Når den nye direktøren tiltrer 1. oktober, ligger det flere rapporter og venter på henne. En av dem inneholder resultatene av en omfattende, ekstern granskning. Revisjonsfirmaet Deloitte har gjennomgått hele 500 leilighetskjøp foretatt av Boligbygg de senere årene, oppkjøp til en samlet verdi av 1,4 milliarder kroner. Etter hvert vil det også foreligge en rapport fra Kommunerevisjonen. Parallelt med dette jobber Økokrim med sin etterforskning.
Størst interesse knytter det seg til de 54 leilighetene som ble kjøpt gjennom den svenske snekkeren Carl Thomas Andersson og den norske investoren Øyvind Hornnæss, som finansierte en del av Anderssons kjøp. Det er dette den såkalte boligkjøpsskandalen handler om.
Både Andersson og Hornnæss har en lang konkurshistorie bak seg, og det var disse kjøpene som til slutt førte til at hele styret i Boligbygg ble kastet i fjor høst, og at mannen som kastet dem, byråd Geir Lippestad, etter hvert ikke så annen utvei enn å trekke seg selv. Det samme gjorde daværende Boligbygg-direktør Jon Carlsen.
Full granskning
Ifølge Dagens Næringsliv, som avslørte jukset, betalte kommunen 240 millioner kroner for de 54 leilighetene. 60 av disse millionene skal ha havnet i de to konkursgjengangernes lommer. Alle kjøpene ble foretatt av Boligbyggs kjøpsteam, som besto av tre medarbeidere og en innleid konsulent. Det er den innleide konsulenten som nå er siktet av Økokrim. Vedkommende hadde hovedansvar for å kjøpe hele bygårder for Boligbygg, men flere i kjøpsteamet var involvert i kjøp av boliger fra Andersson.
Andersson, Hornnæss og den ikke navngitte konsulenten ble følgelig satt under etterforskning av Økokrim, hvorpå de etter kort tid ble siktet for grov korrupsjon. I samme periode tok Finanstilsynet for seg to advokater som hadde bistått med oppgjørene. Dokumentasjonen av milliontransaksjonene skal ha vært svært mangelfull.
Eier 11.000 boliger
Siden denne saken ble rullet opp i fjor høst, har Boligbygg fått nytt styre og ny styreleder i eiendomsadvokat Stig Bech. Da administrerende direktør Jon Carlsen gikk på dagen 20. desember i fjor, ble Øivind Christoffersen innsatt i toppstillingen på midlertidig basis. 68-åringen sto ikke på søkerlisten da Oslo kommune søkte etter en administrerende direktør i fast stilling. Det gjorde derimot 20 andre godt voksne menn fra Østlandet. Pluss én kvinne. Hvor hun kom fra, gikk ikke fram av søkerlisten. Hun var én av tre søkere hvis navn, alder, stilling og bosted var unntatt offentlighet.
Nå vet vi imidlertid hvem hun er. Hun er fra Narvik, har studert medievitenskap og strategisk ledelse i Bergen og har tilbrakt de fleste av sine 50 år i Oslo, hvor hun for tiden er – trekk pusten – stabsdirektør for virksomhetsstyring og økonomi i Forsvarsbygg.
Det er i denne organisasjonens lokaler vi møter henne seks dager etter at hun fikk vite at hun var førstevalget på Boligbyggs søkerliste. Nå har hun takket ja til å bli administrerende direktør for et foretak som ligger med brukket rygg. Etter boligkjøpsskandalen i fjor er alle nye oppkjøp satt på vent i det tidligere så ekspansive foretaket, som forvalter og leier ut cirka 11.000 kommunale boliger i Oslo. Til sammen er det cirka 25.000 personer som leier bolig av Boligbygg.
– Det er en hel norsk by, det, fastslår Marit Jakobsen Leganger i et av Forsvarsbyggs mange møterom. – En ikke så liten en, heller, tilføyer hun med andakt på sitt avslepne nordnorsk. Så skifter hun takt og lener seg fram.
