig fra eksisterende bærekonstruksjoner, er den både mindre, lettere og mer stabil enn de tradisjonelle bærekonstruksjonene.
Mens en vanlig fagverksdrager er over to meter høy, er ikke den nyutviklede drageren mer enn 1,36 meter. Noe som gir mye mer plass under brua i løpet av byggeperioden.
Hernes forteller at størrelsen på løsningen i tillegg gjør den mer stabil enn de tradisjonelle.
– Vanlige fagverk er veldig høye og slanke, noe som gjør at de lett kan velte. Løsningen vår er mindre og lettere, med et tverrsnitt som gjør at den er svært stabil og ikke kan velte. I tillegg til at det er plassbesparende, er det svært positivt for sikkerheten på byggeplassen, sier han.
Også Granerud bekrefter at størrelsen og stabiliteten på løsningen er svært positiv for prosjektet.
– Fordelen med denne løsningen er jo at den tar lite plass og står svært stødig, sier han.
- Entreprenører og byggherrer: 6 råd kan forhindre dyre feiltrinn når grunnen svikter
Flere norske bruprosjekter
Selv om bærekonstruksjonen i utgangspunktet ble konstruert til E16-prosjektet, er den allerede planlagt i bruprosjekter andre steder i landet.
Den er allerede i bruk til byggingen av Seutbrua i Fredrikstad og Hjøllo bru på Odda.
Hernes forteller at løsningen egner seg svært godt i norske forhold.
– Altså på steder med dårlige grunnforhold og fare for flom, sier han.
For tiden jobber han og kollegene med å videreutvikle den, så den på sikt kan benyttes også til lengre bruer enn de med under 20 meter spenn.
– Ja, vi ser på en løsning for å kunne utvide bruken til opp til 25 meters spenn. Det mener vi vil dekke mange behov i det norske anleggsmarkedet, sier han.
- (For abonnenter) Smarthusguide: Dette må du vite for å få alt i smarthuset til å snakke sammen