– Jeg motiveres av å jobbe med noe som betyr mer enn et resultat på en bunnlinje, erklærer hun offensivt, som om hun er midt i et nytt jobbintervju med Stig Bech og co.
– I Forsvarsbygg sier vi at vi bygger forsvarsevne. I Boligbygg handler det om noe så basalt som å skaffe folk et hjem. Selve grunnpilaren i livet. Det er dette som er samfunnsoppdraget vårt, og det føles meningsfullt, forsikrer Leganger, som selv er bosatt i en villa på Nordstrand.
Solgte marinebase til høystbydende
I Boligbyggs utlysning av direktørstillingen lover de «en spennende stilling i et selskap med stort potensial». Marit Leganger har kanskje en formening om hva hun går til ettersom hun har vært ansatt i Oslo kommune tidligere. Først som informasjonsrådgiver ved byrådslederens kontor, siden som markeds- og kommunikasjonsdirektør i Boligbyggs tre første år. Ideen med Boligbygg, som tidligere gikk under navnet Boligbedriften, var å profesjonalisere den kommunale boligvirksomheten, med uavhengig styre og moderne selskapsstruktur.
– Det er en annen virkelighet som venter deg nå?
At et sentralt forsvarsverk, en marinebase, skulle avhendes på det åpne markedet, falt mange tungt for brystet
Marit Jakobsen Leganger
– Ja, men jeg er også en annen nå, kontrer Leganger og legger ut om givende, men til dels krevende år som sjef for blant annet Forsvarsbygg-enheten Skifte eiendom, som driver med salg, sanering og utvikling av tidligere forsvarseiendommer. Det kunne blåse på toppen, der også. Som da hun ledet miljørehabiliteringen av nasjonalparken på Hjerkinn.
– Det jeg husker best er nok likevel salget av Olavsvern. Det førte til stor medieoppmerksomhet i både inn- og utland. At et sentralt forsvarsverk, en marinebase, skulle avhendes på det åpne markedet, falt mange tungt for brystet. Og hvordan priser man en ubåt-stasjon? spør Leganger for å illustrere kompleksiteten i prosjektet.
For ordens skyld kan vi nevne at Olavsvern utenfor Tromsø gikk til private investorer for 38 millioner kroner. For det beløpet fikk de en grunneiendom på tusen dekar samt en bygningsmasse på 40.000 kvadratmeter, inkludert et fjellanlegg med tørrdokk. Avstanden til hovedstadens kommunale boliger kunne knapt vært større. Men Marit Leganger insisterer på at det er flere fellestrekk mellom den gamle og den nye jobben hennes.
– I likhet med Forsvarsbygg er Boligbygg en stor byggherre. Man må forstå bransjen og kunne samarbeide med entreprenører. Begge organisasjonene skal kjøpe, bygge, drifte, vedlikeholde, selge og forvalte en stor eiendomsmasse. I min tid i Forsvarsbygg har jeg jobbet mye med salg. I Boligbygg er den viktigste oppgaven å ta vare på verdiene i de boligeiendommene kommunen eier, og sørge for gode hjem for leietakerne. I tillegg skal foretaket skaffe flere boliger, både ved å bygge selv og ved oppkjøp, forteller Leganger, som ikke er i slekt med den kjente håndballkeeperen med samme navn, for dem som måtte lure på det («det er mange som spør om det selv om jeg het Jakobsen før jeg ble gift»).
Marit Leganger forklarer hvordan Boligbyggs kjøpsoppdrag oppsto som en konsekvens av den såkalte Tøyen-avtalen. En politisk byttehandel der venstresiden gikk med på at Munchmuseet kunne flyttes fra Tøyen til Bjørvika mot at kommunen bevilget et høyt antall millioner til tiltak i den belastede bydelen, og til kjøp av kommunale boliger i andre bydeler.
Personfeil eller systemfeil?
– Men nå har alt dette gått i stå, alle kjøp er innstilt på grunn av denne skandalen …
– Ja, men det skal vi gjøre noe med. Kjøpsoppdraget vil før eller siden bli gjenopptatt, lover Leganger.
– Hvordan skal du gjenopprette tilliten til Boligbygg etter at så mange skattemillioner havnet på avveie?
– Å reetablere tillit, det er jobben jeg starter med. Tillit til folk flest, til styret, til Husbanken, til Bystyret, til bydelene, til leietakerne, til samarbeidspartnere … Det blir en stor jobb, og det vil ta tid, men jeg er klar! Vi må gjenskape stoltheten over alt det gode Boligbygg driver med. Det aller meste er utrolig bra, men så er det noe som har gått forferdelig galt. Likevel er jeg helt sikker på at foretaket vil komme styrket ut av dette.
– Hvilke virkemidler har du planer om å ta i bruk?
– Du, det er altfor tidlig å svare på. Først må jeg få alle rapportene på bordet. Foreløpig kjenner jeg bare saken fra mediene og styrets beretning. En knapp uke etter at jeg fikk stillingen, tillater jeg meg å svare at jeg ikke vet alt! sier Leganger og smiler unnskyldende før hun griper ordet igjen, fortsatt ivrig.
– Jeg er blitt fortalt at noen av rapportene også vil inneholde anbefalinger, så de må jeg jo lese nøye. Dessuten står man aldri alene som leder. Jeg kommer til å lytte mye til de ansatte, det er de som har erfaringen. Generelt kan jeg si at gode risikovurderinger vil være viktig framover.
Jeg har bedt styret i Boligbygg om å foreta en vurdering. Dersom de kommer fram til at det er et problem at jeg sitter i KLP-styret, så trekker jeg meg umiddelbart
Marit Jakobsen Leganger
– Det snakkes konsekvent om én utro tjener fra Boligbygg når boligkjøpsskandalen omtales. Det er cirka 140 ansatte i foretaket, er det fare for at det er flere som er innblandet?
– Jeg vet ikke, konstaterer Leganger. – Igjen må jeg referere til rapportene. Noe som blir viktig å avklare, er om dette kun skyldes en menneskelige feil, eller om det må gjøres noe med systemet.
Politisk uavhengig
– Hva kommer du til å savne fra jobben du har i dag?
– Reisingen. Forsvaret har jo installasjoner over hele landet. Jeg er blitt ganske god på norsk geografi i løpet av disse årene. Kollegene mine vil jeg naturligvis også savne.
– Du sitter i styret i eiendomsselskapet KLP, har du vurdert om det kan gi habilitetsutfordringer som toppsjef i Boligbygg?
– Ja, jeg har bedt styret i Boligbygg om å foreta en vurdering. Dersom de kommer fram til at det er et problem at jeg sitter i KLP-styret, så trekker jeg meg umiddelbart.
– Hva med politiske bindinger, er du medlem av et parti?
– Nei, og det har faktisk vært et poeng for meg å være politisk uavhengig. Vi skal gjøre en god jobb uansett hvem som sitter med makten i Oslo, konkluderer Leganger.
– Er den nye jobben den største utfordringen du har stått overfor i arbeidslivet?
– Det kan det fort være. Jeg er forberedt på at det kommer til å bli krevende, og at det kan dukke opp nye, ukjente problemstillinger underveis. For meg er det nok personalsaker som er verst. Ikke nødvendigvis nedbemanninger, de går det an å gjennomføre på en skikkelig måte, men fastlåste konflikter og saker hvor noen har hatt det vanskelig på grunn av jobben. Det er de tyngste. Samme hvor store eller vanskelige prosjektene er, er vi nødt til å ta vare på den enkelte, proklamerer Boligbyggs vordende toppsjef.
